Hvordan takler du survete barn?

[Gjest Gjest]

Alle barn surver vel av og til, men noen surver mer enn andre. Jeg har en niese som har lagt seg til den uvanen å surve veldig mye, hun nærmer seg nå skolealder.

Da hun står opp er hun sur, da nytter det ikke å snakke til henne den første timen. Hun er kjempekresen, og surver mye ved matbordet. Ofte oppnår hun å få noe annet å spise. I lek tåler hun veldig lite - ofte begynner hun en krangel, dytter borti mine barn, de tar igjen, hun hyler og de får kjeft. Mine barn får ikke lov til å ta igjen, det er ikke det jeg mener, men jeg synes det blir feil at hun som er såpass mye eldre vrir seg unna hver bidige gang.

Er vi ute på noe, setter hun seg ofte ned og surver til noen bærer henne, hun sutrer til hun får hjelp med klær og sko osv osv. Jeg blir rett og slett gal av at hun styrer hele familien med den survingen

[Gjest Gjest]

Jeg takler det ved at det ikke nytter. Ikke så lett å gjennomføre alltid, men man spiser det som står på bordet eller ingenting, f.eks.

Er hun for trøtt om morgenen? Kanskje bør hun legge seg tidligere? Ellers er det ok å si at hvis du vil være så sur, får du være det inne på rommet ditt, for jeg orker ikke å høre på det.

I lek ville jeg forsøkt å la barna ordne opp mest mulig selv, så lenge "styrkeforholdet" er ganske likt. Ellers kan man kanskje prøve å fjerne henne fra situasjonen litt?

[Gjest lilletroll]

Det er jo bare å gjennomføre konsekvent at surving ikke nytter, så gir hun seg etterhvert.

[lille SB]

Som de andre to her, det nytter ikke å surve seg til noe.

Men har også et barn som er morgengretten. Det takler jeg på en helt annen måte, de spiller ingen rolle om hun har sovet 1 eller 15 timer. Hun er like pottesur. Det er jeg selv også, så da får hun lov til å være det. Men jeg kaller ikke det surving da. Vi kan ikke klare å være like blide all vår våkne tid

[Gjest Hedda Gabler]

Prøver å overhøre det.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår konsekvent ikke sutrestemme. Det lærer de etterhvert.