Jeg må forandre meg...

[Gjest Gjest]

Jeg skal gå på folkehøgskole i år og gleder meg til å møte nye folk og bo på et nytt sted.

Man kan jo velge sine venner, ikke sant, så da er jeg stort sett sammen med folk jeg trives veldig godt med. Gidder ikke bruke masse tid på folk jeg ikke liker eller ikke har noe til felles med. Det fungerer jo som regel greit, men jeg går nok glipp av en del bra mennesker også, fordi jeg ikke tar meg tid til å bli kjent med dem.

I starten av de siste skoleårene, har jeg blitt invitert med på ting (i fritida) med noen av de jeg gikk i klasse med da. Jeg sa nesten alltid nei, for jeg hadde jo kjæresten min og vennene mine å være sammen med. Dessuten delte jeg ikke interesse med de i klassen... Etter hvert ble jeg og noen andre litt "utafor" i klassen, for vi var opptatt med våre ting, mens de andre ble sammensveiset.

Vil ikke at det skal bli sånn på folkehøgskolen, for jeg kommer jo til å møte mange ukjente folk der, og jeg vil at alle skal bli kjent og ha det bra sammen. Big happy family!

Jeg vil bli mer åpen, omgjengelig og være istand til å prate med forskjellige folk. Ikke bare de som åpenbart er "min type folk", som jeg har lettest for å bli kjent med, men åpne horisonten litt. For mange (men slett ikke alle ) jeg har gått i klasse med før, var jo koslige og greie, vi hadde bare ikke mye til felles.

Jeg er flink til å lytte og synes det kan være interessant å høre hva andre har å si, og jeg er imøtekommende da. En ting jeg ikke har tenkt så mye på er at jeg må gi av meg selv jeg også. De nye vil bli kjent med meg, men jeg er veldig beskjeden og det kan ta lang tid å virkelig bli kjent med meg. Jeg snakker kjempelett med noen, men ikke alle. Og å komme helt innpå meg er det ikke mange som gjør. Førsteinntrykket av meg er nok kjedlig, prektig og veldig seriøs. "Ikke noe tull" liksom... Men det er jo ikke sånn jeg egentlig er.

Jeg kan virke ganske kald og overlegen, noe som er nesten helt motsatt av det jeg egentlig er. Det kan bare ta lang tid før jeg viser hvem jeg er.

Jeg har gått på noen smeller i fortida som gjør at jeg har veldig vanskelig for å stole på folk. Mistilliten har tatt litt for mye styring nå. Jeg lar ingen komme noe særlig inn på meg, hvis de ikke virker som noen veldig bra folk og jeg gjerne vil bli godt kjent med dem.

Jeg blir ikke lett såret, selv om jeg har vært i noen situasjoner hvor mange ville blitt såret. Men jeg er nok redd for å bli det, og det er derfor jeg har bygget en mur rundt meg som få slipper igjennom.

Hva kan jeg konkret gjøre for å forbedre situasjonen? Jeg må bli flinkere til å menge meg med forskjellige folk, ikke være så stille og beskjeden, gi av meg selv, uten å gi for mye, fremstå som en varm, snill person som oppriktig bryr seg om andre?

Kjedlig, prektig og seriøs hele tiden er heller ikke noe stempel jeg ønsker å beholde.

Noen som kjenner seg igjen, har synspunkter og råd? Kom an!

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke tid til å skrive langt idag.

Men:

- Ikke si nei til alle invitasjoner du får, selv om det ikke er fra kjæreste/venninner. Du kommer ganske sikkert til å bli oppfattet som sær hvis du aldri blir med på noe (tenk deg selv, hvor ofte gidder du invitere med folk som alltid sier nei? da får i hvert fall jeg følelsen av at de er så høye på pæra at de ikke vil "menge seg") Ikke tenk at invitasjoner "ikke passer inn i dine planer". Det er lov å endre planer og tilpasse dem! Dine personlige "greier" kan du fint gjøre når som helst ellers... (Snakker av erfaring her!)

