Bo nærme svigers

[Annieb]

Hei folkens, trenger litt hjelp og nye innspill til tankene mine!

Snakket med mannen min i går kveld. Følte det var noe han gikk og tenkte på. Han sa han hadde tenkt endel på mitt forhold til hans foreldre, og syntes det var kjipt at det er som det er.

Jeg og svigers har aldri kranglet sånn ordentlig, men jeg synes det er vanskelig å snakke med dem noen ganger. Mi svigermor snakker på en sånn måte at det liksom bare er et svar å gi. Hvis jeg mener noe annet enn henne, blir det liksom så teit å si det. Stress, for jeg vil ikke bare være ei nikkedukke heller..

Vi holder på å bygge hus rett over veien fra dem. Min svigerfars tomt, som han eier sammen med mye område rundt. Vi skal bare eie huset, det er også stress. Føler de liksom kan kontrollere oss, se hva vi gjør osv. Mannen min ser ikke problemene mine og føler jeg ikke snakker vanlig med dem, bare spør om hvordan det formelle skal ordnes med huset og kontrakter og sånn.

Jeg har tross alt flyttet fra min familie, ikke så langt, bare en halvtime, men han har alle sine rett rundt seg. Føler av og til det blir han og hans foreldre, mot meg...

Ble litt rotete dette, men hvis det er noen som har noen tips å gi eller erfaringer å dele så blir jeg veldig glad:-)

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig alt for sent å si at dere ikke bør bygge så nærme svigerforeldrene... (Har du ikke sett "Alle elsker Raymond"? )

Svigerforeldre er vanskelig å forholde seg til, iallfall når du må gjøre det så kontinuerlig som dette. Jeg syns dere iallfall bør få til en formell ordning for tomten til huset deres, slik at dere eier tomten, eller har skriftlig og ordentlig avtale for hva dere har disposisjonsrett på, slik at dere har noe som er deres. Da slipper du å føle at du bor "på nåde". Og du bør ta en skikkelig rundt med mannen din. Få ham til å forstå dine problemer og tanker rundt dette. Spør ham hvor fristende han syns det er å bo så nær din familie...

Dette var kanskje ikke noe hjelp i, men jeg føler veldig med deg. Klarer ikke selv å være for lenge sammen mine svigerforeldre.

[Gjest BagLady]

Kanskje litt sent angående huset dere holder på å bygge, men jeg er enig meg gjesten over om at det kan være lurt å ordne alt det formelle ang tomten. Dessuten kan det være lurt å sette opp noen regler for kontakt, som at man ikke skal gå inn til hverandre uten å ringe på og alltid avtale middagsbesøk osv på forhånd, slik at dere får det privatlivet dere trenger. Mine svigerforeldre bor vegg-i-vegg med min svigerfars foreldre, og det har gått bra, rett og slett fordi de respekterer hverandres privasfære. Blant annet ringer de til hverandre før de går og banker på, for å være sikker på at det passer

[Annieb]

Takk takk! Ja, det er det jeg også synes er viktig, å ha det formelle på plass. Når vi var hos svigers i går tok jeg det opp fordi di ennå ikke har skrevet noen kontrakt. Men svigerfar sa han hadde tenkt å gjøre det nå etter ferien, så det blir gjort.

Men ellers, vanlig kommunikasjon? Er det noen som har problemer med dette? Mannen min syntes det virket så kynisk av meg når jeg tok opp de formelle tingene i går, var liksom bare det jeg var interessert i. Og svigers er veldig snille med oss, vi får låne penger rentefritt og sånn av dem, men vet ikke.. stress.

Mannen min snakker med dem omtrent hver dag, og svigerfar er veldig involvert i bygginga. Han kan veldig mye, har mange kontakter og vi bør bare være glade for all den hjelp vi kan få, sånn ser mannen min det. Jeg er enig i det, men likevel føler jeg det kjipt. Det blir liksom deres prosjekt, jeg blir sittende litt på sidelinjen og se på at de bygger mitt hus...

[Gjest Bare innom]

Jeg har bodd nær svigers i alle mine gifte år, og selv om jeg har et nært og godt forhold til dem begge, så har det vært enkeltepisoder opp gjennom årene som ikke har vært like enkle å håndtere.

Vår løsning ble etterhvert at jeg snakket med mannen min om det som plager meg, og han snakker med foreldrene sin om det. (Hans foreldre, hans problem-mine foreldre, mitt problem).. Dette krever at mannens lojalitet ligger hos meg, noe den vanligvis også gjør.

Nå gidder jeg ikke alltid ta "omveien" via mannen min når småproblemer oppstår, men jeg sørger for at problemet blir lagt fram på en veldig diplomatisk måte. Er det snakk om "alvorlige ting" , så er det fremdeles "hans foreldre, hans problem".

I ditt tilfelle synes jeg det er veldig rart at DU skal være den som skal "ordne" det formelle.

Du burde kanskje ha diskutert saken med din mann, og etter at dere to har funnet en "løsning", så skulle han ha diskutert dette med sine foreldre.

Det er viktig at svigerforeldrene dine ser at dette er noe du og mannen din står sammen om! Hvis ikke er du "neket" som bare kommer valsende inn, dominerer sønnen deres, vet best, og som bare krever uten å gi noe tilbake....

Når det gjelder vanlig kommunikasjon, så har jeg ikke noen problemer med dette.

Svigers ble veldig lei seg da jeg i begynnelsen ikke fortalte dem om problemer som duket opp.

Som svigermor sa: "det er leit at dere ikke stoler nok på oss til å fortelle oss når dere har problemer."

Det at vi (les: jeg) viste dem tillit ved å fortelle dem om små og større utfordringer, gjorde at vi ble tettere knyttet sammen. Nå har det gått så langt at svigermor kan komme til meg i fortrolighet og fortelle at hun har sett sider ved sin sønn som hun ikke liker, og lurer på om jeg har det bra eller om hun skal ta en prat med ham...

(Jeg har aldri klaget på sønnen hennes til henne, og aldri fortalt om evt samlivsproblemer, (dette har de ingenting med))

Mitt råd til deg vil derfor være: vis svigermor tillit, fortell henne om små utfordringer i begynnelsen, og be henne om støtte/råd. Rett og slett inkluder henne i de deler av deres liv hvor hun er velkommen!

Mannen din vil sette pris på at du prøver, svigermor vil bli smigret over at du stoler nok på henne til at du ber henne om råd, og du vil få det lettere i hverdagen nå som dere skal bo så nær hverandre.

En annen positiv ting er at hvis du oppsøker svigers jevnlig, så vil du også oppleve at dere slipper å bli invadert av svigers i tide og utide.

Endret 7. august 2006 av Bare innom

[Annieb]

Flott:) Her var det virkelig konkrete tips! Herlig! Skal prøve det ut....

[Gjest Gjest]

Har bodd ved siden av svigers i 14 år. Det har ikke vært mange problem. Problemet er nå, nå som x-mannen min, (svigers sin sønn) har vært utro og flyttet sammen med ny dame. Jeg er fremdeles nabo med svigers. X-mannen min er mamman sin gode sønn. Det har vært litt tull i noen få måneder, men nå går det greit, vi snakker ikke om det som har skjedd eller hva x har gjort.

Det blir litt sårt første gang nye dama sitter på verandaen og spiser middag og jeg sitter på min og kan se over til dem. Den tid den sorg.

Husk at blod er tykkere enn vann.