Jeg er iferd med å drite meg ut!

[Gjest Gjest]

Her er saken: Vi har vært samboere lenge. Vi ønsker begge barn snart. Vi har diskutert det mange ganger når det passer beste men aldri kommet fram til noe konkret. Jeg føler jeg begynner å bli gammel og vil nå snart begynne å se for meg en plan for fremtiden. Det har han ikke så stort behov fot å ser ikke vitsen i å planlegge noe framover. Likevel ser vi for oss å kanskje begynne å prøve å få barn om ett års tid...

Problemet mitt er at jeg har sterke ønsker om å være gift når jeg får barn. For å ha de rette forholdene rundt barnet vårt. (ikke noe ønske om stort og voldsomt bryllup, bare det å være gift) Jeg har sagt dette til han at jeg ønsker å være gift når vi får barn. Han ser ikke ut til å høre noe på dette og vi snakker ikke noe om det...

Nå holder det snart på å klikke for meg, for jeg har gitt opp mange av mine forventningener for fremtiden for ting han har ønsket... Hvis vi skal prøve å få barn om et års tid begynner det jo med andre ord å haste litt å tenke på å bli gift...

Jeg har levd i et samboerskap i mange år nå uten å ha planlagt noe som helst (slik han ønsker det) men nå når jeg ønsker å planlegge ting, så får jeg ikke kontakt....

Hva skal jeg gjøre? Er jeg helt urimelig??

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg glemte å skrive hvorfor jeg holderpå å drite meg ut...

Det er jo oppe til diskusjon dette med tidspunkt og barn nå ganske ofte, så jeg er redd ting faller fra hverandre. Skal jeg gi opp mitt ønske om å bli gift før vi får barn?

Skyver jeg han vekk fra meg nå?

[Gjest Gjesta]

Kan ikke skjønne hvorfor du skulle skyve han vekk ved å si at du vil være gift før dere får barn. Å få barn er 1000 ganger mer forpliktende enn å gifte seg, og hvis det er viktig for deg skjønner jeg ikke hvorfor han kan fire på dette. Det er jo tydeligvis ikke viktig for ham å gifte seg, men hvis det er greit å få barn med deg, kan det vel ikke være så ille å gifte seg med deg heller?

Så lenge du ikke har mer urimelige ønsker enn som så, syns jeg du skal stå på det du mener og ikke gå på akkord med deg selv. Men det er min tanke om dette.

[Gjest Gjest]

Det er da "gammaldags" at man trenger å være gift før man får barn i dag da.

Ikke alle som har lyst å gifte seg.

[Gjest Gjesta]

Det er da "gammaldags" at man trenger å være gift før man får barn i dag da.

Ikke alle som har lyst å gifte seg.

←

Selvfølgelig trenger man ikke å være gift for å få barn i dag! Men TS har tydeligvis et ønske om det... Å gifte seg er for mange en formalisering av forholdet. Ikke at det gir noen garantier for at det skal holde livet ut, men mange føler likevel at det gir en ekstra trygghet i forhold til forholdet. Og for noen er den tryggheten viktig før man gir seg ikast med det å få barn sammen.

[Maxine Grey]

Kosemose, dette var klokt sagt!

Det skal liksom være så "korrekt" nå for tiden ikke å ønske å inngå forpliktende samliv.

Og hvis trådstarter mener at dette er riktig for seg, må hun stå på det.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg er ikke gammeldags og er ingen bridezilla (eller hvordan det skrive) Jeg har bare et ønske om at når et barn kommer til verden så skal alt være i orden i forhold til papirer og arv og den slags. Det skal være en slags trygghet rundt det hele. Vi er en familie...

Jeg vet at mange får barn uten å være gift og det kan nok være det rette for mange. Men jeg har da et ønske om å være gift (jeg trenger ikke å være det, som en gjest skrev, men jeg har et ønske)

Som Kosemose skrev så ønsker jeg å formalisere forholdet.

Men jeg vet ikke lenger hva jeg bør gjøre...Jeg tør nesten ikke ta opp dette med å gifte seg med samboeren min lenger, for det virker ikke som om han vil snakke om det.

Det blir mye grubling om dette for tiden og det sliter på meg..

[Maxine Grey]

Du vet:

Du må selv finne ut hvor viktig dette er for deg.

Poenget er:

Hvis dette er viktig skal du huske at å kompromisse hele tiden

utsletter din egen identitet i det lange løp.

Det kan faktisk hende at du må velge.

Du må komme fram til en selverkjennelse som er DIN.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg klarte å drite meg ut...

Nå er drømmen om å gifte seg uaktuell. Vi har ødelagt alt med en krangel om dette...

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.... Skal jeg bli, skal jeg dra...

[Gjest Gjest]

Helt ærlig, så tror jeg faktisk at du vil oppnå noe bedre ved å dra, og du heller kan finne en mann som faktisk har lyst å gifte seg med deg etterhvert, og få barn sammen med det...

Dere to har to vidt forskjellige syn på saker og ting, og du ønsker å gifte deg med din utkårede - når han da IKKE vil det, må du enten kompromisse med deg selv og gi avkall på det, eller du må ta avgjørelsen hans til etteretning og avslutte forholdet.

