Kjærlighet uten forelskelse?

[Gjest Gjest]

Når "kjæresten" min forteller meg at han ikke er forelsket i meg, og ikke tror han kan ha slike følelser for noen jente, men at han tror han kan føle kjærlighet, er det bare tull fra hans side for å holde på meg mens han ser etter noe bedre, eller er det faktisk mulig?

Hvorfor vil han være med meg om han ikke er forelsket?

Er dette noe som kan vare?

Hilsen Forvirret

[Gjest Bellatrix]

Hvis han ikke kan bli forelsket i en jente så er han kanskje homofil?

[Gjest Gjest]

Mmmmm.............. Hva mente du egentlig nå?

[Gjest Gjest]

Ja, det kan selvfølgelig være en forklaring, og jeg har tenkt på det selv.

Jeg vet han ble brent stygt av en jente i sin ungdom, en jente han iflg seg selv var vanvittig forelsket i, og han har aldri kommet over det.

Men, jeg syns det er rart at han pga dette sier han ikke kan bli forelsket igjen, men at han kan føle kjærlighet. Kan noe slikt drepe evnen til å bli forelsket? Jeg tror egentlig ikke det. Egentlig tror jeg vel at det bare er at han ikke er så veldig interessert i meg, selv om han sier noe annet selv.

[Gjest Bellatrix]

Mmmmm.............. Hva mente du egentlig nå?

←

Er det meg du spør? Om han ikke kan bli forelsket i jenter så er han kanskje homofil. Om hvorfor han ikke er forelsket i ts er umulig å svare på. Er du trådstarter? Hvis han aldri har vært forelsket i deg, men likevel er kjæresten din så virker det som at han er sammen med deg fordi du er kjekk og ha og kanskje fordi det forventes av han at han skal ha (jente)kjæreste?

[Malama]

Nå høres det ikke ut som om dere har vært sammen så lenge?

Det er jo engang slik at sett fra forskerenes side så er det slik at kjærlighet og forelskelse er to forskjellige ting, og det stemmer at man fint kan elske uten å være forelsket. Man gjør ikke begge deler samtidig, det er ulike deler av hjerna, ulike hormoner og sånne ting. Føst blir man forelska, og etteren viss tid, 3.5 år en plass, går det over til kjærlighet. Som er et annet opplegg. Dette har de forsket på.

Og jeg må nok si, det stemmer i mitt tilfelle, jeg er stort sett ikke foreslka i min frlovede lenger. Jeg elsker ham dypt og inderlig, men forelskelsen har gåt over i noe dyper. Over i kjærlighet.

Men det høres ikke ut som om det er dette det er snakk om i deres tilfelle, og da blir det vanskeligre å vite hva som er sant elle rkke.

Vi kjenner ikke deg, kjenner ikke ham, og kan ikke egnentlig vite om han virkelig føler det slik eller ei.

Dersom han ikke tror han kan føle forelskesle for ei jentei det hele tatt... ja det høres litt rart ut at han da vil være samen med ei... Men det kan jo vær at det ikke var helt dt han mente?

Her må du nesten snakke med de eneste som kan vite svare på dette, HAN.

[Gjest Gjest]

Trådstarter her.

Nei, vi har ikke vært sammen så lenge, ca 6 mndr.

Jeg tror ikke han mener at han kan forelske seg i en gutt, jeg tror han mener at han er blitt brent, og dermed ikke "kan" forelske seg igjen.

Men kan man hoppe rett fra "ingenting" til kjærlighet?

Vi har snakket om dette, og han er tross alt ærlig nok til å fortelle at han ikke er forelsket, men tror han er på vei til å føle kjærlighet.

Men, det er vanskelig for meg å vite om dette er noe jeg bør satse på. Jeg ønsker jo å ha en fremtid sammen, og forholdet er godt på alle måter. Det mangler ikke på omtanke, omsorg og nærhet.

Jeg vet også at han tenker på meg ofte når vi ikke er sammen, og han sender gjerne små oppdaterings sms`er i løpet av dagen.

Men, jeg vil ikke være en som han er med fordi han syns det er greit å være med noen.

[Malama]

Nei, man hopper neppe fra ingenting til kjærlighet.

Men kanskje, dersom det er sånn at han har "brent seg" så nekter han å akseptere for seg selv følelsen forelskelse, men er "glad i", og viser omsorg, nærhet, tenker på deg, kanskje føler det andre ville kalt kjærlighet, men tørr ikke være forelska, redd for å brennes igjen? Men rtt og slett at han tror han kan komme til å elske, kjærlighet re noe som kommer over tid, og er en dyp og trygg følelse, ja dersom han mener det så er det j ikke akkurat "greit å være samnen med noen" da er dette noe han vil satse på.

Men, dette er ikke greit å vite. Du får nesten snakke med ham, være med ham, og finne ut om du vil satse, i så fall bare prøve.

[Gjest Gjest]

Nei, man hopper neppe fra ingenting til kjærlighet.

Men kanskje, dersom det er sånn at han har "brent seg" så nekter han å akseptere for seg selv følelsen forelskelse, men er "glad i", og viser omsorg, nærhet, tenker på deg, kanskje føler det andre ville kalt kjærlighet, men tørr ikke være forelska, redd for å brennes igjen? Men rtt og slett at han tror han kan komme til å elske, kjærlighet re noe som kommer over tid, og er en dyp og trygg følelse, ja dersom han mener det så er det j ikke akkurat "greit å være samnen med noen" da er dette noe han vil satse på.

Men, dette er ikke greit å vite. Du får nesten snakke med ham, være med ham, og finne ut om du vil satse, i så fall bare prøve.

←

Takk for svar og synspunkter.

Jeg tror jeg gir han litt tid i fred til å tenke over ting, siden det ikke er så veldig lenge siden vi hadde praten om dette sist. Så får jeg evnt ta det fra der.

[Gjest Gjest]

han mener at han er blitt brent, og dermed ikke "kan" forelske seg igjen.

Men kan man hoppe rett fra "ingenting" til kjærlighet?

Jeg forelsker meg sjeldent.

Jeg har også blitt brent, men vet nå ikke om det er grunnen til at jeg ikke forelsker meg like lett som før...

Men jeg kan være veldig glad i en person uten å være forelsket. Folk definerer "forelskelse" forskjellig også.

Jeg, f.eks, ser for meg sånn typisk barne- og ungdoms-forelskelse med sommerfugler i magen, at man tenker på en person "hele tiden" osv.

Kan forelske meg nå også, på en litt annen måte, får ikke helt til å forklare følelsen...

Men at jeg ikke er forelsket, sånn som jeg tolker ordet, betyr ikke at jeg ikke liker, bryr meg om, og vil være sammen med en spesiell mann.

De to siste jeg var sammen med var jeg ikke forelska i, men vi hadde det veldig bra allikevel. Forelskelse er jo bare et ord, ikke fokuser for mye på det!

Man kan vel ikke hoppe rett fra "ingenting" til kjærlighet, men følelsene utvikler seg gradvis og blir sterkere... At man ikke er "forelsket" i mellom, trenger ikke å spille noen rolle!

Han er nok veldig glad i deg! Det kan hende at han føler en forelskelse også, bare at han ikke tror det er det/definerer det som det.

Det jeg ikke vil kalle en forelskelse, blir kanskje sett på som en helt tydlig forelskelse av andre!