Tantesladder

[Gjest gjest1]

Jeg må bare få ut litt frustrasjon. Jeg trenger ikke gå i detaljer, men i påsken skjedde det noe mellom meg og min kamerat som var litt kjipt for meg. Tanten min kom også på besøk på den tiden, og jeg ba moren min være så snill å fortelle henne at jeg ikke ville snakke om den saken, og kom til å bli ganske avvisende.

Virker kanskje feigt å be mamma gjøre noe sånt, men tanta mi er helt koko når det kommer til tilsnakk. Alt er en lek og allsang rundt pianoet, men så snart noen sier ifra at en ikke setter pris på sånt, tenner hun på alle plugger og får gjerne mamma med seg på sin side.

Så jeg sa til mamma "Si at hun ikke skal nevne **** til meg", for jeg vet av erfaring at hun graver og spør, uansett hvor upassende spørsmålene hennes er.

Meg og kameraten min har nå ordnet opp i problemene våre for lengst. Tanta mi kom på besøk i går igjen, og det første hun sier er ikke "hei", det er "Hvorfor skulle jeg ikke prate om ***? Hvordan går det med dere nå? Er dere på talefot, er dere kjærester, eller har han funnet en kjæreste? Hva skjer?" Jeg sa det gikk greit, hvorpå hun fortsetter å grave. "Er dere fysiske venner igjen nå, eller bare vanlige venner?"

Jeg ble helt satt ut. Det var dette jeg betrodde meg til moren min en morgen ting ikke gikk så bra, og hun er kristen og konservativ, så det var vanskelig å fortelle at jeg og kompisen har sex uten å engang være kjærester, og at det da var slutt.

Og hva skjer? Hun sier det med nøyaktig de ordene til min tante! Tanta mi bor oppi oslo, og jeg skjønner ikke hva i heiteste helvete hun skal ha med mitt sexliv å gjøre? Og hvorfor hun egler seg innpå og sier ***** er sånn og sånn, og det liker vi!

Jeg spurte min mor i sta hva i alle dager dette her var for noe, og hvorfor hun hadde sagt alt dette til tanta mi. "Det var fordi hun måtte vite grunnen til at hun ikke skulle ta opp *****"

Det er kanskje urimelig av meg å ha totalforbud å snakke om noen, men det var ikke lenge siden det hadde skjedd da, og jeg begynte å grine bare jeg tenkte på det. Her var det bare snakk om å ta hensyn.

I går måtte jeg bli kjørt til bussen, da de ikke gikk her jeg bor. Hvem kjørte meg? Onkel. Like gravete som min tante, og utnyttet kjøreturen til å grave i privatlivet mitt. Har du mange gode venner? Hva heter de? Drikker de masse?

Jeg føler meg helt overkjørt her. De løper opp og ned trappene her, og jeg tør ikke gå ut av rommet mitt engang uten å måtte komme i enda en samtale.

Jeg er jo glad i familien min, det er ikke det, men jeg føler meg ganske sveket her jeg sitter. Jeg kan jo ikke prate med dem om noe uten at de går i månedesvis og husker det og sier upassende ting om meg foran resten av familien.

Bør jeg ta det opp med henne, slik jeg har gjort før og blitt skjelt ut etter noter selv om jeg tok det rolig og høflig opp, eller bare rømme huset for helgen?

Og er det ikke ganske respektløst å bruke begge navnene mine når jeg har sagt at jeg foretrekker kun fornavnet mitt, og virkelig ikke takler lyden av begge?

Jeg tror jeg er litt overfølsom her, men jeg har sagt fra så mange ganger, og da ender det opp med at hun lager en scene, setter seg ut i bilen og kjører en tur.

[Gjest gjest1]

Alt er bare en fasade her nå! Ingen gidder å høre på meg, min mor later som hun aldri har hørt noe om dette, fordi her skal ingen krangle eller konfronteres når det er besøk her, for all del! "Jeg husker ikke jeg har sagt noe slikt jeg". Ja, for hvem andre går jeg og forteller sånt til som har kontakt med tanta mi?

Jeg eksploderer snart!!

[Gjest Gjest]

En stor til deg !!!

[Gjest gjest1]

Tusen takk

Jeg er redd for å stå fram som en ekkel drittunge av en niese, men dette har jeg nå holdt ut med i 20 år. Hun vet hva hun skal rippe opp i, og stopper aldri.

Som den gangen jeg mistet kontakten med venninna mi (seroxata her inne). Hun spurte om hva hun gjorde for tiden. Jeg vet ikke. Går hun på jobb eller skole? Jeg vet ikke, jeg orker ikke prate om det. Ja, har hun kjæreste da? Jeg vet ikke, vi har ikke snakket sammen på måneder. Ja, hva vil hun gjøre når hun blir eldre da?

