til alle stemødre/fedre der ute.

[Gjest Gjest]

hvor lang tid tok det før dere møtte ungen(e) hans/hennes?

og hvor lang tid tok det før moren/faren fortalte at du var den nye kjæresten?

[Gjest Gjest]

Vel, vi holdt vel på i 3 måneder, var veldig "stabile" så han fortalte det da. Vi er ennå sammen, men mora flyr rundt og bytter type en gang i året.

Stakkars unge. (hun introduserer dem med en gang)

[Gjest Gjest]

hvor lang tid tok det før dere møtte ungen(e) hans/hennes?

og hvor lang tid tok det før moren/faren fortalte at du var den nye kjæresten?

←

Første gang tok det ikke lang tid før min kjæreste møtte barnet mitt, men barnet var baby og skjønte ikke stort. For ham har vi "alltid" vært kjærester. Nå er jeg skilt fra denne mannen, og har to "store" barn.

Har hatt noen "dater" og useriøse forhold etter dette, men ikke introdusert barna for noen av dem.

For at jeg skal introdusere en ny kjæreste for barna mine skal jeg være sikker på at det er et forhold jeg vil satse på. Jeg ville uansett aldri introdusert ham som kjøreste først, men venn. Dette også fordi jeg som mor må være ganske sikker på at barna liker ham og han liker barna.

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Samboer å jeg møtte hverandres barn når vi hadde vært sammen i ca 3 mnd.

Da var vårt forhold såpass stabilt, å vi hadde funnet ut at vi ville være mer enn kjærester.

Synes ikke noe om å presangtere barna for helt ny kjæreste før det er såpass stabilt at man har tenkt å være sammen en stund. Men det er min mening da

[Gjest Gjest]

Det gikk en måned. Først fortalte han datteren at han hadde fått seg kjæreste og spurte om hun hadde lyst å treffe meg. Og det hadde hun Møttes bare for å spise en is første gang, og så har det vært gradvis lengre møter.

[Gjest Gjest]

Det tok et halvt år fra vi startet å date, til han hadde fortalt barna at han hadde fått kjæreste. Var på besøk til middag der like etterpå, og en av ungene kom og satte seg på fanget mitt etter at vi hadde spist.

Gode unger!

[Gjest Hilde79]

Det tok ca en mnd fra vi ble sammen til de fikk vite om meg. Pga praktiske årsaker tok det ytterligere to uker før vi møttes alle sammen. Det tror jeg var greit, de fikk tid til å fordøye nyheten. For yngstemann var det trist, det var rett og slett en bekreftelse på at mamma og pappa ikke skulle bli sammen igjen. Men det gikk kjempe-fint!

[Amalie_85]

Tok ikke lang tid før jeg møtte sønnen hans. Men vi var bare noen som fant på ting sammen. Etterhvert fikk han vite at jeg var pappas kjæreste. Noe som var veldig fint syns han.

[Gjest Gjest]

Vi introduserte hverandre som venner ganske snart etter at vi møttes. Vi var venner lenge, og sov ikke over hos hverandre når barna var tilstede. Til slutt var det barna som foreslo at vi kunne kanskje være kjærester, og da sa vi at jo, det kunne vi jo...

Den første gangen vi sov sammen med barn tilstede var ca. et halvt år etter at vi først introduserte hverandre for barna.

[Gjest Gjest nå]

Vi har vært sammen i litt over et år, og jeg har enda ikke møtt dem. Eldste barnet (11 år) vet at pappa har ny kjæreste, han synes det er fint - og har sagt at han har veldig lyst til å treffe meg. Yngste vet ingenting. Problemet er at da mora fikk vite at han hadde ny kjæreste var det ingen som fikk lov å se barna mer, det er jo trist at jeg ikke har truffet dem, men pappaen har ikke truffet dem på nesten et år han heller - og er selvsagt helt knust. Så knust at situasjonen er relativt alvorlig med tanke på både hans og min mentale helse. Vi er rimelig utslitte av å forholde oss til hennes sjalusi, som er helt fullstendig syklig.

Sukk.

Og stakkars, stakkars barn!

[Gjest Gjest]

Blir ikke det vanskeligere dess større ungene blir?

Det er nå tre måneder siden vi gikk fra hverandre og jeg vet at de to eldste på 10 og 12 ville blitt knust om jeg eller faren introduserte en ny kjæreste nå.

Som oftes er det jo den som har ungene mesteparten av tiden som må ta imot sorgreaksjonen over at mamma og pappa aldri skal bli kjærester igjen.

Jeg tror nok jeg ville vært varsom og håper også at faren deres vil være det. I tillegg håper jeg at den nye til faren er en grei og oppegående dame, siden hun skal ha en del med barna å gjøre.

[Amalie_85]

Vi har vært sammen i litt over et år, og jeg har enda ikke møtt dem. Eldste barnet (11 år) vet at pappa har ny kjæreste, han synes det er fint - og har sagt at han har veldig lyst til å treffe meg. Yngste vet ingenting. Problemet er at da mora fikk vite at han hadde ny kjæreste var det ingen som fikk lov å se barna mer, det er jo trist at jeg ikke har truffet dem, men pappaen har ikke truffet dem på nesten et år han heller - og er selvsagt helt knust. Så knust at situasjonen er relativt alvorlig med tanke på både hans og min mentale helse. Vi er rimelig utslitte av å forholde oss til hennes sjalusi, som er helt fullstendig syklig.

Sukk.

Og stakkars, stakkars barn!

←

Hun kan da ikke ha lovt til det

Jeg ville tatt det opp med advokat hadde det vært mine barn jeg ikke fikk sett fordi jeg hadde fått meg en ny kjæreste.