Skal jeg godta dette av min samboer?

[Gjest fast gjest]

Jeg og min samboer har vært sammen i mange år, dvs det har vært slutt i noen perioder innimellom også. Vi har hatt mye problemer og kranglet mye, men også hatt det helt fantastisk når vi har hatt gode perioder.

Det som plager meg er at han er så ufattelig sta og agressiv. Hver gang vi har kranglet, er det alltid jeg som må ta initiativ til at vi skal bli venner igjen. Men vi skal aldri snakke om ting etterpå. Det skal bare glemmes.

Han sier aldri unnskyld når han har sagt skikkelig stygge ting til meg. Jeg får aldri komplimenter, bare kritikk. Jeg føler at han ikke tåler motstand og at han ikke respekterer mine meninger og ønsker.

Han tåler ikke å diskutere noe. Hver gang vi krangler sier han at jeg bare får ta å flytte ut.

Uansett, det siste stuntet hans var å knuse et glass med brus i stuebordet så stua ble dekt av glassbrot. Så nekter han å si unnskyld for dette fordi han mener det var min feil at han gjorde det Så nå har vi sovet hver for oss i flere dager. Er dette normalt i et forhold? Vet at det skal gå opp og ned med kjærligheten, men dette begynner å bli så slitsomt

Vet ikke om jeg orker å ha det slik resten av livet, men jeg er jo selvfølgelig gla i han også da...

[Amalie_85]

Minner meg om mitt gamle forhold. Det tærte skikkelig på meg. Jeg ville ikke fortsatt.

Skjønner det er vanskelig å ha det sånn og det er vanskelig å forlate noen man er gla i.

Men det er ikke riktig syns jeg av han. Det er ikke slik det skal være. Han burde respektere deg.

til deg

[Gjest Gjest]

Nei, dette er ikke normalt. Det vil si, å krangle og å være uenig er meget normalt. Det kan til og med være normalt å knuse et glass med brus i sinne. Men å etterpå si at det var din skyld, at du fikk han til å gjøre det er en velfig manipulativ argumentasjon.....faktisk veldig lik den menn som slår sine kjærester bruker; når du ser på andre menn blir ejg så sjalu at jeg vet ikke hva jeg gjør...så det er egentlig din skyld at jeg slo deg, og du må slutte å se på andre menn, ja faktisk slutte å gå ut, det er jo fordi jeg er så glad i deg at jeg gjør det.....

Nå er det selvsagt urettferdig å foreta denne sammenligningen, men poenget mitt er: Tenk nøye gjennom hva du vil ha ut av et forhold, hvis dette forholdet ikke gjør deg lykkelig synes jeg du skulle ta opp dette med din sambier en gang til. Det kan være en fordel at du tar et såkalt jeg-perspektiv: når han ikke tar initiativ til å bli venner, når han ikke vil beklage eller si unnskyld etter knuste glass og stygge ord, blir du usikker og føler at han ikke liker deg/er glad i deg/respekterer deg. Slik vil du ikke ha det, du blir ulykkelig av det. Hvis han ikke respinderer på denne metakommunikasjonen ville jeg tenkt, nok er nomk, det finnes faktisk snille gode menn der ute som kanskje både roper og krangler og knuser glass - men som også kysser deg ømt etterpå og angrer på at han såret kjæresten sin

[Gjest Frk Åberg]

Vet om noen som var i et forhold som ligner litt på det du beskriver. Hver gang de kranglet truet hun med å kaste ham ut, og hun ville gjøre det slutt (det var alkohol inne i bildet også). Dette mente hun ikke egentlig, og hun ba faktisk om unnskyldning. Men han orket ikke denne berg og dalbanen i lengden. Han kunne aldri vite hva hun ville finne på eller om han kunne stole på at hun mente det hun sa.

Jeg syns dette høre veldig slitsomt ut, og ville nok ikke godtatt dette i mitt forhold.

[Tiit]

Dersom ikke dere får til å skape et bedre samhandlingsmønster mellom dere, så høres det ikke ut som et forhold som kan vare over tid dersom begge skal bevare ei sunn helse. Er han enig i at dette ikke er en ok måte å leve på? Er han interessert i å gjøre noe med det? Dersom han ikke ser at dette er uheldig samhandling, blir jeg betenkt. En noenlunde sunn og frisk person har evne til å se sine egne handlinger, og hvordan de påvirker andre, og å ta ansvar for egne handlinger. Dersom denne evnen ikke fins, kan mye vondt skje. Håper dere finner ut av det i lag, og dersom det ikke er mulig; at du finner ut hva som blir riktig for deg.

[CoolDuckie]

Uansett, det siste stuntet hans var å knuse et glass med brus i stuebordet så stua ble dekt av glassbrot. Så nekter han å si unnskyld for dette fordi han mener det var min feil at han gjorde det    Så nå har vi sovet hver for oss i flere dager. Er dette normalt i et forhold?

←

Dette er ikke normalt. Han er selvsagt selv ansvarlig for egne handlinger. På den andre siden- du må jo selv bestemme deg for hva du kan leve med. Det er ditt ansvar og det finnes vel ingen fasit .

Duckie

[Catzy]

Eh, ikke normalt. Dvs ikke veldig normalt å knuse glass under en krangel, og spesielt ikke å skylde på deg for at han knuste et glass. Slike ting har det vel med å ende med at han skylder på deg for å ha banket deg opp. (OK, muligens voldsomt, men en del folk som slår, mener at det er den som blir slått sin feil at de ikke klarer å kontrollere seg.)

Send han på sinnemestringskurs. Hvis han ikke synes det er en god ide, så tror jeg at det beste er å flytte fra hverandre igjen. Trenger kanskje ikke gjøre det slutt - slutt, men han kommer garantert ikke til å bli bedre å være i hus med, hvis han ikke får konkret beskjed om at dette ikke er OK oppførsel. Som andre sider, der finnes faktisk anstendige menn der ute, som ikke oppfører seg som en stor og voldsom guttunge...

Catzy