Gjest Gjest Skrevet 10. august 2006 #1 Skrevet 10. august 2006 Nå er jeg lykkelig gift, og alt på dagen gikk fantastisk, bortsett fra en ting.. Den ene talen var forferdelig sårende og ydmykende for både meg og brudgommen. Talen var fra mine svigerforeldre, og handlet ikke om brudeparet, men om brudgommens forhold til hans eks, som er moren til barnet hans.. Dette har vært et svært vanskelig forhold, og vi har derfor strevet mye med dette. Det var derfor forferdelig vondt å sitte å høre en tale om alt det vanskelige, som ikke hadde noe med oss å gjøre, og svært private ting ble sagt fremfor alle gjestene. Dette kommer alltid til å gjøre kjempevondt å tenke på. Hva skal vi gjøre for at dette ikke blir fokuset? Nesten alle gjestene reagerte sterkt på talen også, så det er ikke vi som overreagerer.. Vi har snakket sammen etterpå, men det som er sagt kan jo ikke bli usagt.. Jeg er så forferdelig trist for dette.
Amalie_85 Skrevet 10. august 2006 #2 Skrevet 10. august 2006 Hadde det skjedd med meg ville jeg nok ha snakka med de som holdt talen og litt på dem
nygarda Skrevet 10. august 2006 #3 Skrevet 10. august 2006 Uff, stakkars deg, det var jo lite hensynsfullt. Man kan ikke gjøre noe ovenfor den andre gjestene, men jeg ville også snakka med svigers. Man skal jo tross alt forholde seg til dem resten av livet.
Gjest Gjest Skrevet 10. august 2006 #4 Skrevet 10. august 2006 Ja, jeg vet det, og vi har snakket, jeg vil jo ha et godt forhold.. Men problemet er at jeg føler jeg ikke kan stole på dem mer, (vi hadde avtalt på forhånd at dette ikke skulle snakkes om pga de veldig vanskelige omstendighetene) og jeg er veldig veldig såret. Og så blir det jo veldig vanskelig for mannen min som både er såret selv, på mine vegne og fordi jeg er såret av hans nærmeste. Det er så trist at en så flott dag blir ødelagt av noe sånt.. jeg klarer jo å tenke på alt det flotte også, men det er ikke så flott når vi brukte bryllupsnatten på å gråte i stedet for å kose oss.. og at det gjør vondt å tenke på bryllupet. Vi må bare forsøke å fokusere på det som var bra, men det er ikke lett å bare glemme så enkelt. Jeg håper folk tenker seg alvorlig om før de sier sårende ting i taler. Jeg kommer iallfall ikke til å tillate flere taler i andre personlige anledninger når folk ikke respekterer oss mer enn det. Jeg skjønner ikke at noen kan velge å snakke om tidligere forhold i en bryllupstale, i stedet for om brudeparet.. Det er mer enn jeg kan forstå.
Gjest gjest1 Skrevet 10. august 2006 #5 Skrevet 10. august 2006 Huff, så utrolig ekkelt og leit! Hva i all verden er det svigerforeldrene får ut av å absolutt måtte snakke om noe som sårer brudeparet?
Gjest Gjest Skrevet 10. august 2006 #6 Skrevet 10. august 2006 Det var ikke sårende ment.. men det var ekstremt lite forståelsesfullt.. Hvem er det som snakker om ekser i bryllup da? Noe sånt har jeg ikke vært med på før. Kansje i en amerikansk film eller noe. Uansett om ting ikke er vondt ment må man da kunne sette seg inn i at det ikke er hyggelig for den jenta sønnen gifter seg med å høre om svangerskapet og fødselen til barnet hans med en annen, og om hvordan de bestemte seg for at de ikke skulle gifte seg osv.. i Bryllupet!!!! Jeg er ganske sint og lei ja.
Leo Skrevet 10. august 2006 #7 Skrevet 10. august 2006 Uansett omstendigheter høres dette særdeles ufint og smakløst ut! Helt utrolig at noen kan være så korttenkte! Dette må mannen din ta opp med dem og jeg synes dere fortjener en skikkelig unnskyldning!
Gjest Gjest Skrevet 10. august 2006 #8 Skrevet 10. august 2006 til deg... Skjønner godt at du er skuffet. Spesielt når dere hadde snakket om dette på forhånd. Skjønner ikke helt at de syntes dette hørte hjemme på deres dag heller... Men gjort er gjort og sagt er sagt, så du må bare prøve å gå videre. Fokusere på det positive som skjedde den dagen. Er ikke lett, men svigerforeldrene dine vil jo alltid være en del av familien deres.
Prinsesse på erten Skrevet 10. august 2006 #9 Skrevet 10. august 2006 Å fysj... Fullstendig smakløst. Jeg slutter aldri å forundre meg over hva folk kan finne på å si en bryllupstale, men dette tok kaka... Giftet meg selv for snart to uker siden og har stor forståelse for at du er fortvilet over dette. Man blir gjerne litt ekstra "følelsesmenneske" denne dagen.. Selv må jeg si meg veldig glad for talene på min dag, men vigsleren klarte å tulle seg bort i et tema jeg tydelig (trodde jeg) hadde sagt ifra var tabu. Jeg syntes det var skrekkelig.... Heldigvis oppfattet gjestene det bare som positivt. Vel..., det var iallefall det de sa. Men som de over sier: Gjort er gjort og sagt er sagt. Men jeg mener dere bør gi klar beskjed om at dere ikke likte dette til dine svigerforeldre.
Gjest Gjest Skrevet 10. august 2006 #10 Skrevet 10. august 2006 Ja, man er gjerne litt følsom, og derfor burde man iallfall va svært alvorlig det brudeparet sier fra om på forhånd. Jeg skal ha et forhold til mine svigerforeldre, heldigvis slipper du det med din vigsler iallfall. Jeg har tenkt å gjøre så godt jeg kan for min manns og barnas skyld, å skape et godt og oppriktig forhold til mine svigerforeldre. Men det er litt vanskelig når noen trakker sånn på en, og jeg har mistet all tillit, jeg kommer ikke til å være åpen og si personlige ting, og jeg føler meg utilpass i deres selskap. Jeg fikk også høre at det var sårende for dem at jeg viste at jeg ble såret.. Det var jo ikke min mening å såre dem tilbake, men jeg begynte jo å gråte og hikste, samtidig som de fortsatte talen til tross for at brudgommen ba dem stoppe under talen.. Uff, dette er ikke så lett å takle. Jeg forsøker å se det positive, og tenke på at det var godt ment, og jeg håper jeg klarer det på sikt.
flickan Skrevet 10. august 2006 #11 Skrevet 10. august 2006 Jeg fikk også høre at det var sårende for dem at jeg viste at jeg ble såret.. Det var jo ikke min mening å såre dem tilbake, men jeg begynte jo å gråte og hikste, samtidig som de fortsatte talen til tross for at brudgommen ba dem stoppe under talen.. Uff, dette er ikke så lett å takle. Jeg forsøker å se det positive, og tenke på at det var godt ment, og jeg håper jeg klarer det på sikt. hvordan i alle dager klarer de å forsvare at det var godt ment? Det høres for utrolig ut til å være sant. (uten at ejg på noen måte trekker din troverdighet i tvil) Jeg kan bare ikke tro at noen virkelig har så lite sosiale antenner at de ikke skjønner at det bærer galt av sted når bruden begynner å gråte.. Huff, jeg synes virkelig synd på deg.. En liten fra meg..
Gjest Gjest Skrevet 10. august 2006 #12 Skrevet 10. august 2006 Værste jeg har hørt! Vet ikke om jeg hadde hatt lyst til hold ekontakten etter noe sånt! de må virkelig få føle at dette går ikek ann! nei kos dere med de gode minnene, se hyggelige bilder, og prøv å glem hele greia.
Gjest Gjest Skrevet 10. august 2006 #13 Skrevet 10. august 2006 Tusen takk.. og ja, det er nesten for utrolig til å være sant.. Jeg trodde nesten ikke mine egne ører, og øynene mine ble større og større ettersom talen fortsatte. Jeg gråt under hele talen og helt til jeg fikk mulighet til å gå fra bordet, og gjestene måtte fullføre middagen uten bruden, da jeg måtte være litt for meg selv så jeg kom til hektene igjen, og kunne oppføre meg som vanlig mot alle etterpå.
Gjest Svimle Skrevet 10. august 2006 #14 Skrevet 10. august 2006 Herligheten!! Du er storsinnet som vil prøve å opprettholde et forhold til dine svigerforeldre. Hadde det vært meg så hadde jeg kuttet all kontakt, og kun latt de få ha kontakt med barn og mann. Tok forøvrig opp denne situasjonen med mannen min nå, og han hadde ikke vært i tvil et sekund: All forbindelse hadde opphørt (men så har han ikke særdeles godt forhold til foreldrene sine nå heller da..)! Er det virkelig mulig at noen kan bringe opp ekser i talen? Trodde det var slik man så på film og hørte om i vitser, jeg... TS, jeg er virkelig lei meg på dine vegne, og kan ikke forestille meg hvordan du hadde det - og har det nå.
