Barn under studiene

[flickan]

Er det noen her som fikk barn under studietiden?

Jeg og samboeren min har veldig lyst på barn. Han har 2 år igjen, jeg har 3 år igjen av studiene. Vi vurderer å kanskje prøve litt ut på høsten neste år, etter at vi har giftet oss. Da vil han omtrent være ferdig med studiene, mens jeg vil ha ca ett år igjen når barnet evt kommer.

Jeg går et forholdsvis tungt studie (siv.ing) og lurer på om jeg er i stand til å klare begge deler.. det kan selvsagt ikke dere vite, men det hadde vært greit å høre hvilke tanker dere har om det å få barn samtidig som man har et tidkrevende studium ( eller andre ting som tar mye tid og ressurser)..

[Gjest Gjest]

Det er jo kun opp til deg. Ønsker dere barn er det klart dere får det til selv om du fortsatt studerer. Men det blir jo MYE mindre fritid på deg, pluss at starten i ny jobb etter studiene kan bli hard med en liten hjemme...

[Gjest regine]

Hvis dere vil så er det ikke noe problem!

Min erfaring er at det er enklere å kombinere studier med barn enn jobb med barn. Man har (hadde?) større frihet som student enn som arbeidstaker, og man får også helt ok støtteordninger.

Det å få barn er jo uansett en endring, enten man er i jobb eller man studerer....

[Gjest Gjest]

Jeg er student (juss) og fikk barn for et år siden. Det var ikke planlagt, men hadde jeg visst hvordan det er å ha barn og være student, kunne jeg godt ha planlagt det; det er absolutt å anbefale. Man er mye mer fleksibel som student, og jeg kunne definitivt ha gjort det om igjen. Men mye kommer nok an på hvilket studie man går på, der jeg går, er det lite obligatorisk undervisning og dermed stor frihet til å legge opp hverdagen selv.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Hvis dere vil så er det ikke noe problem!

Min erfaring er at det er enklere å kombinere studier med barn enn jobb med barn. Man har (hadde?) større frihet som student enn som arbeidstaker, og man får også helt ok støtteordninger.

Det å få barn er jo uansett en endring, enten man er i jobb eller man studerer....

←

Denne kan jeg signere på! Har fått to barn under studier, og oplever det mye vanskligere å skulle planlegge det tredje nå når jeg er ute i arbeid. Dette fordi en i mitt yrke må gå vikar i årevis før man får fast jobb..

[Gjest Gjest]

Er student selv (sykepleie) og fikk et barn etter endt 1. semester.

Det går helt greit, men må si at første året har vært tungt.

Var gravid da jeg begynte på 1. semester. Var så klar for å bli mor, at motivasjonen til skolen var liksom ikke der den burde ha vært. Kom meg greit igjennom 1. semester og så var det rett i ett års permisjon.

Var full av pågangsmot da jeg begynte på 2. semester og motivasjonen var på topp, men lenge varte det ikke...

Fikk ikke barnehageplass, dagmammaen vi fikk kunne bare ha barnet 3 dager i uken + at hun har tre barn selv som på tur og orden fikk omgangssyke, influensa, tredagersfeber, vannkopper osv, osv. Da de endelig var friske, så var det vår tur... Himmel!! Vi har slitt for at dette skal gå noenlunde rundt.

Sykepleiestudiet har også en "haug" med registreringspliktige undervisninger som ikke alltid var så lett å følge. Har hatt noen "straffe-oppgaver" kan du si...

Strøyk også til en eksamen nå i våres pga total utmattelse...

Men så fikk vi barnehageplass!! Hurra!!

Og 3. semester skal bi en fryd å begynne på! Leser til konten nå, og kjenner at i år skal alt gå så mye bedre!

milla

[flickan]

Herlig! Takk for at jeg fikk akkrat de svarene jeg håpet på..

Hadde nok sikkert villet ha like mye barn uanvhengig av svarene her, men det er litt trygghet i å høre at andre klarer det. I min vennegjeng er det nemlig ingen som har barn eller i det hele tatt kunne tenke seg det på noen år fremover.. Og de er også ganske skeptiske til mine barneplaner om et eller to år..

ikke skjønner jeg hvorfor. Jeg har inntrykk av at det egentlig "aldri" passer å få barn, og at det sikkert ikke blir enklere for dem som venter til de i stabil jobb med god økonomi..

Jeg er forresten 24 år nå, han er 26 hvis det er i det hele tatt intressant for diskusjonen..

Jeg har hvertall veldig lyst på barn nå og kan ikke vente med å sette i gang å lage neste høst.

[suzie]

Jeg fikk barn halvveis i studiene - og har veldig gode erfaringer.

To råd på vegen:

1. Ta ett års permisjon fra studiene - babytiden er vanskelig å kombinere med noen ting som helst...

2. Strukturer dagen skikkelig - min "arbeidsdag" startet kl 8, og var ferdig kl 16, uansett undervisning. Når barnet har lagt seg er man ofte helt utslitt... "arbeidsdagene" varer jo fra ungen våkner til han legger seg, fort en 12-14 timer. Og etter det var i alle fall jeg helt kjørt. Og man må jobbe jevnt hele semesteret, for det er veldig vanskelig å få til noe skikkelig "skippertak" rett før eksamen.... (Nå må det sies at jeg hadde en veldig hang til sånne skippertak før jeg fikk barn - og ikke var spesiellt strukturert...)

Men - det gikk helt fint for oss, og jeg kan absolutt anbefale det.

[Henna]

Begrensinger er noe man lager seg selv.

Er man innstilt på det så går det. Gutten min er 5 nå og jeg har studert i alle år.

Jeg for min del synes det har vært til begges fordel, jeg har hatt mer styring over min egen hverdag, og ikke minst lang sommerferie. Barnet legger seg jo også om kvelden, så har jeg hatt behov for det så har jeg kunne brukt kveldene til studier.

Litt stress har det nok blitt siste ukene før eksamen, da jeg har hatt mer behov for barnevakt og fort har blitt at barnet har fått sett mer film enn sunt er.

Men alt i alt kan jeg ikke se noen problemer med å være student. Jeg har i tillegg vært student og alenemor. Avhenger jo litt av hvordan man legger opp løpet også, og hvor mye tid man trenger til studier.

Men vil man så kan man:-)

[Gjest Gjest]

Jeg har tatt samme studie som deg, og ville aldri ha fått barn før det siste og mest interessante og viktige året av studiet. Jeg la merke til at de som hadde barn klaget veldig over hvor slitne de var, og de fikk dårligere karakterer enn de som ikke hadde barn. Klart - de mente sikkert at det var verdt det likevel, men det var IKKE lett.

[Fru Fomle]

Jeg har gjort som du Bare Bea tenker på. Vår eldste sønn ble født sommeren før jeg begynte på siste året på siv.ing. Har stort sett bare positve erfaringer med dette.

Jeg valgte å ikke ta permisjon fra studiet, men hadde kun et fag det første halvåret. For at jeg skulle få tid til å skrive oppgave våren etter måtte gutten begynne hos dagmamma 3 dager * 6 timer i uka da han var 6 mnd. Det gikk greit mens det stod på, men sånn i ettertid så er det litt sårt og tenke på at jeg overlot han til andre så tidlig. Han tok ikke skade av det, men det er et litt dårlig-mor-kompleks.

Økonomisk er det gunstig å få barn under studiet, også om du velger å ta permisjon fra studiet.

Lykke til!

Jeg har tatt samme studie som deg, og ville aldri ha fått barn før det siste og mest interessante og viktige året av studiet. Jeg la merke til at de som hadde barn klaget veldig over hvor slitne de var, og de fikk dårligere karakterer enn de som ikke hadde barn. Klart - de mente sikkert at det var verdt det likevel, men det var IKKE lett.

←

Å påstå at folk får dårligere karakterer fordi de har barn er tull!! Jeg mener at karakterene på ingeniør-studier i hovedsak skyldes:

1) Evner og anlegg innenfor analytisk tenking

2) God hukommelse

3) Hvor mye man jobber med stoffet

Selvfølgelig kan barn spille inn på hvor mye tid man har anledning til å bruke på studiet, spesielt hvis en har flere enn ett og/eller barn med spesielle behov. Men alt går dersom en er innstilt på det.

Jeg gikk ut som beste siving-student ved skolen da jeg var ferdig, barn eller ikke barn.

[Gjest Gjest]

Du har selvsagt rett i at det ikke behøver å være barna som er årsaken til de dårligere karakterene, men i noen tilfeller er det nok en medvirkende årsak. Alle situasjoner som fører til at man får mindre tid til studiet vil jo kunne ha en effekt på karakterene. Det har jo også noe å si om oppgaven er av teoretisk karakter eller om det inngår mye eksperimentelt arbeid.

Gratulerer med flott studie Fru Fomle!

Håper Bare Bea finner ut av hva som fungerer for henne! Men som sagt: JEG ville ikke planlagt å gjøre det på den måten.

[Fru Fomle]

Du har selvsagt rett i at det ikke behøver å være barna som er årsaken til de dårligere karakterene, men i noen tilfeller er det nok en medvirkende årsak. Alle situasjoner som fører til at man får mindre tid til studiet vil jo kunne ha en effekt på karakterene. Det har jo også noe å si om oppgaven er av teoretisk karakter eller om det inngår mye eksperimentelt arbeid.

Gratulerer med flott studie Fru Fomle! 

Håper Bare Bea finner ut av hva som fungerer for henne! Men som sagt: JEG ville ikke planlagt å gjøre det på den måten.

←

Enig.

Jeg hadde flaks og fikk verdens roligste baby, sånt vet en jo aldri på forhånd..

[Gjest Gjesta]

I mitt tilfelle gikk det veldig greit, selv om jeg i ettertid kan kjenne litt på at jeg ikke hadde 100% fri til å konsentrere meg om babyen det første leveåret (hadde eksamener med ammepause etc), og at jeg sikkert ville fått bedre resultater hvis jeg ventet med barn til etter studiene. Mistet også mye av student-felleskapet etter at jeg fikk barn.

Fordelene har imidlertid vært flere enn ulempene (for meg). Jeg slapp stresset med å planlegge og finne ut "når passer det å bli gravid" og jeg fikk barn mens jeg enda var i tyveårene, noe som var viktig for meg. Jeg syntes det var greit å lese/studere en del på egenhånd hjemme, og er i ettertid veldig glad for at jeg slapp å være på jobb fra "ni til fire" med ettåring i barnehage. Jeg klarte meg med korte dager hos dagmamma/barnehage et par dager i uken de første årene, noe jeg er veldig glad for. Jeg syns det er mer slitsomt å være i jobb kontra å studere og er glad jeg gjorde unna småbarnsperioden før jeg gikk ut i arbeidslivet.

Enhver må finne ut hva som passer for seg, men jeg kan ikke se at det å få barn mens man studerer er noe vanskeligere enn å få barn mens man er i jobb, heller tvertimot. Det eneste er muligens det at man har strammere økonomi og dårligere plass.

[Pauline]

Fikk også barn under studiene. Det gikk helt fint. Eneste jeg angrer litt på er at jeg ikke tok permisjon. Dette var på 80-tallet. Jenter ble opfordret til å "vise at de kunne" på guttas arena. AViser og ukeblad var fulle av jenter som tok eksamen på fødestua, sprang maraton like etter fødsel osv. Svangerskapspermisjonen for dem som var i arbeid var rundt 20 uker på den tida, men jeg opplevde at "alle" forventet at en eikke skulle være borte fra studiet mer enn den tida selve fødselen tok.

Siden når han var blitt litt større, var det veldig greit å kombinere. Som student opplevde jeg å eie tida mi i større grad enn senere i arbeidslivet.

Økonomi spiller jo også inn. Men alt ordner seg. Utfordringer er til for å overvinnes. Det blir nok utfordringer for dm som venter til etter studiene og. Jeg

har opplevd det som positivt å være ung mor,

[flickan]

Takk for flere fine svar.. Vi må nok tenke oss godt om før vi evt tar det steget. Det kan godt hende jeg tar permisjon ett år, det får vi se på.. Mannen vil komme i jobb det året da, så jeg håper økonomien ikke blir alt for trang. Uansett vil vi nok klare oss der, med litt oppsparte midler..

Jeg er innstilt på at det kommer til å bli tungt, men som flere av dere sier, det er det vel nesten uansett når man får barn. Jeg tror at hvis jeg først bestemmer meg for å få barn, er det fordi jeg tror jeg klarer begge deler..