De tror jeg er voksen!

[Gjest Snart tenåringsmor]

Det største barnet mitt er snart tenåring, hormonene spretter og kroppen strutter. Plutselig er mammas sminke, sko og smykker veldig interressante, og vi voksne er jo et eller annet rart i en helt annen verden enn deres (akkurat slik jeg følte det med mine foreldre i den alderen). Men; disse "nestentenåringene" tror jo at vi "voksne" er voksne, ansvarsfulle og ordentlige, vi er jo det, men allikevel, jeg føler nesten at jeg akkurat har vært fjortis selv. Ha! De skulle bare visst, jeg lurer dem! Jeg er egentlig utrolig barnslig, fjollete, fnisete og rørete, selv om jeg også er den voksne ansvarsfulle mammaen. Det er faktisk en jentunge inni meg og gitt! Det bare detter over meg i forundring noen ganger at "nå er jeg foreldregenerasjonen, jeg må være fornuftig og klok" . Gud bedre sier nå jeg da Det er helt merkelig, man er verdens teiteste mor samtidig som man er det tryggeste i livet, samtidig som man skal være klok, samtidig som man føler man akkurat var 18-19 år og festet og fløy!

[Gjest Gjest1]

Godt skrevet, og veldig sant!

[Gjest Gjest]

Veldig sant.

[Lenemor]

Godt sagt!

[Pauline]

Bra skrevet, men jeg tror ikke at vi lurer dem. Det er fjortisen i oss som gjør at vi forstår dem. (Ogb dermed ikke behøver være like teite hele tida)

[Gjest Snart tenåringsmor]

Bra skrevet, men jeg tror ikke at vi lurer dem. Det er fjortisen i oss som gjør at vi forstår dem. (Ogb dermed ikke behøver være like teite hele tida)

←

Du har nok rett i dette! Lurer dem nok ikke nei, (er for øvrig litt redd for å bli lurt litt selv snart, husker alt for godt de "krummelurene" vi gjorde innimellom, ikke så alvorlig men, litt sprell var det jo ) men de tror nok kanskje vi voksne er mer sikre og "voksne" enn det vi er. Det er jo oppgaven vår da, men noen ganger blir jeg så forundret over at det er JEG som har denne oppgaven, var jo akkurat fjortis selv! (Eller; når jeg teller etter så var jeg jo ikke det ) Uansett, det er ihvertfall gøy å se hvordan disse ungene våre gror og utvikler seg; helt utrolig!

[Malama]

Godt skrevet, og litt skremmende.

Jeg håpet liksom at når jeg ble mor, da måtte jeg vel bli voksen. Inni meg. På utsida er jeg det jo. Jeg er 27 år, jeg har kjøpt hus sammen med min forlovede, skal gifte meg neste sommer, er ferdig utdannet og jobber. Voksen. Inni meg er jeg likevel bare ei lita jente av og til. Og håpet jeg kanskje ville bli voksen når vi får barn. Det kan da ikke være meninga at jeg skal være ei 13-14 år gammel lita jente inni meg til jeg blir 90 vel?

[Gjest Snart tenåringsmor]

Godt skrevet, og litt skremmende.

Jeg håpet liksom at når jeg ble mor, da måtte jeg vel bli voksen. Inni meg. På utsida er jeg det jo. Jeg er 27 år, jeg har kjøpt hus sammen med min forlovede, skal gifte meg neste sommer, er ferdig utdannet og jobber. Voksen. Inni meg er jeg likevel bare ei lita jente av og til. Og håpet jeg kanskje ville bli voksen når vi får barn. Det kan da ikke være meninga at jeg skal være ei 13-14 år gammel lita jente inni meg til jeg blir 90 vel? 

←

Neida! Jeg er ikke 13-14 år inni meg, jeg skjønner det når disse jentene åpner munnen og fjaser i vei, men allikevel, jeg hadde en eller annen forestilling om at det å være mamma innebar at man var bare fornuftig, ordentlig og "treg". Vi er jo ikke det! Jeg er jo alt det andre i tillegg samtidig som jeg merker at ungene har stor tillit til meg . Synes bare det er litt rart innimellom, jeg?, ansvarlig mor? Og det er jeg jo og, skikkelig hønemor! (Samtidig som jeg råsikler over både Johnny Depp og Orlando Bloom, har fått tilbud av ene ungen her om plakat av Orlando som jeg kan ha på soverommet, vet ikke om mannen min er så interressert i han da men )

[Malama]

Jeg er jo, heldigvis, ikke 13-14 år inni meg hele tida jeg heller da.

Men av og til... så føles det nesten slik. Da tar jeg meg selv i å tenke: Voksen? Jeg? synes det er litt rart at jeg skal være et voksent, ansvarlig menneske. Hvilket jeg jo er. Men likevel... jeg er jo på et vis den samme som da jeg var 13-14 år. Bare ikke det likevel.

[Far til 2]

Om det er noen trøst er vi menn også fortsatt på fjortis stadiet. Vi bare ordlegger oss litt anderledes når det er barn tilstede

Når sommeren kommer og hormonene koker mer enn ellers pga mye bar hud, et ekstra blikk på hun som står foran i kassa køen i dagligvare butikken og fantasiene ikke ligger noe tilbake for hva en fjortis har, er jeg glad jeg er så "voksen" at jeg ikke forteller det til mine barn

[Gjest Snart tenåringsmor]

Om det er noen trøst er vi menn også fortsatt på fjortis stadiet. Vi bare ordlegger oss litt anderledes når det er barn tilstede 

Når sommeren kommer og hormonene koker mer enn ellers pga mye bar hud, et ekstra blikk på hun som står foran i kassa køen i dagligvare butikken og fantasiene ikke ligger noe tilbake for hva en fjortis har, er jeg glad jeg er så "voksen" at jeg ikke forteller det til mine barn 

←

Tenkte jeg det ikke! (Kanskje vi ikke er mer voksne, bare litt mer erfarne og selektive når det gjelder hva vi deler med andre?).

[Gjest 2324]

Samboeren til broren min sa da hun ble gravid med nummer to: Her står jeg, jeg har hus, er ferdig utdannet, har fast jobb, har et barn og et på vei, og jeg føler meg jo ikke voksen en gang. Er nok mange som føler det på den måten.

[Malama]

Kanskje det er sånn da, at v ikke blir helt voksne inni oss, fordi vi ikke helt har skjønt hva det eå være voksne. Å være voksen er ikke det å føle seg slik vi trodde våre foreldre var, men å oppføre seg slik? Det å holde inne noen av de tinga vi tenker. Kanskje var våre foreldre også slik, uten at vi visste det? Nettopp fordi deikke fortalte oss det. Så tror vi atå være voksen erå VÆRE slik, mens det egentlig bare er å OPPFØRE seg slik?

[Far til 2]

Jeg tror nok jeg kan oppfattes som voksen når det gjelder å ta ansvar for økonomi, bilkjøring, vedlikehold av hus, etc, etc, som barn ofte ser til daglig. Det er når det kommer til følelser, hormoner, etc, dvs "ting jeg ikke kan styre" at jeg ikke lenger er "voksen". Å treffe "vennina til naboen" å ta en øl eller et glass vin der borte, flørte med en alenemor i klassen til en av ungene, eller på annen måte bli en fjortis basert på "ukontrolerte" følelser er det som er vanskligst.

Det er faktisk fortsatt spennende "å miste litt kontroll" .

[Gjest Snart tenåringsmor]

Det er visst flere som føler som meg! Nå begynner jeg å tenke på foreldrene mine her, har alltid trodd at de var veldig straighte, ordentlige, ansvarsfulle og kloke (men selvfølgelig utrolig kjipe innimellom).....har JEG blitt lurt?

Sannsynligvis!