vanskelig bryllup

[Gjest Anki]

Fatter ikke at det er mulig!!!! Så selv om du gråter, og din mann ber de SLUTTE midt i talen, så synes DE at de har rett til å bli såret?! Himmel og hav, for noen egoistiske mennesker.

Hva i all verden har hans ex og deres bryllupsplaner å gjøre i talen om bryllupet til DERE to?? Det hører bare ikke hjemme der.

At du klarer å tenke at de ikke mente noe vondt med det, tror jeg må gjøre deg til det mest storsinnede menneske på jord! Jeg hadde vært RASENDE, mildt sagt. Tror ikke jeg hadde klart å ha kontakt med de igjen nei. I hvert fall ikke på lang lang tid. Og å gå dit og mimre om bryllupet, det synes jeg ikke du skal være nødt til å pine deg gjennom for deres skyld. Din mann forstår deg nok veldig godt uansett.

Stakkars, stakkars dere, så leit at dagen deres ble ødelagt på denne måten.

[marsy]

synes bare dette var forferdelig leit

[miss77]

Åh, fytti f.... GÅR DET AN Kjenner jeg blir superfrustrert på dine vegne!!!!

Er imponert over at du i det hele tatt orker å snakke med svigerforeldrene dine etter så kort tid jeg. En STOOOOR til deg!!

[Gjest HB]

Jeg tror jammen jeg hadde nektet svigers all kontakt med min familie (mann og barn) inntil de fant ut at ALL skyld lå hos dem og at de skulle be om unnskyld. En oppriktig unnskyldning!

Du har min fulle forståelse og det er veldig synd at de ødela dagen deres! Noen burde filleriste dem!

Hilsen Lille meg

[Gjest BagLady]

Jeg hadde krevd en uforbeholden unnskyldning

[Caramba]

Huff, så leit. Skjønner jo at det var stort for svigerforeldrene dine å få barnebarn den gangen det skjedde, men det må være unødvendig å dra det ut i det uendelige. Hadde vel holdt å nevne det litt kort og greit.

Hvorfor ville de på død å liv snakke om dette? Er det noe de har brent etter å "få ut"? Synd at de velger bryllupet deres som arena for sånt. Vitner om ekstremt dårlig gangsyn.

[water1]

uff...kan ikke si annet enn at dette var forferdelig trist å høre.

[Gjest Gjest]

Det høres ut som om svigerforeldrene dine savner eksen, og er så tette i skallen at de ikke ser at de fremstår som kalde idioter i sin sønns bryllup.

Lag masse flotte barnebarn de aldri får se!!!

[Gjest Gjest]

Dette høres helt vanvittig ut! Og at din mann ba dem stoppe, du gråt, var borte en del av middagen- likevel presterer de å si at de synes din reaksjon på talen var sårende??

Jeg tror faktisk ikke de har skjønt hvor mye de såret deg, selv om det burde være åpenbart ut ifra reaksjonen. Jeg synes du skal tenke litt på at du og mannen din har begynt livet sammen, og hvordan dere takler slike situasjoner vil på en måte sette standarden for hvordan fremtiden blir. Jeg synes ikke du skal la dem slippe unna med å hevde seg såret selv, og så setter alle opp pene miner.

Jeg synes du skal få rettet opp denne bulken og ikke bare ta imot. Krev respekt fra dem. Få noen, kanskje mannen din, til å gi beskjed om at hva de gjorde var uhyrlig og ekstremt respektløst, og om du skal ha noen som helst sjanse for å tilgi dem og gå videre, så kreves en ektefølt og uforbeholden unnskyldning + at de prøver å forklare hva de egentlig tenkte da de valgte å holde en slik tale i deres bryllup. Så holder dere helt avstand til dem inntil har fått tenkt seg om og ber om unnskyldning. Jeg tror at bare slik vil du oppnå å sette deg i respekt hos dem, og slike episoder kan forhåpentligvis unngås i fremtiden, og dere kan kanskje bygge et forhold basert på gjensidig respekt.

[Gjest Gjest]

Nei, de savner ikke eksen. Barnet er et resultat av et meget kort og usæriøst forhold, og hans foreldre kjenner derfor ikke henne bortsett fra et par korte treff. Så det er ikke der problemet ligger.

Jeg vet ikke hvorfor dette var så viktig å trekke frem, moren til barnet har brukt hele barnets liv på å kontrollere kontakten med faren, for å få se han mest mulig på hennes vilkår, og han måtte gjennom rettsak for å få se barnet i det hele tatt. Nettop derfor har dette vært et utrolig vanskelig tema for oss, og grunne til at vi ikke ville dette skulle tas opp. Det er helt flott å være glad i barnebarnet sitt, men det er jo et veldig langt skritt fra det, og til å snakke om deres forhold før barnet kom.. Det ble på en måte som en forsvarstale fordi sønnen hadde fått barn før han giftet seg.. eller noe sånt. Jeg skjønner ikke årsaken egentlig.

Det burde jo ha vært veldig lett å holde en koselig tale om hvordan de setter pris på barnebarn og at hvordan vi har et flott familieforhold til tross for at ting har vært vanskelig. I stedet ble jeg såvidt nevnt i talen til slutt, etter å de hadde fortalt om detaljene under svangerskapet til min stedatter. Det ble heller ikke nevnt et ord om vanskelighetene vi gikk gjennom i forbindelse med dette forholdet, bare "positive" ting, så gjestene som ikke visste noe fra før sitter fortsatt igjen med et inntrykk av mannen min og den andre dama likevel ikke valgte å gifte seg.. (som om det noen gang var aktuelt.. etter et par one-night stands..)

Nei, dette er virkelig private ting som ikke burde bli tatt opp i et bryllup. Det ble sagt mye jeg helst ikke ville vite noe om, hvem ønsker jo å vite mye om tidligere forhold?? og særlig på den dagen..

Jeg kommer ikke til å ta opp igjen temaet med dem, det føles for vanskelig for meg, siden jeg ikke møter noe forståelse. Jeg vet ikke hvordan jeg få dette til å slutte å være vondt.

[Gjest Gjest]

Det kommer ikke til aa slutte aa gjoere vondt til du tar kontakt med det sinnet du har maa foele etter eller annet sted langt inne i deg etter en slik direkte ondsinnet oppfoersel paa en av de viktigste dagene i livet ditt. En slik tale kan umulig vaere godt ment og foer du tar et skikkelig oppgjoer med disse menneskene kommer du nok ikke til aa bli ferdig med det. De kommer til aa fortsette aa behandler deg daarlig. Uansett hvordan du snur paa det saa har de behandlet deg med null respekt og ved at du stilltiende godtar det de har gjort forteller du dem indirekte at du heller ikke har noe respekt for deg selv og at det er greit og fortsette aa traakke paa deg. Selfoelgelig moeter du ikke noe forstaaelse, da hadde de vel ikke holdt en slik tale men det hindrer da vel ikke deg i a fortelle dem hvor slemt du synes dette var? Det kan jo hende at begynner og oppfoere seg litt bedre i fremtiden. Noen ganger er det og vende det andre kinnet til aa gjoere seg selv en gigantisk bjoernetjeneste. Lykke til!

[Trampe]

Signerer siste gjest jeg. Jeg tror også at for å få ting ut, for å bli ferdig med ting må man faktisk ta det opp.

Svigerforeldrene dine trenger å bli fortalt at det de gjorde var ufattelig dumt, og at de ødela en del av bryllupsdagen deres. Om de ikke forstår det har dere ihvertfall sagt klart fra. Blir de sure så blir de sure!!

Hva sier mannen din da? Om jeg var deg ville jeg regelrett tvunget han til å ta det opp med dem. Det er hans familie, hans foreldre. Han bør faktisk forsvare sin kone og si kalrt fra til sine foreldre at det var unødvendig oppførsel som bør være en engangsforeteelse.

[iss]

Huff da! Dette må være det værste jeg har lest! Helt grusomt!

Enig med flere her inne, om at de virkelig må få høre at det de gjorde var totalt uakseptabelt! Skjønner godt at du ikke orker å ta opp dette med dem. Men hva med noen andre som kjenner dem og som ikke er redd for å si ifra??? For jeg blir nesten kvalm over å lese om hvordan de har oppført seg!

[MAcy]

På vår bryllups dag vil jeg ikke høre ett ord om min tilkommendes eks. Vi har et vanskelig forhold til henne og ho har vært helt urtolig jævelig med min tilkommende. på den store dagen vår vil jeg ikke ha hpo nevnt, men barnet min kjære har med henne kan de si noe om men ikke om henne. Den dagen i året kan folk la være å snakke om henne da ho er en ting som får oss begge i elendig humør!!!

Kan ikke fatte hva dine svigerforeldre tenkte på. De var jo totalt respektløse. Og da din mann sa slutt, hvorfor fortsatte de. Det er forskjell på å felle gledes tårer og hikste!!

[Gjest gjest4]

Jeg skal ikke forsvare dine svigerforeldre og det de gjorde. Men kan det tenkes at de har gjort seg mange tanker om alt det din sønn har vært igjennom, at de har vært fortvilet på hans vegne og at de er stolt av at han har kommet seg igjennom det hele og at de kanskje har et behov for å si det? Det var allikevel ikke riktig å si det i bryllupet, men nå er nå en gang livet slik at vi ikke forteller de vi er mest glade i, at vi faktisk er det, og at vi setter pris på de.

Å så kommer bryllupet og man skal holde tale, og så ligger denne saken veldig nært hjertet deres. Kanskje var denne talen et forsøk på å fortelle deres sønn at de er stolt av han, de har bare aldri turt /tenkt å gjøre det i en annen situasjon. Og så blir alt bare feil....

Håper i allefall at alt ordner seg for dere!

[Gjest Gjest]

Jeg har jo ikke vendt det andre kinnet til da.. Jeg og mannen min tok jo opp dette med dem et par dager etter bryllupet, og sa fra at vi var veldig leie oss for det som ble sagt..

Så det er derfor jeg ikke har lyst å ta det opp enda en gang.. da vil iallfall mannen min bli veldig såret, han ønsker jo at jeg skal ha et bra forhold til hans foreldre. Jeg angrer bare på at jeg ikke sa fra litt kraftigere når vi først snakket om det, men jeg ble jo helt satt ut når de sa at de syns min reaksjon var så sårende for dem..

Og jeg er enig med det siste innlegget, det var en slags anerkjennelse av sønnen.. men det ble jo like feil likevel.. Alle som kjenner han vet jo at han er en ansvarsfull og snill mann som selvfølgelig følger opp og elsker barnet sitt selv om moren til barnet ble gravid mot hans vilje. Det er jo ikke barnets skyld uansett hva som skjer, så jeg syns egentlig ikke det er nødvendig å ta opp disse tingene. At han er en anvarsfull far er en selvfølge, han hadde jo ikke vært mye til kar om han ikke tok ansvar.. Og, uansett hva som var motivasjonen så var det like sårende og utlverende for oss desverre

[Gjest HB]

Hvis din mann vil at du skal ha et godt forhold til sine foreldre. må han av resepkt for deg rydde opp i dette og stå på din side. Som andre har sagt lenger opp er det viktig at dette blir ryddet opp i, ellers vil det gnage på deg "for alltid".

Hilsen Lille meg

[Gjest gjest1]

Lag masse flotte barnebarn de aldri får se!!!

←

Lurt!

Huff, enkelte skjønner ikke at ikke alt dreier seg om de selv. At de ikke respekterte ditt valg i bryllupet ditt vitner om at de er idioter.

Enkelte ting snakker man bare ikke om i bryllupstaler. Håper dere klarer å legge dette bak dere, ikke noe særlig å starte livet sammen slik.

Endret 14. august 2006 av Niko

[Annie]

Tusen takk.. og ja, det er nesten for utrolig til å være sant.. Jeg trodde nesten ikke mine egne ører, og øynene mine ble større og større ettersom talen fortsatte. Jeg gråt under hele talen og helt til jeg fikk mulighet til å gå fra bordet, og gjestene måtte fullføre middagen uten bruden, da jeg måtte være litt for meg selv så jeg kom til hektene igjen, og kunne oppføre meg som vanlig mot alle etterpå.

←

HVa sa svigerforeldrene dine da du kom tilbake?

Er dypt sjokkert og syns synd på mannen din som har slike foreldre. Det er måte på hvor dum det er lov til å være!

[Gjest Blondie65]

Er veldig mange som har sagt at du eller mannen din må synge ut til svigerforeldrene dine.

Men når de kan holde en sånn tale, mene at din reaksjon er sårende, hvordan kan det da forventes at de forstår at man fremdeles er såret over det de sa?

Dagen får du ikke om igjen, ei heller anledning til å stoppe talen deres. Gjort er gjort og sagt er sagt. Mest sannsynlig har dine svigerforeldre dummet seg ut for hele slekten og halve bygden og det får jo stå for deres regning.

Det du bør gjøre er å bestemme deg for at deres taktløshet ikke skal forsure din hverdag mer. Fra i dag. Fra nå. Jo lengre du dveler over deres taktløse smakløshet, jo bitrere blir du. Er deres dumhet virkelig verdt at du kjører karusell i hodet ditt med det hver dag?

Selvsagt lærer du av hendelsen - disse er ikke til å stole på og får derfor ingen anledning til å snakke i offentligheten igjen. Med mindre de av seg selv kommer og ber om unnskyldning.

Men slutt å trykke på "replay" knappen - trykk på "delete" isteden!

Stor klem fra meg.