Gjest 2324 Skrevet 11. august 2006 #1 Skrevet 11. august 2006 Ser du på dere som en familie. Litt inspirert av en kommentar jeg så i en annen tråd. Jeg har en samboer, vi har ingen barn, og heller ingen planer om å få det på nåværende tidspunkt. Jeg ser på han som min nærmeste familie. Selvsagt ser jeg på mamma og pappa, bror, tantebarn, besteforeldre og slikt som familien min også. Men min nærmeste familie er for meg samboeren min. Hva med dere andre? Må det være barn inne i bildet for at noe skal gjelde som en "ekte" familie?
Gjest gjesta Skrevet 11. august 2006 #2 Skrevet 11. august 2006 Jeg ser også på min samboer som min nærmeste familie.
Gjest BagLady Skrevet 11. august 2006 #3 Skrevet 11. august 2006 Jeg og min samboer er en familie, og vi hører sammen.
Amalie_85 Skrevet 11. august 2006 #4 Skrevet 11. august 2006 Min kjæreste er deffentlig min familie. Er med på familie ting. Hans barn er og min familie. Han har en sønn. Men det er ikke på grunn av sønnen vi er en familie. Vi hadde vært det uansett.
Gjest *Snart medlem* Skrevet 11. august 2006 #5 Skrevet 11. august 2006 Nei, barn er ikke nødvendig. Jeg og samboeren liker å se på oss som en liten familie, men det hadde vært fint å få en katt inn i den familien også.
Bobeline Skrevet 11. august 2006 #6 Skrevet 11. august 2006 Jeg ser på samboere som bor sammen og lever i et parforhold som familie. Jeg mener at et par ikke trenger å være gift eller å ha barn for å bli betraktet som en familie. Når to mennesker som er glade i hverandre og bryr seg om hverandre flytter sammen, starter de en familie.
Sheba Skrevet 11. august 2006 #7 Skrevet 11. august 2006 Jeg og min kjære samboer er definitivt familie, og slik ser vi det begge to. Ja, og så er det katten da - han er også med i familien!
Gjest LilSweetie Skrevet 11. august 2006 #8 Skrevet 11. august 2006 Jeg ser ikke på meg og samboeren min som en familie...ser på oss som kjærester, ikke noe "mer". Men mener ikke at dette er den riktige definisjonen av familie. Skjønner godt at andre som er samboere ser på seg selv som en familie, og det synes jeg er veldig hyggelig
Gjest LilSweetie Skrevet 11. august 2006 #9 Skrevet 11. august 2006 Det har kanskje noe å gjøre med hvordan man har det, om man gjør "familieting"? Jeg og samboeren spiser f.eks middag sammen hjemme maks et par ganger i uken, gjør mye forskjellig hver for oss osv. Hadde vi vært mer hjemme sammen hadde jeg kanskje sett annerledes på det.
Gjest Gjesta Skrevet 11. august 2006 #10 Skrevet 11. august 2006 Min mann er absolutt min familie. Han står meg nærmere enn noen andre.
Prinsesse på erten Skrevet 11. august 2006 #11 Skrevet 11. august 2006 Mannen min er familien min. Fine mannen
ZIBRA Skrevet 11. august 2006 #12 Skrevet 11. august 2006 Jeg og samboeren min blev plutselig familie når vi fikk 2 katter i våres... Ser det ellers som familie når en får barn. vet ikke hvorfor, det bare er sånn!
Gjest Frk Åberg Skrevet 11. august 2006 #13 Skrevet 11. august 2006 Jeg har faktisk tenkt på dette i det siste. Skrev ham opp som min nærmeste pårørende i en eller annen sammenheng, og tenkte da at vi har blitt som en liten familie. Vi har også blitt en naturlig del av hverandres familier, noe som styrker dette. Før løp jeg til pappa når det var noe jeg lurte på, og det var han jeg rådføre meg med. Nå er det samboeren. Han er blitt min nærmeste.
Arkana Skrevet 11. august 2006 #14 Skrevet 11. august 2006 Jeg og samboeren min blev plutselig familie når vi fikk 2 katter i våres... Ser det ellers som familie når en får barn. vet ikke hvorfor, det bare er sånn! ← Enig med deg. Jeg synes det er rart å si "vi er en familie" når det bare er to voksne. Vi har en liten pus og følte faktisk at vi ble mer familie da vi fikk henne, hun er "barnet" vårt. For meg er familie foreldre og barn, men jeg skjønner at mange ser på familie som husstand. Det er jo uansett uvesentlig hva man kaller det, man elsker hverandre like høyt og hører like mye sammen enten man kaller det familie eller ikke.
Gjest Frk Åberg Skrevet 11. august 2006 #15 Skrevet 11. august 2006 Jeg tenker egentlig at det er en familie når man får barn, men jeg har likevel en familiefølelse for meg og samboeren. Men ville kanskje ikke tenkt om andre samboerpar uten barn at de var en familie.
Gjest Søt Skrevet 11. august 2006 #16 Skrevet 11. august 2006 Ja, kjæresten min og meg, ser på hverandre som den nærmeste familien
Gjest Cosmic Girl Skrevet 11. august 2006 #17 Skrevet 11. august 2006 Vi er en liten familie, selv om det bare er oss to. Når vi blir tre, blir det da en litt større familie
Gjest gjest1 Skrevet 11. august 2006 #18 Skrevet 11. august 2006 Jeg og samboeren min er vår egen lille familie ja
Gjest Gjest Skrevet 11. august 2006 #19 Skrevet 11. august 2006 Vi er en familie, selv om jeg er enig i at barn tradisjonelt var en del av "familien". Men har ingenting med gift/ikke gift å gjøre. Vi er en liten familie på tre, meg, min kjære og hunden vår. (Blir jo like tussete med hunden som andre er med barn, så er kanskje "barnet" vårt )
Gjest gjest1 Skrevet 11. august 2006 #20 Skrevet 11. august 2006 Selvfølgelig er jeg, samboeren og katta en liten familie! Vi er hverandres nærmeste; ikke engang mine foreldre er i nærheten av den enheten jeg og samboer har. Barn eller ikke barn; folk som bor sammen i årevis er en familie, like fullt som de som har barn.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå