uttak av BSU konto

[lene24]

Noen som har gjort dette? har hørt av mange andre at det er veldig strenge regler på uttak. må brukes til boliglån, nedbetaling av boliglån. Vi har søkt om å få bygge et sted, og fått nei, og av den grunn fikk vi en regning på 10.000 kr som skulle betales innen 14 dager, ikke så veldig lett å få til uten å ta ut pengene på bsu ( har en del der )

Noen med kunnskap om dette som vet om det er mulig ( det er jo relatert til bolig )

[Gjest gjest1]

Du kan ihvertfall ta ut det du har satt inn i år, uansett hva det skal brukes til.

[abelille]

Det Rosin sier stemmer kun dersom du setter pengene tilbake igjen i løpet av året (i alle fall slik jeg har fått det forklart).

[lene24]

small problem- har ikke satt inn noe i år....

[abelille]

Det er litt forskjellige regler avhengig av hvilken kommune dette er. Dersom dette er en regning som du uansett må betale for et fremtidig hus du har tenkt å bygge burde det gå under det. Men det er mulig at du da heller ikke får mulighet til å spare videre, det er jeg usikker på. Dersom det ikke har noe med fremtidige boligplaner er det lite trolig at du får gjennom som "lovlig" BSU-uttak. Det vet banken eller likningskontoret mer om.

Du kan prøve å ta kontakt med firmaet som har sendt deg regning og spørre om du kan få dele det på noen måneder. De er mest interessert i å få pengene sine, så mange er villige til å la deg betale litt etterhvert. Det kan være at du må betale litt renter da, men det er det kanskje verdt?

(Jeg stusser på at du får en så høy regning når du får avslag. Er det på firmaet som skulle bygge for dere eller fra kommunen eller hva? Kunne tenke meg å bygge selv en dag, men ble litt skremt av at man plutselig kan få sånne regninger)

[Gjest Gjest]

Skal du spare videre da? Begynner du først å ta ut mister du muligheten til å fylle opp BSU. (Er jo en del skattepenger å spare...)

Du skal jo kunne bruke BSU til boligrelaterte formål herunder oppussing og lignende. Dette hørtes jo ut som et tilfelle som kunne komme under de reglene. Men hør med banken din, har hørt om folk som har samlet sammen kvitteringer for å dokumentere oppussingskostnader uten at banken har brydd seg om å kikke på dem...

[Gjest Lea]

Jeg tror kanskje at banken kan hjelpe deg med å få vridd dette over til å gå under formålet bolig. Kommer litt an på banken og kundebehandleren.

Men aller helst ville jeg forsøkt å få et eller annet kortsiktig lån i stedet for å ta av BSU-kontoen. Det er veldig gode betingelser på denne formen for sparing og det vil være mye lettere å få lån senere om du fortsatt har den.

[Bobeline]

Dette skriver skatteetaten om boligsparing for ungdom (BSU). Kommunene har forskjellig praksis på hva som er godtatt av uttak fra BSU uten å bryte avtalen som er inngått med likningsmyndighetene. Derfor må alle som skal foreta uttak av BSU-konto ringe kommunen der de er bosatt for å forhøre seg om hvilken praksis som følges i den enkelte kommune.

Boligsparing for ungdom (BSU)

Sktl. § 16-10.

FSFIN § 16-10.

Lignl § 6-6 bokstav b.

Forskrift av 5. mars 1984 nr. 1255 om plikt til å gi ytterligere opplysninger og legitimasjoner for bestemte poster i vedlegg til selvangivelsen (lignl.).

1 Nøkkeltall

– Maksimalt årlig sparebeløp er kr 15 000.

– Skattefradrag er 20 pst. av sparebeløpet.

– Samlet innbetalt sparebeløp kan ikke overstige kr 100 000.

– Aldersgrense er 33 år.

2 Generelt

2.1 Vilkår

2.1.1 Hvem kan kreve fradrag

Personlige skattytere som er skattepliktig som bosatt i Norge, kan til og med det inntektsåret de fyller 33 år, kreve fradrag i skatt etter reglene for boligsparing for ungdom (BSU). Personer som er bosatt i utlandet kan ikke kreve slikt fradrag i skatten. Dette gjelder også for slike personer som under midlertidig opphold i Norge er skattepliktig hit etter sktl. § 2-3 (1) d og § 2-3 (2), se emne «Utland - standardfradrag - 15 pst. fradrag».

2.1.2 Kontoen

Skattefradrag gis bare for innskudd på konto opprettet særskilt for boligsparing for

ungdom. Kontoen kan bare opprettes i:

– innenlandsk bank

– samvirkelag eller

– innenlandsk fast organisert spareforening eller

– tilsvarende spareinstitusjon i annen EØS-stat.

For skattytere som velger å opprette BSU-konto i annen EØS-stat gis fradrag på grunnlag av dokumentasjon fra skattyter i vedlegg til selvangivelsen. Om nærmere krav til dokumentasjonen, se nedenfor under pkt. 5 «Innberetning».

Kontoen kan bare lyde på navnet til en person. Ektefeller må i tilfelle opprette hver sin konto. Nærmere om ektefellers maksimale sparebeløp, se nedenfor under pkt. 2.3.2 «Ektefeller».

Boligsparekonto kan som hovedregel bare opprettes én gang for hver person. En

skattyter kan således ikke ha to slike kontoer eller opprette ny konto når en tidligere konto er gjort opp. Om unntak i visse tilfeller ved overføring av konto til ektefelle eller når konkursbo inndrar kontoen, se nedenfor. Det er anledning til å flytte BSU-kontoen fra en godkjent spareinnretning til en annen under forutsetning av at innskuddsbeløpet overføres direkte mellom spareinnretningene.

Skattyter kan fortsette å foreta innskudd på kontoen også etter at han har ervervet bolig, såfremt han ikke foretar noen uttak fra kontoen.

2.1.3 Frist for innskudd

For å gi rett til skattefradrag må innskudd være innbetalt på kontoen senest den

31. desember i inntektsåret. Ved opphør av skatteplikt som bosatt i Norge, må innskudd være foretatt innen tidspunktet for opphør av skatteplikt som bosatt.

2.1.4 Sperre for innskudd ved uttak fra BSU-konto

Det gis ikke fradrag i skatten for innskudd foretatt fra og med det inntektsåret skattyter tar ut fra BSU-konto:

– tidligere års foretatte innskudd og/eller

– renter påløpt til og med det år skattyter fyller 33 år.

Dette gjelder enten uttaket anvendes etter vilkårene eller uttaket er et brudd på vilkårene. Om adgang til å disponere over årets innskudd, se nedenfor under pkt. 4 «Brudd på vilkårene».

2.1.5 Sparetid

Det er ikke satt noen minste sparetid, men innskuddet må minst stå over ett årsskifte for å gi rett til skattefradrag.

2.1.6 Spareplan

Det er ikke krav om at skattyteren skal inngå avtale med spareinnretningen om en spareplan. Skattyteren kan, innenfor vilkårene, selv etter hvert velge hvor mange år han vil foreta innskudd, hvilke år han vil foreta innskudd og med hvilket beløp innenfor det årlige maksimalbeløpet.

2.2 Skattefradrag

2.2.1 Generelt

Fradrag i skatt gis med 20 pst. av sparebeløp satt inn på BSU-konto i løpet av året innenfor visse beløpsgrenser, se nedenfor under pkt. 2.3 «Maksimalt sparebeløp». Renter på Boligsparing for ungdom (BSU)

BSU-konto regnes i denne forbindelse ikke som innsatt sparebeløp. Skattefradraget rundes av nedover til nærmeste hele kronebeløp. Fradraget gis i innskuddsårets skatt på inntekt og i trygdeavgiften. Fradraget gis ikke i skatt på formue, jf. Ot.prp. nr. 35 (1990-91) pkt. 27.8.2.5.

Overstiger skattefradraget samlet skatt på inntekt og trygdeavgift for vedkommende inntektsår, er det ikke adgang til å føre det overskytende til fradrag i skatt et senere inntektsår.

2.2.2 Ektefeller

For ektefeller som lignes felles eller særskilt (ikke atskilt) gis fradrag først i skatten til den ektefelle kontoen er registrert på. Udekket fradrag overføres til fradrag i den andre ektefelles skatt. Dette gjelder selv om den andre ektefelle er 34 år eller eldre.

2.2.3 Barn og ungdom

Innskudd på BSU-konto som er registrert på barn som lignes under ett med foreldrene, gir bare rett til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt hos barnet. Om når barn lignes under ett med foreldrene og hvilke inntekter som kan lignes særskilt, se emne «Barn og ungdom».

2.3 Maksimalt sparebeløp

2.3.1 Generelt

Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige kr 15 000 i det enkelte år. Rentene inngår ikke i det årlige sparebeløp som gir rett til skattefradrag. Innbetaling under kr 15 000 et år gir ikke rett til høyere innbetaling et senere år.

Samlet innbetalt sparebeløp kan ikke overstige kr 100 000. Påløpte renter regnes ikke som innbetalt sparebeløp, slik at kontoens totale pålydende kan overstige kr 100 000. Det er ikke anledning til å sette inn penger på kontoen ut over grensebeløpene eller etter det inntektsår skattyteren fyller 33 år.

Grensebeløpene ovenfor gjelder særskilt for hver person som har opprettet konto.

Bosettelse i Norge bare en del av året fører ikke til reduksjon av grensebeløpene.

2.3.2 Ektefeller

Beløpsgrensen på kr 15 000 gjelder for hver av ektefellene, selv om de lignes felles f.eks. fordi den ene ikke har inntekt.

2.4 Skatteplikt for formue og renter

Spareinnskuddet er skattepliktig formue. Renter av spareinnskuddet er skattepliktig inntekt i det året rentene påløper.

3 Anvendelse

3.1 Generelt

Sparebeløp og renter påløpt til og med det år skattyteren fyller 33 år skal etter vilkårene brukes til erverv av, eller nedbetaling av gjeld på ny fast bolig for skattyteren. Forutsetningen er at boligen eies av skattyteren selv eller hans ektefelle og at den er ny, dvs. at den er ervervet etter at kontrakt om sparing ble inngått. Uttak kan ikke brukes i forbindelse med bolig som eies av ikke-meldepliktig samboer når skattyter ikke er eier eller blir eier av boligen helt eller delvis. Det er uten betydning hvordan boligen opprinnelig ble ervervet, enten dette har skjedd ved kjøp, gave eller arv. Se nedenfor om hvilke anvendelser av uttaket som anses som kostnader til anskaffelse av bolig.

3.2 Hva anses som «bolig»

3.2.1 Generelt

Som «bolig» anses:

– selveierbolig (enebolig, tomannsbolig, leilighet i flermannsbolig, selveierleilighet)

– andelsleilighet

– aksjeleilighet

– obligasjonsleilighet

– egen bodel i avskrivbart bygg

– våningshus på gårdsbruk.

3.2.2 Utland

Boligen behøver ikke være i Norge.

3.2.3 Garasje

Sparebeløpet kan anvendes til anskaffelse av garasje tilknyttet fast bolig som anses som ny for skattyteren, se nedenfor. Forutsetningen er at garasjen erverves til eget bruk i sammenheng med erverv av boligen.

3.3 Hva kreves for at boligen anses som fast

3.3.1 Generelt

For at boligen skal anses som fast bolig for skattyteren, kreves det i utgangspunktet at skattyteren virkelig bruker boligen som sin faste bolig etter skatteloven. Om hvor en skattyter har sitt skattemessige bosted, se emne «Bosted - skattemessig hjem». Innflytting i boligen må skje innen rimelig tid. Innflytting innen 6 måneder etter at boligen er ervervet/innflyttingsklar, vil uansett måtte anses som rimelig tid. Pendlerbolig hvor skattyteren bare har arbeidsopphold, vil ikke kunne anses som fast bolig. Det er ikke adgang til å anvende sparebeløp mv. til erverv av, eller nedbetaling av

gjeld på fritidsbolig.

3.3.2 Ikke tatt i bruk

Boligeiendom ervervet til eget bruk regnes som ny fast bolig selv om skattyter pga. sitt arbeid, helsemessige eller lignende grunner er forhindret fra å bruke boligen. Forutsetningen er at skattyter ikke kjente eller burde kjenne til brukshindringen ved ervervet av boligen. Se emne «Bolig - realisasjon av bolig og fritidseiendom» under pkt. 9.3 «Botid ved ikke-bruk for annet enn fritidseiendommer».

3.4 Hva kreves for at boligen skal anses som ny

I utgangspunktet må boligen være ervervet og tilflyttet etter at kontoen ble opprettet. Leilighet med eksklusiv bruksrett i to- eller flermannsbolig anses som ny hvis den erverves og tilflyttes etter at kontoen ble opprettet. Dette gjelder selv om man eier andre deler av to- eller flermannsboligen fra før.

Bolig som er tilflyttet før dette, men hvor eiendomsretten er ervervet etter at kontoen ble opprettet, regnes også som ny bolig. Dette vil være aktuelt

– ved kjøp av leiet bolig eller

– ved kjøp av bolig man tidligere har bodd vederlagsfritt, f.eks. barndomshjem eller

– ved omdannelse fra andels-/aksjeleilighet til eierleilighet, eller

– når en ikke-meldepliktig samboer kjøper seg inn i boligen som den annen samboer eier. Det samme gjelder for ektefeller dersom BSU-konto er opprettet før inngåelse av ekteskapet selv om ektefellene tidligere var ikke-meldepliktige samboere.

Som erverv av ny fast bolig regnes også bolig:

– som er bygget etter at kontoen ble opprettet på tomt ervervet før BSU-kontoen ble opprettet eller

– som var under (ny)bygging før BSU-kontoen ble opprettet men først ferdig etter

dette.

Bolig som er ervervet i første halvdel av 1992 anses som ny når BSU-kontoen er

opprettet før 1. juli 1992.

3.4.1 Ekteskapsinngåelse

Når en ektefelle etter ekteskapsinngåelse flytter inn i den annen ektefelles bolig, regnes boligen som ny for den innflyttende ektefelle, FIN i Utv. 1976/99.

3.4.2 Skilsmisse/separasjon

Bolig tilflyttet av ektefellene før konto ble opprettet, anses ikke for noen del som ny for den ektefelle som overtar eiendommen på skifte etter separasjon eller skilsmisse. Dette gjelder selv om eiendommen var den andre ektefelles særeie.

3.5 Hva regnes som kostnader til anskaffelse

Når boligen er ny, se ovenfor, kan uttak benyttes til:

– kjøpe-/byggesum for (selve) huset, herunder overtakelse av gjeld

– kjøpesum for tomt av passende størrelse til egen fast bolig, herunder innfestingsavgift for festet tomt, eller innløsning av festet tomt

– betaling for nødvendig aksje, andel eller obligasjon,

– betaling av renter og avdrag på lån til den faste boligen. Som lån til bolig likestilles lån til nødvendig aksje, andel eller obligasjon. Det er ikke stilt noe krav om at lånet er benevnt boliglån av långiver eller er sikret med pant i huset, aksjen, andelen eller obligasjonen, men det vil i slike tilfeller stilles strenge krav til sannsynliggjøring av at lånet er et boliglån.

– utløsning av fraseparert eller fraskilt ektefelle fra bolig som har tilhørt ektefellenes felleseie dersom boligen anses som ny for skattyteren, FIN i Utv. 1976/99.

Uttak kan ikke brukes til:

– betaling av den forholdsmessige del av eiendommen som skattyteren ikke skal bruke til egen bolig, f.eks. utleiedel i tomannsbolig

– betaling av arveavgift for bolig mottatt som arv eller gave,

– påkostning/vedlikehold på boligen selv om den er ny,

– å løse ut medeier i felles bolig som er anskaffet før opprettelse av spareavtale.

Uttak kan ikke anses anvendt i samsvar med vilkårene for betalinger mv. som er foretatt i år før uttaksåret.

3.6 Frist for uttak

Det er ikke satt noen frist for når uttak må foretas. Skattyteren kan således ta ut og anvende midlene etter at han er fylt 33 år.

3.7 Frist for bruk av uttaket

Skattyteren må innen uttaksårets utgang ha brukt beløp uttatt fra kontoen i samsvar med vilkårene for anvendelsen. Det er ikke tilstrekkelig at det er foretatt forskuddsbetaling for arbeider som først skal utføres et år senere. Er uttak ikke brukt innen utgangen av uttaksåret, er dette et brudd på vilkårene, se nedenfor.

3.8 Flere uttak

Det er adgang til å foreta flere uttak over flere år til boligformål. (Det er ikke anledning til å foreta innskudd på kontoen fra og med det inntektsåret skattyteren foretar første uttak.)

4 Brudd på vilkårene

4.1 Uttak

4.1.1 Innskutt beløp

Tar skattyter tidligere års innskutte beløp ut av kontoen og ikke benytter beløpet i

samsvar med vilkårene for anvendelse, se ovenfor, anses dette som brudd på vilkårene. Vilkårene anses ikke brutt ved uttak av årets innskudd før utgangen av året, selv om beløpet ikke anvendes eller settes inn igjen før utgangen av året.

4.1.2 Renter

Tar skattyter ut renter som er påløpt til og med det år han fyller 33 år og ikke benytter beløpet i samsvar med vilkårene for anvendelse, se ovenfor, anses dette som brudd. Skattyter kan fritt disponere renter som påløper etter det inntektsår han fyller 33 år.

4.2 Overdragelse av innestående på kontoen

Vilkårene for boligsparingen anses brutt ved overdragelse av innestående på kontoen. Dette gjelder likevel ikke overdragelse av hele sparebeløpet (innskutte midler og bundne renter) til ektefelle ved separasjon eller skilsmisse. Den ektefelle som overfører sin konto kan opprette ny BSU-konto på vanlig måte.

Ved overdragelse må navnet kontoen er registrert på endres. Har den av ektefellene som overtar innestående en BSU-konto fra tidligere, skal sparemidler og akkumulert avkasting overføres til denne kontoen. Medfører overføringen at samlet sparebeløp på BSU-kontoen overstiger kr 100 000, kan det ikke foretas ytterligere innskudd på kontoen.

4.3 Dødsfall

Skattyters død anses ikke som brudd på BSU-kontrakten. BSU-kontrakten anses bortfalt ved skattyters død. Dette innebærer at tidligere skattefradrag for utført sparing blir endelige og at investeringsforpliktelsene for det akkumulerte sparebeløp bortfaller.

4.4 Konkurs

Det anses ikke som kontraktsbrudd at innestående på kontoen heves av konkursboet og midlene anvendes til dekning av kreditorenes krav. Konkursdebitor har anledning til å fortsette å spare på ny konto.

4.5 Sikkerhetsstillelse

Vilkårene anses brutt når BSU-kontoen frivillig stilles som sikkerhet. Tas det derimot utlegg, beslag mv. i BSU-kontoen anses dette ikke som brudd på boligsparingen.

4.6 BSU-sparing i annen EØS-stat

Vilkårene anses brutt hvis skattyter ikke overholder opplysningsplikten ved sparing på boligsparekonto i annen EØS-stat. Vilkårene anses likevel ikke brutt dersom skattyter godtgjør at det foreligger særlige omstendigheter som har forhindret skattyter fra å oppfylle sin opplysningsplikt.

4.7 Konsekvenser av brudd

Ved brudd på vilkårene er det ikke anledning til å skyte inn mer på BSU-kontoen fra og med det inntektsåret det ble foretatt uttak eller overføring som førte til brudd på vilkårene. Har skattyteren ikke brukt noen del av innskutte beløp i samsvar med vilkårene for anvendelsen, skal det gis et tillegg i skatt som tilsvarer det samlede skattefradrag som skattyter har fått. Dette gjelder også for skattefradrag knyttet til sparemidler som fortsatt står inne på kontoen. Derimot skal det ikke gis slikt skattetillegg for godskrevne renter som står på kontoen.

Har skattyter brutt vilkårene, men brukt deler av sparemidlene i samsvar med vilkårene, skal det bare gis tillegg i skatt for den delen av sparemidlene som ikke er brukt i samsvar med vilkårene, herunder innskutte beløp som ikke er tatt ut. Ved beregningen av tillegget i skatt anses beløp gått til erverv av ny fast bolig først å komme fra innbetalt sparebeløp, deretter akkumulerte renter påløpt tom det året skattyteren fylte 33 år.

Eksempel

En skattyter har en sparekonto med innestående kr 130 000, hvorav kr 100 000 i innbetalte sparemidler og kr 30 000 er renter påløpt før fylte 33 år. Skattyteren tar ut 80 000 og bruker for eksempel kr 65 000 til erverv av ny bolig innen utløpet av uttaksåret, mens resten av uttaket, kr 15 000, brukes til kjøp av innbo. Det står igjen kr 50 000 på kontoen. Fordi ikke hele uttaket er brukt til bolig, er vilkårene brutt. Skattyteren skal ha et tillegg i skatt. Han har brukt 65 000 etter vilkårene. Av det totalt innbetalte sparebeløp, vil det da være kr 100 000 – kr 65 000 = kr 35 000 som ikke er benyttet etter vilkårene. Tillegget i skatt blir da 20 pst. av kr 35 000 lik kr 7 000.

5 Innberetning

Bankene innberetter sparebeløpet maskinelt til Skattedirektoratet. Det innberettede beløp legges direkte til grunn i skatteberegningen.

Skattedirektoratet sender liste til det enkelte ligningskontor over de skattytere som

har foretatt uttak fra BSU-konto i løpet av inntektsåret. Det er opp til det enkelte ligningskontor å ta stilling til hvorvidt uttaket kan godkjennes som boliguttak.

Spareinstitusjoner i annen EØS-stat innberetter ikke maskinelt til Skattedirektoratet. Skattytere som velger å opprette BSU-konto i annen EØS-stat må følgelig selv fremlegge dokumentasjon for at skattefradrag kan gis. Dokumentasjonsplikten oppfylles ved årlig å legge ved selvangivelsen RF-1231, samt årsoppgave fra spareinstitusjonen. Ved førstegangsetablering av boligsparekonto eller ved overføring av en boligsparekonto fra en spareinstitusjon til en annen, skal det ved selvangivelsen legges ved BSU-kontrakt.

Kilde: http://www.skatteetaten.no/upload/PDFer/LigningsABC2004.pdf

Endret 10. august 2006 av Bobeline

[lene24]

Det er litt forskjellige regler avhengig av hvilken kommune dette er. Dersom dette er en regning som du uansett må betale for et fremtidig hus du har tenkt å bygge burde det gå under det. Men det er mulig at du da heller ikke får mulighet til å spare videre, det er jeg usikker på. Dersom det ikke har noe med fremtidige boligplaner er det lite trolig at du får gjennom som "lovlig" BSU-uttak. Det vet banken eller likningskontoret mer om.

Du kan prøve å ta kontakt med firmaet som har sendt deg regning og spørre om du kan få dele det på noen måneder. De er mest interessert i å få pengene sine, så mange er villige til å la deg betale litt etterhvert. Det kan være at du må betale litt renter da, men det er det kanskje verdt?

(Jeg stusser på at du får en så høy regning når du får avslag. Er det på firmaet som skulle bygge for dere eller fra kommunen eller hva? Kunne tenke meg å bygge selv en dag, men ble litt skremt av at man plutselig kan få sånne regninger)

←

ja, regningen kommer fra firmaet som skulle søke om byggetilllatelse.. men etter første avslag lurte vi på hva vi skulle gjøre, anke eller ikke? ( regnte igrunnen med at vi skulle anke, ikke lurt å gi seg etter første avslag ) men de ga ikke fra seg en lyd og sendte oss regningen på 10.000 istedenfor ( for jobben de hadde gjort med å slenge inn en søknad til kommunen...)

kommunen har vi allerede betalt litt over 3000 for å i det hele tatt se på søknaden, så det er mange små beløp som dukker opp bare under søknads prosessen...

[Gjest Gjest_Anne_*]

Skal du spare videre da? Begynner du først å ta ut mister du muligheten til å fylle opp BSU. (Er jo en del skattepenger å spare...)

Du skal jo kunne bruke BSU til boligrelaterte formål herunder oppussing og lignende. Dette hørtes jo ut som et tilfelle som kunne komme under de reglene. Men hør med banken din, har hørt om folk som har samlet sammen kvitteringer for å dokumentere oppussingskostnader uten at banken har brydd seg om å kikke på dem...

Dette synes jeg er underlig. Ifølge reglene jeg fant på nettet, sto det klart at oppussing ikke var en gyldig grunn for å ta ut BSU-pengene. Men, jeg har også hørt det samme som du sa fra en økonomisk rådgiver. Så, jeg undres?

[Gjest Gjest_Anne_*]

I forbindelse med uttak av midler fra BSU-konto, hvem er det som får hvilke opplysninger? Jeg skjønner jo at oppussing av bolig regnes som grunn til å ta ut BSU-midlene, selv om dette strider mot reglene. Jeg og mannen kan tenke oss å kjøpe en fritidsbolig, som er blitt brukt til helårsbolig. Området er nå regulert til fremtidig boligformål. Og, jeg antar da at vi senere kan søke om bruksendring og få det innvilget. Men, ved evt. overtagelse av denne boligen trenger vi å skrape sammen alle midlene vi har. Så undres jeg da: Hvilke opplysninger sendes til hvem i forbindelse med uttak av BSU-midler?

[Alison]

Dette synes jeg er underlig. Ifølge reglene jeg fant på nettet, sto det klart at oppussing ikke var en gyldig grunn for å ta ut BSU-pengene. Men, jeg har også hørt det samme som du sa fra en økonomisk rådgiver. Så, jeg undres?

Du kan ikke bruke BSU-midlene til å pusse opp bolig. Reglene er helt klare på dette området. Det du derimot kan gjøre er å først betale ned på boliglånet, og deretter refiansiere.

[Gjest Gjest_lissi_*]

Reglene for BSU kan glatt unngås dersom man har flexilån/rammelån på boliglånet sitt. Jeg "nedbetalte" en bit på boliglånet i fjor, 1 måned etterpå økte jeg boliglånet igjen med 20 000 for en ferie og 70 000 til div oppussing av hus. Ikke noe problem. Man styrer jo flexilånet sitt selv (innenfor den rammen man har fått...)

[Gjest Gjest]

ja, regningen kommer fra firmaet som skulle søke om byggetilllatelse.. men etter første avslag lurte vi på hva vi skulle gjøre, anke eller ikke? ( regnte igrunnen med at vi skulle anke, ikke lurt å gi seg etter første avslag ) men de ga ikke fra seg en lyd og sendte oss regningen på 10.000 istedenfor ( for jobben de hadde gjort med å slenge inn en søknad til kommunen...)

kommunen har vi allerede betalt litt over 3000 for å i det hele tatt se på søknaden, så det er mange små beløp som dukker opp bare under søknads prosessen...

Men er det byggingenøren/byggfirmaet da som har sendt inn denne søknaden? De som har tegnet boligen/tilpasset den til tomten? Isåfall er det jo ganske mye mer jobb enn å "slenge inn en søknad til kommunen"... Og de kan jo ikke ta avgjørelsen om dere skal anke eller ikke, så da er det vel heller at de ikke har hørt fra dere og derfor sendte de sluttregning siden de har oppfattet at dere ikke ønsket å anke?

Dere kan jo ta turen i banken å høre om dette er gyldig uttak fra BSU kontoen, dette er det kundekontakten deres som bestemmer. De vil nok trolig heller anbefalle dere å ta opp et annet type lån (f.eks. øke eksiterende huslån eller opprette forbrukslån) fremfor å bryte vilkårene for BSU.

[Gjest Gjest]

Hvis du bruker BSU på dette, mister du muligheten til å spare videre.

[Gjest Cipheria]

Du kan ikke bruke BSU-midlene til å pusse opp bolig. Reglene er helt klare på dette området. Det du derimot kan gjøre er å først betale ned på boliglånet, og deretter refiansiere.

Kva betyr det? Når ein refinansierer?

[Alison]

Kva betyr det? Når ein refinansierer?

Når du refiansierer, gjør du en endring på lånet ditt som f.eks. å låne opp litt ekstra eller flytte lån til annen bank.

[Gjest Cipheria]

Men kva treng du meir lån til om du har betalt ned boliglånet, og ikkje kan bruke pengane til oppussing likevel? Eg trur eg datt av ein stad...

Har BSU sjølv, så syns det er greit å vite.

[Gjest Gjest]

BSU-pengene må brukes til kjøp av ny bolig eller nedbetaling av boliggjeld. Har du allerede bolig og boliglån så kan du ikke direkte ta BSU-pengene og bruke dem til å pusse opp, du må bruke dem til å nedbetale boliglån.

Det man kan gjøre for å omgå regelen er å bruke BSU-pengene for å foreta en ekstraordinær innbetaling på lånet. Når det er gjort øker man boliglånet, og de pengene man da får ut igjen kan man bruke på hva man vil. Man vasker altså pengene ved å la dem gå via boliglånet.

Eneste uromomentet slik jeg ser det er at det ikke er garantert at man faktisk får økt lånet sitt (selv om man nettopp har foretatt en ekstra innbetaling på tilsvarende beløp)

[Gjest Cipheria]

Aha, då forstår eg korleis det fungera =)