Veldig koselig tilbud, og billig for oss

[Gjest meg]

Kjæresten min og jeg har fått tilbud om å flytte inn i leiligheten (som ligger som en del av huset) til foreldrene hans. Dette er en veldig fin leilighet, huset er super koselig, og det er svigers og.. Til en viss grad..

Men, noen som har gjort dette før? Problemene som jeg tenker vil forekomme, er at jeg ikke vil klare å "slå meg til ro". Være redd for å møte moren hvis jeg er drita full og snubler hjem (de drikker ikke) At jeg må liste meg rundt..

De kommer til å spørre meg en av de nærmeste dagene hva vi vil..

Kjæresten synes dette er et ok tilbud, og sier at jeg ikke trenger å tenke på at jeg må være stille osv. Men det er jo lett for han å si.. Dette er hans familie!

Huff, hvordan komme meg ut av dette? Eller skal jeg ta sjansen.. Er så mange tanker som florerer.. Jeg vil jo også flytte inn sammen med gutten min da...

[Gjest Gjest]

Glem det.

Hvis du vil ha et ok forhold til svigers over tid, bør dere bo et par kilometer fra hverandre - minst.

[Gjest LilSweetie]

Jeg har et vennepar som har gjort dette i ca et år, og det har faktisk fungert bra. Men nå skal de flytte, ikke pga konflikter men fordi de vil ha noe som er mer sitt eget.

Jeg ville aldri gjort det...

[Gjest Gjest]

Jeg ville kun gjort det som en midlertidig løsning, f.eks hvis vi bygde hus. Dette gjelder både mine og hans foreldre...

Greit å ha litt avstand

[Gjest Bjørnsdatter]

Tre ord: Alle elsker Raymond...

[Arkana]

Foreldrene mine bodde i samme hus som Pappas foreldre i flere år. De bodde i i første etasje og kjelleren mens besteforeldrene bodde i andre etasje og loftet. Det fungerte veldig bra og Mamma var nærere svigermor enn sin egen mor. Selv kunne det ikke falle meg inn å flytte inn i samme hus som mine svigerforeldre. Det blir for nært og jeg vil ikke ha besøk i tide og utide og innblanding i våre saker. Fint å bo nært nok til å komme på besøk uten å overnatte, men samme hus, eller samme gate for den saks skyld, blir for mye. Jeg vil selvsagt aldri krevd, eller engang foreslått, at vi skulle bodd med mine egne foreldre heller, og jeg synes det er rart at ikke din samboer har forståelse for hans forhold til sine foreldre selvsagt er annerledes enn ditt forhold til dem. Det burde ikke være noe problem for dere å komme ut av dette hvis det er det du vil. Forklar situasjonen til samboeren din og la ham fortelle det til sine foreldre, dere burde ikke trenge noe annen forklaring enn at dere vil ha noe for dere selv.

[Solstua]

aldri... hverken mine eller hans foreldre

[Leo]

Både mine svigerforeldre og foreldre er høyst normale mennesker, men jeg ville heller ha foretrukket å bo i telt på Bogstad en vinter enn sammen med noen av dem!

[Gjest BagLady]

Både mine svigerforeldre og foreldre er høyst normale mennesker, men jeg ville heller ha foretrukket å bo i telt på Bogstad en vinter enn sammen med noen av dem!

←

Hvis det blir aktuelt så kan du få komme og bo på gjesterommet mitt

Min magefølelse er nei. Jeg ville ikke bodd i samme hus som mine svigerforeldre, og iallefall ikke mine egne foreldre. De er koselige mennesker alle sammen, men har en tendens til å gå både meg og kjæresten på nervene etter et par dager.

[Gjest Gjest]

Både mine svigerforeldre og foreldre er høyst normale mennesker, men jeg ville heller ha foretrukket å bo i telt på Bogstad en vinter enn sammen med noen av dem!

←

Kunne ikke ha vært mer enig. Kanskje treffes vi på Bogstad?

[Gjest gjesta]

har bodd denne sommeren hjem til kjæresten min og jeg har fått nok. jeg skal tilbake til hybellivet, i samme by, men alene. Er så mye folk, kan ikke ha folk på besøk og er aldri alene. Nå er ikke det egen leilighet, det kunne jeg ha kanskje ha gjort en stund, men ikke over en lang periode, heller som en løsning mens man sparer til eget palass

[Gjest Gjest]

Den ideelle løsningen måtte da være at to par som vurderte å bo i samme hus som sine respektive svigerforeldre/foreldre, "byttet" hus med hverandre? Par A bodde i hus B, og par B i hus A

Selv ville jeg nølt med å flytte inn til foreldre/svigerforeldre. Man trenger litt større avstand, bortsett fra om det var en midlertidig praktisk løsning da.

[Gjest Gjesta]

Hadde nok gått greit for en liten stund, men ikke så mye lengre. Ville bare flyttet inn der som en nødløsning, jeg, ikke som fast ordning.

[Gjest Gjest_Landra_*]

Hei!

Jeg og min samboer har bodd i en tomannsbolig sammen med min mor. Det har gått kjempe greit hittil. Ikke alle kan ha det sånn, men det fungerer for oss.

Så må det sies at min mor ikke er av personen som sitter i vinduet og ser hva andre driver med.

Viktig å snakke med din samboer om dette på forhånd, så kan ikke løper til "mamma" hver gang dere krangler.

Lykke til hverfall.

[Gjest gjest1]

Jeg hadde aldri gjort det.

[Gjest Bassanova]

Jeg vil nå råde deg om ikke å gjøre det i hvert fall! Søstra mi og forloveden bodde sammen med foreldrene mine (i samme hus, i etasjen over dem) i et år eller to, og det var veldig nær på å rive i stumper og stykker forholdet mellom søstra mi og faren min.

Misforståelser, kjefting og smelling, følelse av utnyttelse, baksnakking - alt ble plutselig dagligdags kost i heimen her. Og fremdeles den dag i dag prater den ene parten bak ryggen på den andre om den tidligere situasjonen.

Er nok forskjellig fra personer til personer. Men mitt inntrykk er at foreldre aldri vil la de voksne barna seile sin egen sjø når de bor i sammen hus som dem.

[Gjest regine]

Signerer det flertallet her sier - jeg ville aldri gjort det!

Da jeg flyttet til samme tettsted som mine egne foreldre, var vi skjønt enige om at det var greit å bo så langt unna hverandre at en må ta på jakka for å komme på besøk. Og jeg har et bra forhold til foreldrene mine.

For en del år siden hadde jeg samme "tilbudet" , men sa nei. Selv om det medførte større utgifter for oss etc, så bare visste jeg at det ville være ødeleggende å bo i samme hus som svigers.

Det er mer en økonomi som betyr noe!

[Gjest Cosmic Girl]

Aldri, aldri, aldri. Svigers er gode mennesker, men jeg synes det holder å møte de en gang iblant.

Ville aldri hatt de så nærme!!

[Gjest gjesta]

Hvis du allerede nå bekymrer deg for å komme hjem full og slike ting ville jeg droppa det.

Jeg kunne ha vurdert noe lignende selv, det er ikke det, men ikke hvis jeg allerede hadde begynt å bekymre meg før jeg hadde flyttet inn.

Det kommer som sagt veldig an på svigers, men i dette tilfeller tror jeg at jeg hadde takket nei.

[Nala]

Jeg kunne ALDRI ALDRI bodd i nærheten av verken mine eller mannens foreldre. De er greie og snille og alt det der, men jeg kjenner at jeg får gnagsår på hjernen bare ved tanken på å ha dem så nærme heeeeele tida