Det var beklagelig å høre at det gikk slik, men du har hvertfall tatt oppgjøret som måtte komme, og funnet ut hvordan fremtiden så ut for dere....

[La Guapa]

Hei.

Synes du tenker helt rett jeg.

For meg var det ikke noe alternativ å planlegge et barn med en som ikke kunne inngå den lille forpliktelsen det er å love meg troskap!

Å sette et barn til verden er den største forpliktelsen en kan inngå, da blir det å sett en ring på fingeren bare peanuts i forhold.

For oss var det å få et barn 9 mnd etter bryllupet en flott start på et flott ekteskap.

For meg var dette viktig og for mannen min også.

Dette også fordi han som far stiller mye sterkere nå når vi er gift om noe skulle skje meg og han ble alene med barna.

Min mann har barn fra før....så det i seg selv var ingen "sikkerhet" for meg om at jeg var kvinnen i hans liv.

Det hadde han jo gjort fra før....

Jeg følte at han virkelig satset på meg og vårt forhold da han satte ringen på fingeren min.

For meg var det en selvfølge.

Lykke til....og stå på det du tror på!

[Gjest Gjest]

Slike ting (OM man ønsker å gifte seg, om man VIL ha barn osv) bør man ha klarhet i en stund på forhånd.

[Gjest Gjest]

Ofte er det underliggende følelser vi ikke forstår først etter en forandring har kommet som ligger bak slike krangler. Det kan hende du har følt deg oversett eller ikke respektert på forskjellige måter i dette forholdet, og at alt ble kanalisert ut i diskusjonen omkring barn og giftermål. At det ble et trygt emne for dere begge å vise deres usikkerhet omkring fremtiden. Det er liksom "legitimt" å bryte over en slik diskusjon, emnet er sterkt nok til at venner og familie vil forstå at dere går ifra hverandre. Det er "lov" på en annen måte enn å mumle at dere ikke passet helt sammen...

Dette er livet ditt, og din drøm, og dine behov. Er han ikke med på det, så lover jeg deg at det finnes andre som er det.

Har vondt av deg som opplever dette nå, men du virker som ei som klarer seg bra!

[Gjest *Snart medlem*]

Nå vet jo ikke vi bakgrunnen for hvorfor han sier ja til å få barn, men nei til å gifte seg. Hvis han har forpliktelsesangst, ville jeg vurdert om forholdet var liv laga. Men hvis det handler om andre ting (han er redd det blir stress, det kommer til å koste mye, e.l.) ville jeg lagt gifteplanene på hyllen til etter barnet var født.

Det har jo ikke så mye å si for barnet om man gifter seg før det ble født, eller når det er 1-2 år gammelt.

[Eve Luna]

Jeg har vært i akkuratt samme situasjonen som trådstarter. Samboer vill ha barn, men jeg ønsket å være gift først. Og vi hadde en diskusjon om dette. For meg betyr ekteskap en forpliktelse for livet. Det betyr at han elsker meg og vil være med meg gjennom tykt og tynt hele livet. Det betyr at han har erklært til meg og hele verden at det er kun meg som gjelder. For ham betydde alle disse tingene det samme hvis vi fikk barn sammen. Det betydde at han vil dele livet sitt med meg og vårt barn og ingen andre. Så vi har liksom snakket forbi hverandre egentlig.

Jeg tror det kan være tilfelle i trådstartens tilfelle også. Det er vel hva disse tingene representerer som er viktige og ikke selve bryllupet. Spør ham hvorfor han ikke vil gifte seg og spør ham hva detn representerer for forholdet at dere får barn sammen før dere gifter dere.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Han sier han elsker meg over alt og at det er meg han vil ha. Han ser for seg oss sammen resten av livet og han ønsker barn med meg... Men...han ønsker ikke å gifte seg tror han. Han sier han ikke liker oppmerksomheten rundt seg selv/oss. Dette er vel egentlig den eneste grunnen jeg har fått...

Jeg elsker han og ønsker jo å være med han resten av livet....Men, jeg føler dette opptar mye av tankene mine. Kan jeg leve resten av livet som samboere? Ønsker jeg dette? Jeg vet ikke

Hva skal jeg gjøre? Jeg tror ikke det er aktuelt å gå fra han... Av og til kjenner jeg jeg blir fryktelig skuffet og føler meg ikke ønsket. Nå er bare tankene mine ett rot!

Del gjerne mer av deres tanker

[Gjest Anki]

Kan ikke forstå hvorfor han ikke vil gifte seg, fordi det er så forpliktende, men samtidig gjerne vil ha barn? :klø:

Det er da vel så forpliktenda å få barn?? Kanskje du skulle fri til ham?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Det er ikke fordi det er forpliktende han ikke vil gifte seg. Som sagt, så er det fordi han ikke ønsker så mye fokus rundt seg selv/oss.

Han ønsker å være med meg resten av livet, det har ikke noe med forpliktelse å gjøre sier han.

[Gjest Gjest]

her har vi mye å henge oss opp i ser jeg.