Jeg skulle ønske jeg kunne reist meg og gått da, men hun kjørte meg til byen den morgenen. (jeg pleier å ta buss til skolen, men hun ville kjøre meg slik at hun kunne få tak i siste sladder).

[Gjest *kosejoker*]

Drittkjerring. Unnskyld meg, men det var da fælt så respektløse en stakkars familie kan være da!

Jeg hadde rømt huset jeg, og fortalt de grunnen til at jeg gikk, så kunne de sitte der og snakke dritt!

[Gjest Gjesta]

Kjenner på en måte igjen problemstillingen. Noen mennesker har absolutt INGEN sperrer på hva de syns de kan grave og spørre om. Lenge gikk jeg i den fella at jeg ble satt ut og overrumplet og irritert på meg selv fordi jeg svarte sannferdig på alle spørsmål selv om jeg ikke hadde lyst til å fortelle.

Nå har jeg lært meg til å løse sånne situasjoner med å se vedkommende inn i øynene og svare demonstrativt ting som "mulig det" "ikke vet jeg" ol. Det virker sikkert frekt og avvisende, men for min del virker det frekt og grenseoverskridende å pumpe andre for personlige ting.

Så et intervju med kristian Valen hos Skavlan. Det var ganske snedig, han hadde en teknikk som besto i å begynne å fortelle om en eller annen speidertur han var med på som liten. Hver eneste gang Skavlan begynte å si ting som "jaa, så er det sant at du var på fest med Tyra Banks da?" svarte han ting som: "På den speiderturen lærte vi å knyte båtmannsknopp og bla bla bla" Syns det var flott jeg!

[Gjest gjest1]

Jeg skal stikke, så snart jeg får svar av han jeg skal til (ja, de vet jeg skal sikkert bort dit og drive hor). Han sover. Og sånt gjør meg bare stressa, fordi jeg vil helst bare ut vekk herfra. Er det ikke noe sånt de sier, som at det er lov å ikke like familie så lenge man er glad i dem?

Hun savner visst at jeg var liten og, ser det ut til. "Skal lille towelie ha en kjeks?" Jeg føler meg ydmyket og dum i nærheten av henne, og skjønner ikke at hun ikke ser det selv.

Samtidig får jeg så dårlig samvittihet, fordi hun tydeligvis ikke ser lengre enn nesa si, og jeg sitter og er så fly forbanna. Og at jeg i sta spurte moren min (hun kom opp her mens de andre var nede) hva hun mente med å legge ut om privatlivet mitt på den måten. Først sier hun at det var for å advare tanta mi, og deretter husker hun det ikke? Jeg er veldig glad i moren min, men nå må jeg si hun oppfører seg temmelig på grensen til å være dum.

I går også. Jeg ble hentet i byen (bussproblemer igjen) av min far. Hadde tatt noen øl og gledet meg til å hjem og sove, og sitte og slappe av i bilen. Faren min er den eneste som ikke er slik en snik i denne familien, og kjempesnill som gidder å hente meg 12 i byen. Så som sagt, gledet jeg meg til å høre på musikk og sove litt i bilen.

Men den gang ei - onkelen min var og med, bare for å spørre og mase. Hele veien hjem

Vi er ikke vant med sånn hjemme, vi snakker kun om det nødvendige og ikke småpirk og detaljer. Slik vil jeg holde det også, det fungerer vedlig fint. Og her sitter de altså og legger ut og får meg til å si ting som resten av familien ikke visste.

Jeg tror jeg går på veggen snart. Kan ikke det helsikes mannfolket våkne, så jeg kan komme meg vekk?

[Gjest gjest1]

Kjenner på en måte igjen problemstillingen. Noen mennesker har absolutt INGEN sperrer på hva de syns de kan grave og spørre om. Lenge gikk jeg i den fella at jeg ble satt ut og overrumplet og irritert på meg selv fordi jeg svarte sannferdig på alle spørsmål selv om jeg ikke hadde lyst til å fortelle.

Nå har jeg lært meg til å løse sånne situasjoner med å se vedkommende inn i øynene og svare demonstrativt ting som "mulig det" "ikke vet jeg" ol. Det virker sikkert frekt og avvisende, men for min del virker det frekt og grenseoverskridende å pumpe andre for personlige ting.

Så et intervju med kristian Valen hos Skavlan. Det var ganske snedig, han hadde en teknikk som besto i å begynne å fortelle om en eller annen speidertur han var med på som liten. Hver eneste gang Skavlan begynte å si ting som "jaa, så er det sant at du var på fest med Tyra Banks da?" svarte han ting som: "På den speiderturen lærte vi å knyte båtmannsknopp og bla bla bla"    Syns det var flott jeg!