- Jobb med innstillingen din til mennesker! Det kan til og med godt være at du får det hyggelig! Man må ikke bli bestevenner med alle, men du får trent deg på å omgås forskjellige mennesker, og det er en stor fordel til du skal ut i jobb siden.

-Det er helt i orden at du ikke vrenger sjela di og utleverer hele deg! Men vær tilstede i nåtiden, og prøv å tren deg til en balanse mellom det å lytte og det å si noe selv! Man må faktisk ikke buse ut med sine dypeste hemmeligheter eller frykt selv om man snakker med noen.

[Gjest fluesmekker]

Syntes ikke du skal tenke så mye på hva du "konkret skal gjøre". På folkehgskole er alle i samme båt, ingen kjenner hverandre fra før og det er mange begynner på folkehøgskole med et håp om å forandre seg. Bare hopp idet, vær med. Skriv deg opp på masse valgfag, sitt sammen med andre i fellesstua om kveldene og bli med ut i helgene. Ofte har folkehøgskoler miljøarbeidere, som har gått på skolen før og har som oppgave å hjelpe til å sosialisere elevene. Føler du du har vanskeligheter med å skaffe venner, heng deg på en miljøarbeider, de som blir miljøarbeidere er som regel veldig omgjengelige.

Jeg har også vanskelighet med å skaffe venner, men på folkehøgskolen var det ikke et problem en gang. Det var mange som var "verre" en meg og jeg fant ut at jeg, i stedet for å være en av de som trengte hjelp til å sosialisere, ble en av dem som tok mer initiativ.

[Gjest aqwa]

Så inlegget ditt i folkehøyskoletråden. Jeg skal også gå på en i år!

Mange av dem som er veldig sjenerte bruker folkehøyskolen til å bli mer moden, ta mer ansvar selv, ta mer hensyn til folk rundt seg, bli flinkere til å ta initiativ og bli kjent med folk. De tør slippe seg mer løs.

Jeg var veldig stille før, og alle var vant til det... Folk trodde jeg var veldig alvorlig og seriøs, og hvis jeg spøkte så trodde de ikke at jeg kødda. Jeg fikk liksom aldri til å vise hvem jeg egentlig var, for alle forventninger og oppfatninger om meg. De visste at jeg ikke ville finne på noe på fritida, derfor slutta de å spørre.

Det er veldig vanskelig å prøve å være annerledes når folk allerede har en oppfatning av deg. Så å starte med blanke ark på folkehøyskole må være en fin mulighet til å forandre seg!

Jeg flytta jeg til en ny plass for å gå siste året på vgs... Da var jeg mer engasjert og frempå enn vanlig, fra første stund. De nye folkene hadde ingen oppfatninger om hvordan jeg var, og det var kjekt! Jeg spurte om folk ville finne på noe etter skoletid, og var veldig aktiv. Det viktigste er at det ikke føles ubehagelig for deg å forandre litt på enkelte ting, og at du ikke mister deg selv helt ved å forandre altfor mye. Påtrengende har jeg alltid vært redd for å være, for jeg vet hvor slitsomt det er med sånne folk. Men en balanse finner du nok!

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Uannsett om du skal gå på folkehøgskole, så trenger du ikke være med alle fordetom.

Jeg har gått på folkehøgskole og angrer ikke et sekund, det var så utrolig kjekt!

I begynnelsen var jeg åpen og prøvde å bli kjent med alle, og etterhvert fant jeg venner jeg følte jeg passet mer sammen med enn andre, slik er det bare, du kan ikke være med alle.

Vi ble litt "delt opp", men hadde det morro på tvers av gruppene og var snille mot alle.

Ellers synes jeg det er viktig å passe på at ingen blir utestengt på noen måte.

Jeg har hørt om tilfeller på andre folkehøgskoler, og det høres bare fælt ut..