Knurr Skrevet 12. august 2006 #1 Skrevet 12. august 2006 Hei dere. En liiiiiten situasjon jeg nettopp kom på at jeg var i. I forbindelse med flytting og frem og tilbake for noen år siden, arvet jeg en spisestue. Altså bord med seks stoler. Men jeg og eksen hadde ikke plass til dette hjemme, og fikk låne en kjellerbod hos pappaen hans for å oppbevare den. Nå kom jeg plutselig på at jeg ville ha den, eller rettere sagt at mamma ville ha den. Men eksen og jeg, vi slo opp for to år siden og han tåler ikke trynet på meg. Overhodet. Vi kommuniserer ikke i det hele tatt, og jeg vil egentlig holde det sånn... Jeg vet ikke om møblene fortsatt står der, men i alle tilfelle har jeg tre muligheter (sånn jeg ser det): 1. Ringe faren hans direkte og spørre - selv om jeg ikke vet noe om hvordan det blir mottat. Eksen kommer til å bli SUR når han finner det ut. 2. Krype til korset og ringe eksen for info + tillatelse til å ringe faren hans, bare for å unngå den konflikten. 3. Være skikkelig feig og ringe en felles venn av oss for å få ordnet det. Eller bare glemme hele 30 000kr-spisestua. Skal sies at min stefar har sagt seg villig til å dra og hente det, så jeg trenger ikke møte noen av dem. Gruble, gruble, gruble. Noen som har noen kloke forslag?
Lucky? Skrevet 12. august 2006 #2 Skrevet 12. august 2006 Ring faren hans dirkete å spør om spisestua står der ennå, hvis han gjør det så sender du stefaren din å henter den
Gjest *kosejoker* Skrevet 12. august 2006 #3 Skrevet 12. august 2006 Jeg hadde vel nesten ansett den spisestua som tapt. Men når det er sagt, kanskje du skal ringe faren. Jeg hadde ikke ringt eksen i allefall, hvis han er sånn som du sier.
Knurr Skrevet 12. august 2006 Forfatter #4 Skrevet 12. august 2006 Huff. Ja. Jeg burde vel det... og de snakker ikke så mye sammen at det nødvendigvis vil gå videre til eksen. Har faktisk telefonnummeret her også, takket være gulesider. Men jeg vil ikke...
Gjest *kosejoker* Skrevet 12. august 2006 #5 Skrevet 12. august 2006 Gjør det du - så er du ferdig med det.
Gjest Gjest Skrevet 12. august 2006 #6 Skrevet 12. august 2006 Ærlig talt, ring faren. Hvorfor bryr du deg om eksen din blir sur? Han er vel fientlig innstilt til deg (av div grunner) fra før uansett. Drit i han! det blir litt for dumt om du skal avskrive spisestua for det. Og hvis den fortsatt står der, tror du ikke faren hans ville bli glad over å bli kvitt den? Kom igjen! Enkelte ting føles veldig ubehagelig, men det må gjøres. Hilsen ei som nylig hentet siste pappkasser hos eks fra 3 år tilbake...
Knurr Skrevet 12. august 2006 Forfatter #7 Skrevet 12. august 2006 Prøvde å ringe faren nå, men han tar jo ikke telefonen. Bissi mann dette, ser dere. Skal prøve igjen senere. Tusen takk for svar ihvertfall - og gjest, du har definitivt et poeng. Det kan ikke bli verre enn det er.
Gjest meg over Skrevet 12. august 2006 #8 Skrevet 12. august 2006 Og så tar du med en flaske vin eller kake eller (under tvil) en blomst og takker svigerfar for at han gadd oppbevare spisestuen for deg. Jeg synes du bør være med og hente. Når dere er to tar det null komma null å få ut møblene og kjøre vekk. Du vil være fornøyd med deg selv når det er gjort.
Gjest Gjesta Skrevet 12. august 2006 #9 Skrevet 12. august 2006 Klart du må ringe! Spisestuen er jo din. Du kan jo sende en sms til eksen og si "hei, ringer faren din for å avtale henting av spisestue".
Gjest Gjest Skrevet 12. august 2006 #10 Skrevet 12. august 2006 Jeg ville prøvd å gjøre det utenom å snakke med eksen, bare med faren. saken er jo grei hvis han vet at den er din iallefall. Synes ikke eksen din eller nye dama har noen grunn til å bli sure i det hele tatt.
Gjest Gjest Skrevet 12. august 2006 #11 Skrevet 12. august 2006 Uff,tenk om den ikke står der lenger da??
Knurr Skrevet 12. august 2006 Forfatter #12 Skrevet 12. august 2006 Nå har jeg i hvertfall funnet ut hvorfor telefonnummeret på gulesider ikke funker: han har byttet, men ikke registrert det. Fikk det nye nummeret, der møtte jeg telefonsvarer... skal prøve igjen i kveld. Kanskje han ikke er så opptatt på en lørdagskveld. Huff. Jeg håper den står der fortsatt. Mamma ville så gjerne ha den (i familien i det minste), den er arvet etter hennes mor... så jeg krysser fingrene. Burde gå bra. Eksen driter jeg litt i akkurat nå. Tusen takk for støtten allesammen
Gjest *kosejoker* Skrevet 12. august 2006 #14 Skrevet 12. august 2006 Lykke til, dette ordner seg vettu!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå