Det å klage

[Gjest gjest1]

Merker jeg er veldig flink til å klage.

Jeg klager over ting som er egentlig ikke vits å klage over.

Som f.eks at vi har en gammel vaskemaskin hvor lokket ikke sitter på og knappene ikke alltid funker, vi er en hullete bestikk holder i oppvask maskin så ting detter igjennom, kjøleskapet er lite og gammelt, at jeg vil ha leilighet med bare meg og kjæresten osv osv...

Jeg klager over alt mulig det går å klage over tror jeg + litt til.

Nå har jeg ikke jobb, og er mye hjemme, også fordi jeg har flyttet til nytt land og kjenner egentlig ingen jeg kan ta en "kaffe" med eller finne på noe med. Så jeg har jo da fryktlig mye tid til overs til å klage.

Er det derfor kanskje? At jeg ikke har så mye å gjøre at jeg begynner å plukke på ting?

Eller kan det være at det bare ligger i genene mine, og at jeg klager uansett, om så alt hadde vært i tipp topp stand, at jeg likevel villet ha mer, bedre greier, ikke bare materielt, men at jeg alltid kunne hatt et hakk bedre liv enn det jeg har? Som at "gresset er grønnere på andre siden" selv om du har et ganske grønt beite.

For egentlig har jeg ikke noe å klage over. Jeg har ikke pengeproblemer. Trenger jeg noe, så kan jeg fikse det. Jeg har ikke noe helseproblemer heller, bortsett fra røyking og for mye cola og altfor lite mosjon... Så EGENTLIG har jeg ingen grunn til å klage over alt, kanskje noen ganger, men som regel ikke...

So, kan noen hjelpe meg å sort this thing out? Og hva kan jeg evt gjøre for å holde tankene unna å plukke på ting?

[Gjest Gjest]

Jeg er også en klager, men prøver å la være. Før kunne jeg klage over det meste av småproblemer i livet mitt, og gjorde lite konstruktivt for å endre situasjonen. Men etter hvert har jeg oppdaget hvor godt jeg liker sånne som ikke klager i utide (når jeg likevel ikke kan hjelpe, og jeg tviler på at det er et problem som det hjelper om noen bare lytter til vedkommende, for eksempel), så jeg prøver så godt jeg kan å være mer positiv, og det hjelper. Jeg har oppdaget at utfordringer er lettere å takle om jeg ikke klager over dem, og jeg gir et mer sympatisk inntrykk overfor andre når jeg er mer positiv.

[Gjest gjest1]

jeg har oppdaget at utfordringer er lettere å takle om jeg ikke klager over dem, og jeg gir et mer sympatisk inntrykk overfor andre når jeg er mer positiv.

←

Dette var et godt tips. Kanskje jeg skal prøve meg på det

[Gjest samme gjesten]

Jeg kan anbefale det. Verden blir et litt lysere sted når man takler den på en positiv måte og så har jeg blitt mere aktiv, og det er skikkelig godt å merke at energien og humøret tar seg opp - jeg gleder meg faktisk til at ferien er over og jobben begynner i morgen

Lykke til!

[Gjest Gjest]

til deg for å ha så mye selvinnsikt (og selvkritikk)! Mange ser ikke hvordan de fremstår, og syting og klaging er ikke et sympatisk trekk!

Hvem er det du klager til dersom du ikke har sosial omgang med mange? Hvis det er kjæresten, så pass på - folk går lei av å høre på klaging!

Ta opp kontakt med venninner, skriv brev/send mail; du behøver ikke være ensom selv om du fysisk er litt isolert. Utfordre deg selv til å gjøre noe "overraskende" hver dag. Hvilken tilværelse ønsker du? Er det langt unna der/det du er i dag? Det viktigste er å være fornøyd med det du har. (Og evt legge planer sor å nå mål som ligger fremfor deg). De som fokuserer på alt de ikke har, vil aldri bli fornøyde noen gang.

[Gjest gjest1]

til deg for å ha så mye selvinnsikt (og selvkritikk)! Mange ser ikke hvordan de fremstår, og syting og klaging er ikke et sympatisk trekk!

Hvem er det du klager til dersom du ikke har sosial omgang med mange? Hvis det er kjæresten, så pass på - folk går lei av å høre på klaging!

Ta opp kontakt med venninner, skriv brev/send mail; du behøver ikke være ensom selv om du fysisk er litt isolert. Utfordre deg selv til å gjøre noe "overraskende" hver dag. Hvilken tilværelse ønsker du? Er det langt unna der/det du er i dag? Det viktigste er å være fornøyd med det du har. (Og evt legge planer sor å nå mål som ligger fremfor deg). De som fokuserer på alt de ikke har, vil aldri bli fornøyde noen gang.

←

Exactly! referer til siste setning. Den jeg er litt redd for.

Blir jo at jeg klager til kjæreste og min mor. Vennene mine i norge er et annet kapittel (prater ikke noe særlig mer med dem).

Så jeg er ganske ene og alene her bortsett fra kontakt med nær familie og de jeg har her.

Og det er nettopp derfor jeg skriver denne tråden, fordi kjæresten min blir nesten fra seg over "alt som er galt her" og jeg vil ikke at det skal skje. Vil heller da prøve å finne en annen måte å fokusere på, så det blir mer positivt både for meg og for de rundt meg!

Du sier ufordre meg selv til å gjøre noe mer overraskende hver dag, har du noe tips f.eks?

Har noen planer fremover, så livet er ikke helt dødt for min del sånn sett. Er vel bare akkurat nå, kjæresten er i utlandet, jeg savner han, og jeg trives ikke 100% å bo med andre folk i huset (og det er noe jeg ikke kan gjøre med nå). Så det er lett å se ting negativt...

[Gjest Gjest]

Vi har en setning som vi tiden sier til barna når de klager unødig, som sier: "tenk så mye morsomt du går glipp av ved å gå rundt og være negativ".

I denne sammenheng må jeg bare dele en liten historie med dere.

Min datters klasse (10-åringer) skulle på en dagstur til en sjøleir, og skulle være ute i båt hele dagen. Selvfølgelig måtte det regne "hunder og katter" denne dagen.

Like før hun skulle reise kom snekkeren som jobbet hos oss akkurat da, og han klaget (selvsagt) på været både for egen del, og datterens del.

Men dette skulle datteren ha seg frabedt:

"når det regner så blir det ikke så kaldt om vi faller uti vannet, og dessuten kan jeg sutre og klage på det dårlige været og få en pyton dag, eller jeg kan blåse i været og få en kjempefin dag. Jeg velger å ha en fin dag, så derfor gidder jeg ikke bry meg med været...... men jeg hater å måtte ha på regnbukse...."

Snekkeren klagde ikke mer på været denne dagen, han plystret og sang som vanlig, og var i veldig godt humør tross regnet.

Han fikk en finere dag, bare p.g.a at datterens positive innstilling smittet over på ham!

Så moralen er: vær positiv, det smitter!!

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner deg jo ikke, så det er vanskelig å si hva slags ting du kan gjøre for å overraske deg selv.

Jeg prøver å utfordre meg selv hver dag. Min viktigste utfordring hver daag er kjedelig den samme bestandig: Å ikke utsette ting til imorgen, men gjøre det i dag. En ting ferdig - en hyggeligere dag i morgen (og ingen grunn til å la gjøremålet ligge og gnage). Dette er min store utfordring, ikke alltid like lett men Når jeg får det til, blir jeg mer fornøyd med meg selv. Fokuset flyttes vekk fra løse knapper på vaskemaskinen og sånn, og til litt viktigere ting (som gjør meg tilfreds når jeg har gjort dem!)

Andre ting jeg har overrasket meg selv med i det siste:

Spontant invitert en nabodame med på en kort blåbærtur. Vi var bare ute i skogen en snau time, men det var akkurat nok til å plukke en halv liter blåbær hver.

Sykle i steden for å kjøre bil til butikken. (Deilig å bruke kroppen, og man får en helt annen opplevelse av nåtid når man forflytter seg på annen måte). Også en grunn til at jeg en lørdag formiddag tok tog en time unna, bare for å ta turen og kikke i en annen by...

Meldte meg inn i postcrossing (som nevnt i en hus,hage,hobby-tråd her)

Lånte en bok om stueplanter på biblioteket for å finne ut hvordan plantene mine bør stelles for å få dem fine.

Vaske bilen en gang i uka, så blir den aldri kjempestygg (jeg hater å styre md bil, men jeg har lært meg å skifte dekk selv også! DET er jeg stolt av.)

Dra på fest selv om jeg stort sett ikke kjenner så mange (usj, jeg liker det egentlig ikke, jeg vil egentlig ha kjente folk rundt meg)

Lage fiskemiddag (det er en utfordring for det syns jeg er så "kjedelig??)

Hva slags ting ville du overrasket deg selv med?

[Gjest gjest1]

hehe for en søt historie!

positivt er alltid positivt vet du! det vet egentlig jeg også!

bare litt vanskelig å se det positive hele tiden, og om så skal sies, til tider kan jeg være veldig positiv, og til tider veldig negativ... Ikke alltid like lett

[Gjest Gjest]

Hvordan bor du i Frankrike? By? Landlig?

Hva med å gå på språkkurs? Melde deg på trening? Finne et sted hvor du kan drive med en hobby?

Bor selv i utlandet, og i begynnelsen hadde jeg en kriseplan for hva jeg skulle gjøre hvis jeg ble svært ensom (frivillig arbeid). Men, jeg ble raskt kjent med folk. Trivdes raskt bedre enn jeg noen gang gjorde i Norge, fikk mange nye venner og bekjente. Selvsagt ikke kjempegode venner med en gang, men først noen å være litt sammen med. Noen har jeg mistet kontakten med, andre har jeg mye kontakt med nå.

Hjemme i leiligheten blir du ikke kjent med noen.

Uten å kunne språket bra vil du ikke kunne fungere bra. det er kanskje søtt med stortrende tale og tusen feil en liten stund, men snart gidder ikke folk å anstrenge seg for å forstå deg. En god ide kan være å orientere seg litt mot andre utlendinger (men ikke andre nordmenn) i starten. Slik må du snakke språket for å bli forstått (nei, ikke lur deg selv til å snakke engelsk med dem, det hjelper deg ikke i Frankrike, og ja, det er deilig å snakke norsk en gang i blant, men du flyttet vel ikke til Frankrike for å leve i en norsk koloni?), men samtidig møter du folk som deler noen av de samme problemene som du, som selv har vært nye, som selv har hatt språkproblemer.

Så! Gå ut! Gjør noe for å bli kjent med folk!

Glemte nesten alt det med å klage, men det sluter du nok automatisk med når du får noe bedre å fylle tida di med!

[Gjest gjest1]

Hvordan bor du i Frankrike? By? Landlig?

Hva med å gå på språkkurs? Melde deg på trening? Finne et sted hvor du kan drive med en hobby?

Bor selv i utlandet, og i begynnelsen hadde jeg en kriseplan for hva jeg skulle gjøre hvis jeg ble svært ensom (frivillig arbeid). Men, jeg ble raskt kjent med folk. Trivdes raskt bedre enn jeg noen gang gjorde i Norge, fikk mange nye venner og bekjente. Selvsagt ikke kjempegode venner med en gang, men først noen å være litt sammen med. Noen har jeg mistet kontakten med, andre har jeg mye kontakt med nå.

Hjemme i leiligheten blir du ikke kjent med noen.

Uten å kunne språket bra vil du ikke kunne fungere bra. det er kanskje søtt med stortrende tale og tusen feil en liten stund, men snart gidder ikke folk å anstrenge seg for å forstå deg. En god ide kan være å orientere seg litt mot andre utlendinger (men ikke andre nordmenn) i starten. Slik må du snakke språket for å bli forstått (nei, ikke lur deg selv til å snakke engelsk med dem, det hjelper deg ikke i Frankrike, og ja, det er deilig å snakke norsk en gang i blant, men du flyttet vel ikke til Frankrike for å leve i en norsk koloni?), men samtidig møter du folk som deler noen av de samme problemene som du, som selv har vært nye, som selv har hatt språkproblemer.

Så! Gå ut! Gjør noe for å bli kjent med folk!

Glemte nesten alt det med å klage, men det sluter du nok automatisk med når du får noe bedre å fylle tida di med!

←

Bor sånn ca i by, veldig nærmt Geneve! Og idag meldte jeg meg faktisk opp til fransk kurs Får ikke begynt før om halvannen måned, men noe å se fram til, og kan alltid lære meg litt fransk for meg selv i mellom tiden.. Og riktig det, her i landet kommer man jommen ikke langt uten fransk.

Når det gjelder hobbyer og slike ting å finne på, så kommer jeg ikke på hva jeg har lyst til å lære/gjøre, og igjen, der må jeg som regel kunne språket

Men har i alle fall begynt i en ende, så baller det seg nok på snart håper jeg!

Og kjæresten kommer snart hjem, da blir det plutselig ganske mye mer interessant

Og ja, slutter nok å klage når jeg har noe å fylle tida med. Kan tenke meg at det er derfor jeg klager, fordi jeg ikke har noe annet å tenke på

[Eve Luna]

Look on the bright side of life..

Små gleder i hverdagen hjelper på humøret.

Sett mer pris på det du har.

[Amalie_85]

Det er mye enklere å klage enn å sitte å fortelle om de positive tingene. Det er slik vi mennesker er. Dessverre.

Som jeg lærte på jobben:

"en fornøyd kunde forteller om butikken til 5 av sine venner, mens en missfornøyd kunde forteller det til 10 av sine venner"

[Gjest gjest1]

Det er mye enklere å klage enn å sitte å fortelle om de positive tingene. Det er slik vi mennesker er. Dessverre.

Som jeg lærte på jobben:

"en fornøyd kunde forteller om butikken til 5 av sine venner, mens en missfornøyd kunde forteller det til 10 av sine venner"

←

ja det er desverre sant..

jobber hardt med å ikke klage nå, hehe.. går litt over stokk og stein men. Prøver så godt jeg kan

[Amalie_85]

Jeg og jobber svært med å dra fram det som er positivt enn det som er negativt. Men gud så vanskelig det er

[Gjest gjesta]

Det er mye enklere å klage enn å sitte å fortelle om de positive tingene. Det er slik vi mennesker er. Dessverre.

Som jeg lærte på jobben:

"en fornøyd kunde forteller om butikken til 5 av sine venner, mens en missfornøyd kunde forteller det til 10 av sine venner"

←

Det er veldig sant, min samboer snakket om dette også. Han og noen til driver noen servere, mailsystemer etc frivillig, og med en gang noe går galt er det en haug med mennesker som tar kontakt for å klage. Når alt er i orden er det ingen som sier noen ting, selv om han bruker tid og ressurser på å hoste mail og websider for dem helt gratis.

[Gjest gjest1]

Jeg og jobber svært med å dra fram det som er positivt enn det som er negativt. Men gud så vanskelig det er

←

uff ja. og i alle fall når det eneste positive du føler du har akkurat nå er tak over hodet og mat. og helse.

nei fysj. hysj på meg!

skulle bare likt å ha litt mer positive ting akkurat nå!

*vente på kjæresten kommer hjem*

[Amalie_85]

uff ja. og i alle fall når det eneste positive du føler du har akkurat nå er tak over hodet og mat. og helse.

nei fysj. hysj på meg!

skulle bare likt å ha litt mer positive ting akkurat nå!

*vente på kjæresten kommer hjem*

←

Men skjønner at det blir veldig mye negativt rundt deg. Nettopp fordi man ikke har venner. Til venner klager man og lufter ut ting. Men nå så har du ikke det. Jeg har det sånn nå og det er kjempe tungt. Jeg har jo kjæresten min, og jeg er nok "flink" å klage til han og med det blir ikke nok. Jeg tror alle trenger venner.

[Gjest gjest1]

Men skjønner at det blir veldig mye negativt rundt deg. Nettopp fordi man ikke har venner. Til venner klager man og lufter ut ting. Men nå så har du ikke det. Jeg har det sånn nå og det er kjempe tungt. Jeg har jo kjæresten min, og jeg er nok "flink" å klage til han og med det blir ikke nok. Jeg tror alle trenger venner.

←

hihi, vi kan være nettvenner og klage til hverandre gi og ta

hehe

[SW20]

uff ja. og i alle fall når det eneste positive du føler du har akkurat nå er tak over hodet og mat. og helse.

nei fysj. hysj på meg!

skulle bare likt å ha litt mer positive ting akkurat nå!

*vente på kjæresten kommer hjem*

←

Helse er en sinnsykt positiv ting da...tenk på alle de som har dårlig helse!

Er tonnevis med flotte ting å være glad over i livet

Folk som klager konstant rømmer jeg fra så fort jeg får øynene opp for hva de gjør...