Dumme, dumme typen!

[Gjest Luci]

Er egentlig ganske irritert på typen. Men jeg vet ikke om jeg har rett til å være det..

Vi bor veldig langt fra hverandre akkurat nå, men har (hadde ) daglig kontakt på tlf, sms, msn inntil for ca en uke siden, når han reiste hjem til familien (som han og bor langt borte fra, og ser sjeldent.) Da sa han at han sikkert kom til å bli litt stille, for han hadde litt å ta igjen hjemme. Det skjønner jeg jo, og jeg var helt innstilt på å ikke høre allverden fra han.

Men nå har det vert nesten helt tyst siden forrige helg! Jeg har sendt han etpar mld som han har svart kort på, det har jeg tatt som et tegn på at han ikke ville prate mer akkurat da, så jeg har latt han få fred. Hvis han trenger litt rom så må jeg jo gi han det!

Men jeg savner han sinnsykt.. Har ikke fortalt han dette før i kveld, da sa jeg at jeg ønsket litt kontakt. Da fikk jeg til svar at han har jo vert opptatt, og at vi snakkes når han kommer hjem.. Men skal jeg bare godta at han ditcher meg fullstendig en hel uke? Jeg ber jo ikke om mye, bare en nattamld, eller et "gla i deg" iblandt..

Vi har og snakket mye om det å gi hverandre oppmerksomhet og bekreftelse, og jeg har gjort det helt klart at det er noe jeg tenger MASSE av. Syns det er ekstra surt siden han vet dette så godt..

Har lyst å sende en mld å spørre om han mener jeg bare skal sitte på ræv å vente til han finner ut han har tid til meg igjen, men har jeg egentlig grunn til det, eller overreagerer jeg?

Herregud for en følelse.. "Åhh, jeg savner han sånn, DEN JÆVLA DUSTEN!"

[Bobeline]

Noen ganger synes jeg det er god følelse å savne andre mennesker...

Uansett, når han har bedt om litt alenetid slik at han tilbringe tiden med familien han ikke ser så ofte, og dermed vil gi dem masse oppmerksomhet, synes jeg du skal la han få den tiden til rådighet.

Som du skriver vil han snakke med deg når han kommer hjem. Med det mener jeg at det virker ikke som om han har "glemt" deg men lover deg oppmerksomhet når han kommer hjem, siden han er hos familien nå og vil tilbringe mest mulig tid med dem.

Hvis han bare skal være sammen med familien i en uke, synes jeg du overreagerer. Særskilt med tanke på at han har sagt fra at akkurat nå kommer han ikke til å være like tilgjengelig siden han kommer til å prioritere familien mens han er på besøk. Det betyr jo ikke at han ikke glad i kjæresten sin, bare at han skal tilbringe tid sammen med familie som bor langt unna. Det virker nesten som han føler et behov for å forsvare seg ved å si at han har vært opptatt, når du etterspør bekreftelse.

Alternativt kan du ringe for å slå av en hyggelig samtale, og får å få bekreftelsene du så sårt trenger. Men å skrive en medling hvor målet er å spørre om hvor lenge du må vente på oppmerksomhet og bekreftelse, virker mer barnslig etter mitt syn. Fremfor å skrive slike meldinger, hadde jeg ringt en kveld og startet en hyggelig samtale om hvordan ferien har vært og om han har opplevd noe og lignende.

[Fiol]

Hmm, synes det var litt merkelig at han ikke ville prate med deg hele uka. Han må vel ha hatt litt tid til overs? Jeg hadde reagert om kjæresten min hadde gjort noe sånt hvertfall.

Selv om jeg hadde vært og besøkt familien min hadde jeg hatt tid til å prate med kjæresten min og sende noen hyggelige meldinger iblant forde..

[Gjest Gjest]

Har lyst å sende en mld å spørre om han mener jeg bare skal sitte på ræv å vente til han finner ut han har tid til meg igjen, men har jeg egentlig grunn til det, eller overreagerer jeg?

←

Gjør dette, så har du garantert en blid type som gleder seg til å komme hjem til deg.

*ironiflagg unødvendig*

[Gjest fluesmekker]

Hm, det samme skjedde meg. Da jeg bemerket det sa han at han skulle ringe og "snakke med meg". Da for å slå opp.

Krysser fingrene for at det ikke skjer med deg. Vent i hvertfall til han kommer hjem og snakker med deg, før du tar det opp igjen. Hvis han ikke har noen god unnskyldning da for å ikke snakke med deg, sier du bare det at du synts det var dårlig gjort av ham å ikke ta kontakt.

[Gjest Gjest]

Kansje han trenger en uke for seg selv?

[Gjest Gjest]

Uff,jeg ville trodd det var gler i mosen.

Håper virkelig det ikke er det da.

[La Luna]

Jeg er veldig veldig enig med Bobeline! Han har jo sagt i fra på forhånd. Og ring heller enn å sende en melding.

[Gjest Gjest]

Jeg og kjæresten har begge vært på ferie hjemme i løpet av sommeren, og vi har ikke hatt så mye kontakt i der periodene. Noen meldinger og sånnt har det jo blitt, men liksom hatt litt ferie fra hverandre. Savner han jo masse, men på en god måte. Vet jo han kommer tilbake til meg, og da er det ekstra fint å se hverandre igjen.

[Gjest splæsj]

En uke synes jeg da du burde tåle.

[Bobeline]

Hm, det samme skjedde meg. Da jeg bemerket det sa han at han skulle ringe og "snakke med meg". Da for å slå opp.

Krysser fingrene for at det ikke skjer med deg. Vent i hvertfall til han kommer hjem og snakker med deg, før du tar det opp igjen. Hvis han ikke har noen god unnskyldning da for å ikke snakke med deg, sier du bare det at du synts det var dårlig gjort av ham å ikke ta kontakt.

←

Hva er en god unnskyldning?

Han har kommet med en unnskyldning, og det er at han vil prioritere familien i en uke. Det er en god unnskyldning. Det betyr derimot ikke at alle er enig i det. Noen mener at kjæresten bør komme foran familie uansett, mens andre har et annet syn på saken som mener at det er viktig å prioritere familien i ny og ne. Jeg mener at en god kjæreste viser forståelse når den andre parten sier fra hvorfor h*n ikke er tilgjengelig for en periode, særskilt når den andre part sier fra at h*n vil prate med kjæresten ved hjemkomst. Det er ikke dårlig gjort å ikke ta kontakt når en har gjort det klart at akkurat nå så er en ikke tilgjengelig.

Som jeg har sagt i tidligere innlegg, kan trådstarter ringe kjæresten for å ha en hyggelig samtale. Å komme med utsagn som virker masete tror jeg er mindre lurt, mens hyggelige temaer som hva han har gjort i ferien og hvordan det er med familien viser interesse for hva han opplever nå. Jeg tror han vil sette mer pris på en forståelsesfull og interessert kjæreste, sammenlignet med en kjæreste som trenger bekreftelser og tydelig maser etter dette.

[Gjest Gjest]

Han må ha det veldig travelt om han ikke har mulighet til å sende en og annen hyggelig tekstmelding på en uke...Ser vel ikke akkurat på det som å "sette familien til side" for en "kravstor" kjæreste, men som normal oppførsel i et kjæresteforhold.

Jeg ville nok tolket dette som mangel på interesse rett og slett.

Eller som mangel på interesse når han har bedre sosiale tilganger...

Hvis det ikke kommer av mangel på interesse, men at han bare fungerer slik så finner jeg det litt merkelig at han plutselig nå er såpass likegyldig ovenfor dine behov at han ikke gidder å sende en enkel tekstmelding om dagen f.eks. Hvor mye slit er det egentlig? Han kunne jo gjort det mens han satt på toalettet omså for å "spare dyrebar familie-tid"...

Mulig at han har total ferie fra ditt "oppmerksomhetsbehov" siden han jo "må" snakke med deg så pass ofte til daglig? Merkelig oppførsel.

[Gjest fluesmekker]

Hva er en god unnskyldning?

Uttrykte meg kanskje litt dårlig. Jeg syntes ikke "jeg er hos familien nå så jeg kan null kontakt med deg på en uke" er en veldig god unnskyldning. Hvis det var den eneste grunnen ville jeg sagt, etter at han hadde kommet hjem, at jeg syntes det var litt kjipt å bare bli "satt på vent" den uka, og at jeg gjerne vil vite hvordan du har det. En "god unnskyldning" blir nok heller at "jeg ville ha en pause fra deg og litt tid for meg selv uten din innblanding", selv om den ikke er noe god for forholdet. Hvis du sjønner hva jeg mener? Nå er jeg altså fryktlig negativ her, men pga dårlig erfaring fra før hadde varsellampene begynt å lyse her for meg.

[Gjest Gjest]

Jeg har det litt som du, kjæresten min bor også langt borte og før hadde vi kontakt hver dag og han var nesten litt masete, men nå føler jeg at rollene har blitt byttet, at jeg er den masete.

Men i det siste har også jeg sluttet å "mase".

Vi snakker eller skriver mld fortsatt nesten hver dag, men mye mindre enn i begynnelsen.

Nå er det ca.bare 10 min, og det blir bare:

jeg:hvordan går det?han:det går bra,hvordan går det med deg? jeg:det går bra, jeg savner deg. han:jeg savner deg også, okay, men jeg må stikke nå.

Men jeg har altså begynt å ikke ta kontakt først, for å se om han merker det, og se hvor lang tid det tar før han tar kontakt..dustehue...som jeg er så glad i..sukk

Men i mitt tilfelle har det sikkert mye med avstanden, det er surt å være i et slikt langdistane forhold, vi ser hverandre sjelden. hater det, men hvis forholdet holder vil vi flytte sammen om 2-3år, etter utdannelsen

[Gjest gjesta]

Jeg regner faktisk med å høre fra samboeren min hver dag, hvis han (eller jeg) er borte, og det gjorde jeg før vi flyttet sammen også. Til og med da jeg reiste til sør-amerika og var borte fra han i ti dager, sendte vi melding hver dag, og ringte en del i tillegg. Hvis han ikke hadde snakket med meg på en uke hadde jeg blitt skikkelig sur. Jeg synes du burde snakke med han litt, men vente til han kommer tilbake igjen.

[Gjest Gjest]

Hvor gammel er du, trådstarter? Du minner meg veldig om meg selv da jeg var16-20 år, og veldig usikker på meg selv. Da trengte jeg bekreftelser hele tiden, og full oppmerksomhet fra kjæresten. Skjønner ikke at kjærester gadd å være sammen med meg! Nå som jeg ser det litt utenfra, var jeg en pain in the ass.

Ditt liv og din lykke skal ikke være avhengig av bekreftelse fra han. Du skal like deg selv, så vil andre like deg bedre også. Hvis du ikke er obs, kan det hende du kveler forholdet ditt bare fordi du er så selvsentrert (ser bare dine egne behov) og er så oppmerksomhetssyk.

Jeg ødela mitt "love of my life"- forhold på det, og da det var slutt var det ingenting jeg kunne gjøre for å endre på det.

[Gjest Luci]

Takk for mange gode svar! Godt å se ting fra et litt annet perspektiv.. Jeg er 20 år, for de som lurte..

Jeg sendte jo aldri den mldingen da, stakk heller ut med noen veninner. Fikk noen mldinger fra han tidligere i dag, men da var halve gleden borte, for jeg følte jo at han bare gjorde det fordi jeg fortalte han at jeg savnet han i går..

Jeg har det litt som du, kjæresten min bor også langt borte og før hadde vi kontakt hver dag og han var nesten litt masete, men nå føler jeg at rollene har blitt byttet, at jeg er den masete.

Men i det siste har også jeg sluttet å "mase".

Vi snakker eller skriver mld fortsatt nesten hver dag, men mye mindre enn i begynnelsen.

Nå er det ca.bare 10 min, og det blir bare:

jeg:hvordan går det?han:det går bra,hvordan går det med deg? jeg:det går bra, jeg savner deg. han:jeg savner deg også, okay, men jeg må stikke nå.

Men jeg har altså begynt å ikke ta kontakt først, for å se om han merker det, og se hvor lang tid det tar før han tar kontakt..dustehue...som jeg er så glad i..sukk 

Men i mitt tilfelle har det sikkert mye med avstanden, det er surt å være i et slikt langdistane forhold, vi ser hverandre sjelden. hater det, men hvis forholdet holder vil vi flytte sammen om 2-3år, etter utdannelsen

Du har det akkurat som meg! Jeg og har lyst å bare slutte, men det er vanskelig! For en stund siden tok jeg ikke kontakt med han på en hel dag, men når jeg skulle legge meg fikk jeg mld fra han der han sa at han var skuffa og litt såra fordi jeg ikke hadde gitt lyd fra meg.. Men når jeg tar initiativ føler jeg at jeg bare maser på han. Det blir liksom galt uansett hva jeg gjør..

Før var jeg aldri i tvil. Da fikk jeg all oppmerksomheten jeg trengte + mer! Jeg har aldri krevd oppmersomhet fra han, men jeg har gitt utrykk for at jeg har likt det når jeg fikk det, og når vi har snakket om sånt har jeg fortalt at det gir meg en trygghetsfølelse når han viser at han bryr seg.. Det jeg vil fram til er at jeg aldri har beordret han til å bruke tid på meg, og jeg vil overhodet ikke at han skal føle at han må. Om jeg syns det har blitt litt lite i det siste, har jeg ikke sagt noe om det til han, men denne uka har det liksom toppet seg. Derfor ymtet jeg frampå igår om at han hadde vert så stille, og at jeg savnet han.. Og nå sitter jeg her og lurer på om han tak kontakt fordi han vil, eller fordi han føler han må..

Det som er litt rart er at det er mest han som starter samtalene våre. (Fordi han er på jobb, og jeg vil ikke fortyrre. Venter heller til han har komt hjem og slapper av..) Men de er han som avslutter de og, mens jeg sitter igjen og ønsker meg "mer" av han.. Maser selfølgelig ikke om det, for det virker som han mener at da har han fått unna dagens "plikt"..

Han må ha det veldig travelt om han ikke har mulighet til å sende en og annen hyggelig tekstmelding på en uke...Ser vel ikke akkurat på det som å "sette familien til side" for en "kravstor" kjæreste, men som normal oppførsel i et kjæresteforhold.

Jeg ville nok tolket dette som mangel på interesse rett og slett.

Eller som mangel på interesse når han har bedre sosiale tilganger...

Hvis det ikke kommer av mangel på interesse, men at han bare fungerer slik så finner jeg det litt merkelig at han plutselig nå er såpass likegyldig ovenfor dine behov at han ikke gidder å sende en enkel tekstmelding om dagen f.eks. Hvor mye slit er det egentlig? Han kunne jo gjort det mens han satt på toalettet omså for å "spare dyrebar familie-tid"...

Mulig at han har total ferie fra ditt "oppmerksomhetsbehov" siden han jo "må" snakke med deg så pass ofte til daglig? Merkelig oppførsel.

Dette inntrykket sitter jeg og igjen med.. Kan han virkelig ikke ofre et minutt før han sovner på å sende meg noen linjer? Tenger ikke være hver dag engang.. Bare greit å vite at han fremdeles er i live liksom..

Huff, merker både varsellamper å ugler i mosen her jeg.. Men jeg får se hva som skjer når han er hjemme hos seg selv igjen. Hvis han fremdeles får meg til å føle meg som en plikt på lik linje med oppvasken, så må det nesten skje noe drastisk, for jeg klarer ikke å ha det sånn i lengden..

Ser det er flere som mener det er godt å savne noen..

Det er ikke fullt så godt når det ikke er gjensidig..

[Gjest fluesmekker]

ÅÅ, nå får jeg helt vondt inni meg, for kjenner meg så utrolig godt igjen i det dere skriver; Luci og gjest som du siterer fra. Hadde det akkurat på samme måten for et par uker siden. Håper deres gutter ikke er som min! Nå krysses alle fingrer og tær for dere!!

[Gjest Gjest]

Huff, dette høres forferdelig kjedelig ut! Tror det lureste du gjør er å oppta tiden din med andre gjøremål og tanker.

Hvis du ikke tar kontakt med han tror jeg han vil kontakte deg.

Det værste du kan gjøre er å mase, du har fått mangen gode innlegg her, håper ting ordner seg for deg.

Ønsker deg lykke til!!

[Gjest Gjest]

Hei Luci.

Det er meg, (jeg som prater ca.10min pr dag med kjæresten min)

Skulle egentlig "prate" litt med ham på msn nå, men han kom ikke..blææh

Så nå gjorde jeg noe FYFY...

Jeg skrev en kort mail til ham, og endte mailen med å spørre om han fortsatt likte meg like godt som før..

Ja, jeg vet...nå sank jeg dypt...menmen

Kunne jo ringt ham, men skal jeg først synke dypt, kan jeg likegodt nå bunnen (så jeg har en plass å sitte.)

Får iallefall se hvordan han reagerer.

Leste det du skrev, minner meg veldig om meg om min.