←

Jo, jeg prøver, men de blir så snurte. Og som sagt - jeg er visst den bittelille niesa deres fortsatt. Ventet på at jeg skulle dra i går og spiste foran tv. Så på Elimidate (hehe), og de snakket om pupper da. Onkelen min sier "Ka e no dette førr skit-tv? Skru det av sjø!" Jeg overså han bare da, ingen skal fortelle hva jeg skal se på på tv.

Det hadde vært mye mindre isolering fra min side, hadde de bare sluttet å være så fasade-fikserte. Som om de har pugget alt de sier fordi de vil være så idylliske som livet på larkins eller hvem nå enn som er rollemodellene deres.

"Se denne duken, towelie! Var den ikke pen vel? Det er jo 80-tallet, det liker jo du." "Den var ikke helt min stil. Liker bedre 70talls-stilen." "Nei, du liker denne. Se, du kan sy deg kjole av den." "Jo, jeg kunne sikkert ha gjort det, men den falt ikke helt i smak." "Du som er så flink til å sy! Vil du ikke sy kjole av denne? Det hadde vært så hyggelig"

Jeg prøver å svare høflig nei fler ganger uten å støte noen, men når jeg svarer høflig, fortsetter hun å mase "høflig" videre.

Hva annet kan jeg gjøre enn å gjemme meg halve oppholdet?

[Gjest Gjest som er tante til halvvoksn]

De kjenner deg nok for dårlig. Er selv tante til flere som nå begynner å bli voksne. Det kan gå litt tid mellom hver gang vi ses, og da må jeg finne noe å snakke med de om. Det blir stort sett ting som foreldrene deres har fortalt om de siden sist vi så hverandre. Hvis det er lenge siden, er jeg sikker på at det jeg prøver å snakke om kan føles uforståelig for de. Da spør jeg faktisk litt for å bli kjent "på nytt" og for å se hvor mye de har forandret seg.

Det er selvsagt grenser for hvor langt man går, jeg blander meg ikke i sexlivene deres, selv om jeg spør etter han/hun jeg sist hørte var kjærestene deres (de blir introdusert som oftest når jeg er på besøk) og om de har de bra sammen. Ellers har de aller fleste tantebarna mine god blanding av ting de driver med - kjæreste/jobb/idrett/henge med venner /samfunnogpolitikk så vi har temaer å velge mellom.

Det kan jo være en tanke for deg også - kjenner du tantene og onklene dine og vet hva de er interessert i og ønsker å snakke om. Du får komme de forkjøpet vet du, he he. Prøv å finn glede over at du har folk som bryr seg om deg :-)

[Gjest gjest1]

De kjenner deg nok for dårlig. Er selv tante til flere som nå begynner å bli voksne. Det kan gå litt tid mellom hver gang vi ses, og da må jeg finne noe å snakke med de om. Det blir stort sett ting som foreldrene deres har fortalt om de siden sist vi så hverandre. Hvis det er lenge siden, er jeg sikker på at det jeg prøver å snakke om kan føles uforståelig for de. Da spør jeg faktisk litt for å bli kjent "på nytt" og for å se hvor mye de har forandret seg.

Det er selvsagt grenser for hvor langt man går, jeg blander meg ikke i sexlivene deres, selv om jeg spør etter han/hun jeg sist hørte var kjærestene deres (de blir introdusert som oftest når jeg er på besøk) og om de har de bra sammen. Ellers har de aller fleste tantebarna mine god blanding av ting de driver med -  kjæreste/jobb/idrett/henge med venner /samfunnogpolitikk så vi har temaer å velge mellom.

Det kan jo være en tanke for deg også -  kjenner du tantene og onklene dine og vet hva de er interessert i og ønsker å snakke om. Du får komme de forkjøpet  vet du, he he. Prøv å finn glede over at du har folk som bryr seg om deg :-)

←

Jeg vet det her er lett for deg å si, da du er i samme posisjon som dem. Jeg skjønner at det ikke er lett å vite hva en skal gjøre heller, men jeg kan ikke sitte og fortelle folk jeg ikke kjenner hva som angår sexlivet mitt! Folk i familie, og rett foran min mor og min far! Det er vel ganske upassende, spør du meg. Jeg vet de bare vil være hyggelige, men det er ikke måten å gjøre det på.

Vi kan snakke om andre ting ja, men det ser ikke ut til å interessere dem en døyt. Onkelen min vil til nøds snakke om fotball - noe jeg ikke kan, og tanta mi vil snakke om kirkekor og reader's digest. Jeg kan ikke noe om noen av de tingene. Onkelen min spurte meg om jeg var på Roskilde, da. Jeg svarte at det hadde jeg hatt lyst til, men det ble ikke noe av. "Å, var det 16årsgrense?" Hmm nei, men jeg er jo 20 da, sa jeg. "Å, hadde du ikke råd? Hvorfor ikke det? Hva bruker du pengene dine på?"

Det er veldig koselig at de bryr seg, men jeg føler at hvis jeg har svart på en grei nok ting, så hiver de seg ut på dypt hav, eller hva du vil kalle det, med en gang, og det stresser meg fælt.

[Gjest tanta igjen]

Det hørtes veldig kjedelig ut, selv for meg (he he). Du får snakke minst mulig og mest om været eller noe slikt. Diskuter noe som står i avisa i dag, surf litt på nett og finn ut hva trøndere er opptatt av (adresseavisa) og snakk litt om det.. Da blir de sikkert så imponerte at de holder munn en stund...

[Gjest Gjest]

Hvis du vil at de skal slutte å spørre og grave om sexlivet ditt og andre ting du ikke synes de har noe med, så kan du svare med motspørsmål. Feks når de hadde sex sist og hvordan de har det i senga.

Da blir tanta di veldig snurt og kommer sikkert aldri til å spørre om det igjen. Snu spm og still de tilbake. Hvis ho ikke synes du har noe med hennes sexliv så vil ho skjønne at ho ikke har så mye med ditt og gjøre heller.

Kan nok tenkes at din mor vil bli litt flau da men....

[Gjest gjest1]

Snart har du flyttet ut. Da slipper du å rømme fra ditt eget hjem.

[Gjest gjest1]

Det er nå umulig. De kan komme med alle mulige morsomheter om meg og mitt liv, men så snart jeg sier noe lignende om dem, da har jeg trødd langt over grensa deres.

Nei, for dem kommer jeg alltid til å være hun som sitter ved barnebordet i familieselskap. Jeg kan bli så mye eldre jeg vil, men denne generasjonen er i deres øyne bare drittunger.

[Gjest gjest1]

Hvis du vil at de skal slutte å spørre og grave om sexlivet ditt og andre ting du ikke synes de har noe med, så kan du svare med motspørsmål. Feks når de hadde sex sist og hvordan de har det i senga. 

←

Fnis! Ja, når tanta di spør om du og kompisen fortsatt er fysiske venner, kan vel du spørre om hun og onkel fortsatt er fysisk sammen eller om det har dabbet av. Om potensen til onkel.

Du risikerer å føle deg teit, eller enda verre; å få svar. Eventuelt kan du jo spørre hvordan tante hadde følt det dersom du spurte om de fortsatt var fysiske.

Er helt enig i at det er ganske på jorde av din tante å spørre om noe slikt. Godt voksne mennesker tillater seg ofte å spørre yngre ut. Ofte blir det unaturlig å snu spørsmålet.

[Gjest gjest1]

Ganske unaturlig, ja. Det hadde vært morsomt, men jeg kunne ikke i min villeste fantasi tenkt meg å spørre om noe så frekt.

[Gjest gjest1]

Ganske unaturlig, ja. Det hadde vært morsomt, men jeg kunne ikke i min villeste fantasi tenkt meg å spørre om noe så frekt.

←

Ikke jeg heller. Men det at det blir umulig å spørre tilbake viser jo hvor på trynet spørsmålet hennes er.

[Gjest gjest1]

Jepp. Men nå kom moren min opp igjen. Jeg sa klart ifra at jeg nektet å være en del av dette tullet, og ba dem alle passe sine egne saker. Og at hun hadde sendt onkel til å kjøre meg i går, da jeg sa at jeg foretrakk at faren min gjorde det, likevel fortsatte de med fjolleriene sine og tante hopper og danser og sier det er så morro når onkel kjører.

Dette er unaturlig oppførsel, og jeg føler jeg er en idiot, slik de prater til meg.

Jeg sa klart ifra at de ikke har noe med hva slags vennskap meg og **** har og de kan bare holde sladrekjeften sin lukket.

No vart eg sinte >:--(

Og nå ser jeg også at etter den høylytte skyllebøtta, sitter min andre tante ute (de er tre søstre) og jeg kan banne på at hun forteller det videre til hun det gjelder.

Hørte hun sa "Jeg synes "towelie".. (..)" der ute på terassen nå. Dette var da ekstremt hyggelig. Han **** skal fikse en pc langt utenfor byen, så jeg kan ikke komme dit på en stund, og sitter fast her ute. Avogtil får en bare lyst å grave seg ned.

[Gjest tanta igjen]

de kjenner seg sikkert igjen sak du se...

synes forresten du bare skal besvare et spørsmål med et annet slik det foreslås ovenfor her. Du ville kanskje bli overrasket over svaret

Kos deg på rommet ditt.

[Orestes]

Familie er rare dyr. Har selv slektninger som kan spørre og grave om det mest utrolige, men jeg har alltid sluppet unne. Ifølge min mor skyldes det mitt onde øye. Jeg bare ser på dem, så holder de kjeft.