Sjelevenner

[Gjest Gjest]

Har du en sjelevenn? Og om du mener du har det, hvordan vet du det? Hva menes med sjelevenn egentlig? Har det skjedd noe uforklarlig mellom dere? En liten hjelper som bare pluttselig dukket opp når du trengte det?

[Gjest Lanyah]

En sjelevenn for meg, er en person som har veldig mangen likheter med deg selv. Jeg har en venninne som jeg ble kjent med, etterhvert oppdaget vi at mødrene våres jobbet med det samme, minstebroren vår het det samme, kattene våres het det samme, vi gjør samme "feil" tingene. Tenker likt, liksom... "Åh, det skulle jeg akkurat til å si...!", sånne ting gjør at en blir sjelevenner for meg!

[Gjest gjest1]

En sjelevenn for meg er også en jeg har ekstremt mye til felles med, nesten skremmende mye.

Det finnes en slik person i min krets, men vi står ikke hverandre såpass nærme at ordet "sjelevenn" er dekkende.

[Gjest Lanyah]

Glemte å si;

For meg trenger ikke en sjelevenn, være "bestevennen" min.

[Gjest gjest1]

En sjelevenn er for meg en som forstår deg. En en har en slags dypere forbindelse med.

Jeg har ingen sjelevenn. Men jeg har truffet noen mennesker jeg har følt at jeg hadde umiddelbar god kjemi med. Lite er så fint som det.

Endret 12. august 2006 av Sukkerert

[Knurr]

Scrollet først forbi denne tråden, for jeg kom ikke på noen i farta. Men så måtte jeg tenkte litt på hva en sjelevenn egentlig er. For meg betyr det en person man har en slags dypere forbindelse med. Og da gikk det opp for meg hvem det er: mammaen min! Det er selvsagt litt merkelig, men vi har den forbindelsen, de tingene felles, på alle "nivåer", som jeg mener går inn under begrepet sjelevenn.

[Gjest PinkSapphire]

En sjelevenn er for meg er en man har et uforklarlig sterkt og dypt bånd med. Kommunikasjon hvor ord ofte ikke behøves fordi en helt spesiell samhørighet er der som man ikke har med noen annen. En person man føler man har kjent bestandig. Og vissheten om at dette båndet er der alltid. Jeg har en og jeg vet at jeg er heldig. Unner alle å ha en.

[Gjest Gjest]

jeg har en sjelevenn, en som jeg ikke trenger å ha noe særlig kontakt med, men han ringer den dagen jeg er litt deppa bare for han følte at no trengte jeg det. Når jeg føler at nå har jeg fått en mld fra han og går får å finne tlf når jeg tar den opp så kommer det inn en mld fra han. Vi har alltid vært slik med hverandre, har alltid på følelsen det den andre gjør/tenker. Mest morro er det når vi skriver samme mld til hverandre på samme tidspunkt, er da vi ler og kaller hverandre for sjelevenner eller som dere andre og kaller det bestevenner

[Gjest Ikke innlogget for øyeblikket]

jeg har en sjelevenn, en som jeg ikke trenger å ha noe særlig kontakt med, men han ringer den dagen jeg er litt deppa bare for han følte at no trengte jeg det. Når jeg føler at nå har jeg fått en mld fra han og går får å finne tlf når jeg tar den opp så kommer det inn en mld fra han. Vi har alltid vært slik med hverandre, har alltid på følelsen det den andre gjør/tenker. Mest morro er det når vi skriver samme mld til hverandre på samme tidspunkt, er da vi ler og kaller hverandre for sjelevenner eller som dere andre og kaller det bestevenner

←

Det var jo nesten telepatisk!

[Rannva]

En sjelevenn er for meg er en man har et uforklarlig sterkt og dypt bånd med. Kommunikasjon hvor ord ofte ikke behøves fordi en helt spesiell samhørighet er der som man ikke har med noen annen. En person man føler man har kjent bestandig. Og vissheten om at dette båndet er der alltid. Jeg har en og jeg vet at jeg er heldig. Unner alle å ha en.

←

Signerer denne.

[*melis*]

En sjelevenn er for meg en som tenker helt eller veldig likt en selv.

Jeg vet ikke om jeg har noen sjelevenn, men det er en fyr fra hjemstedet mitt som jeg har en litt spesiell forbindelse med. Kjenner ham ikke så veldig godt, men foreldrene våre er venner og jeg har alltid visst hvem han er. Det rare er at vi på mange måter har en litt anstrengt kommunikasjon når vi snakker sammen, men at jeg likevel føler at vi er på bølgelengde og at vi tenker veldig likt. Vi kan ha øyekontakt lenge uten at noen sier noe, og jeg føler mange ganger at jeg kan føle hva han tenker. Det har også hendt noen ganger at jeg har følt på meg at han er ute å kjører for så å møte på ham på veien rett etterpå. Eller at jeg har sett ut vinduet eller stått på verandaen akkurat når han har kjørt forbi (bor ved en veldig lite trafikert vei).

Men jeg vet ikke om jeg skal tro på telepati eller ikke.

[Gjest -eline-]

Vet ikke om sjelevenn er rette ordet, men jeg og kjæresten tenker svært likt og kan til tider avslutte hverandres setninger, eller en av oss sier nøyaktig det samme som den andre tenker. Synes det var småspooky i begynnelsen, men det er liksom bare oss det nå

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg liker ikke ordet "sjelevenn", fordi det antyder et nærmest overnaturlig, psykisk og telepatisk bånd mellom personer.

Når det er sagt har jeg det samme forholdet til min samboer som mange av dere over beskriver som et "sjelevenn"-forhold. Min samboer og jeg har mange felles interesser, likt syn på ting, samme måte å tenke på, forstår hverandre og respekterer hverandre.

[Gjest gjesta]

Nææ, jeg har ikke engang en venn.

[Gjest Anki]

En sjelevenn er for meg er en man har et uforklarlig sterkt og dypt bånd med. Kommunikasjon hvor ord ofte ikke behøves fordi en helt spesiell samhørighet er der som man ikke har med noen annen. En person man føler man har kjent bestandig. Og vissheten om at dette båndet er der alltid. Jeg har en og jeg vet at jeg er heldig. Unner alle å ha en.

←

Enig i dette. Har vært så heldig å ha to stk som faller inn i denne kategorien.