Gjest Elfrida Skrevet 10. august 2006 #15 Skrevet 10. august 2006 Jeg var en gang i et bryllup hvor begge brudgommens foreldre holdt lange taler og presterte å ikke nevne bruden med ett ord. Men det her tar jo kaka.
Gjest *Snart medlem* Skrevet 10. august 2006 #16 Skrevet 10. august 2006 Dette synes jeg høres direkte uhørt ut - det er ikke som om det vitner om uforstand når dere faktisk hadde snakket om at dette var et ikke-tema i forkant. Trøst deg med at gjestene sannsynligvis ble like sjokkert som deg, og at dine svigerforeldre ikke står høyt i kurs blant dem.
Leo Skrevet 10. august 2006 #17 Skrevet 10. august 2006 Jeg fikk også høre at det var sårende for dem at jeg viste at jeg ble såret.. Det var jo ikke min mening å såre dem tilbake, men jeg begynte jo å gråte og hikste, samtidig som de fortsatte talen til tross for at brudgommen ba dem stoppe under talen.. ← Det er ikke mulig? Selvfølgelig ønsker du å ha et godt forhold til dem, men de burde vel være interessert i å ha et godt forhold til deg også? Det later jo til at mannen din er helt enig med deg og da risikerer de jo forholdet til sønnen også! Hvis gjestene også reagerte, ville det kanskje være en idè å be en person som begge parter kjenner og respekterer til ta det opp med dem og få dem til å forstå at dere må få en beklagelse og en uforbeholden unnskyldning!
Prinsesse på erten Skrevet 10. august 2006 #18 Skrevet 10. august 2006 Fortsattte de på tross av at brudgommen ba de stoppe? Og på tross av at du begynte å gråte? I alle dager... Jeg synes det er fantastisk at du i det hele tatt klarer å tenke at de vil deres beste. All ære til deg.
Gjest Gjest Skrevet 10. august 2006 #19 Skrevet 10. august 2006 Tusen takk.. og ja, det er nesten for utrolig til å være sant.. Jeg trodde nesten ikke mine egne ører, og øynene mine ble større og større ettersom talen fortsatte. Jeg gråt under hele talen og helt til jeg fikk mulighet til å gå fra bordet, og gjestene måtte fullføre middagen uten bruden, da jeg måtte være litt for meg selv så jeg kom til hektene igjen, og kunne oppføre meg som vanlig mot alle etterpå. ← Hvis dere hadde snakket om at dette ikke skulle nevnes - og du satt og gråt gjennom hele talen - OG din mann ba dem om å slutte, hvordan kunne de da fortsette_uten_ at det var sårende ment?! Himmelog hav!! Det er da ikke mulig at det finnes mennesker med så lav sosial inteligens?! Vet du hva; jeg forstår deg så utrolig godt! Stakkar, tenker jeg Og til mannen din også; det må være vondt å se sin kjære bli såret, og selv bli såret, av det hans nærmeste sier i bryllupstalen. Håper dere kan fokusere på det som faktisk var bra med dagen deres, og glemme dette, i allefall la det blekne så langt det er mulig. og igjen til deg milla
Gjest Gjest Skrevet 10. august 2006 #20 Skrevet 10. august 2006 Tusen takk for all forståelsen. Jeg vet jeg er veldig følsom på dette, men det er jo greit å få vite at andre skjønner at dette var vanskelig for meg og mannen min. Det beste ville være om situasjonen ikke hadde oppstått, men nå er det for sent. Jeg skulle gitt mye for å kunne klippe bort den delen av dagen vår. Nå har vi jo allerede tatt opp saken sammen, men jeg håper at noen som kjenner svigers godt også tar det opp med dem, slik de forstår det ikke bare er jeg som er overfølsom fordi det var bryllup, men at dette ikke var greit i andres øyne og ører heller. Noen unnskyldning har vi ikke fått, og kommer ikke til å få det, men vi fikk iallfall sagt til hverandre at det ikke var vondt ment.. men jeg hadde likevel håpet å få en skikkelig og oppriktig unnskyldning, uten at det var mitt initiativ. Jeg har så dårlig samvittighet for mannen min, det siste jeg vil er jo å såre han gjennom dette, det er jo ikke hans skyld. Men jeg sa også til mine egne foreldre, som heldigvis forstår oss godt, at dersom de hadde sagt noe sånt til meg eller min mann ville jeg ikke snakket med dem på veldig lenge. Men jeg vil ikke ødelegge forholdet mellom min manns familie. Men det er klart jeg ikke har like lyst å dra på besøk og mimre om bryllupet akkurat..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå