Barn før ekteskapet, en uting?:)

[Gjest brud_07]

Jeg bare lurer på en ting..

Er det fremdeles mange som synes det er rart/feil å få barn før en er gift?!

Jeg er selv samboer, vi har en baby og skal gifte oss neste sommer (da er hun halvannet år)

Da vi hadde barnedåp, spurte presten sikkert 3-4 ganger om ikke vi burde gifte oss snart siden vi hadde et barn da han var på hjemmebesøk.. Det er da ikke hans sak uansett.. Opplevde det faktisk som ganske frekt. Følte han så litt ned på oss som `bare` er samboere når vi har et barn.. Jeg sa vi var forlovet også, men han virket ikke særlig imponert Han pratet jo nesten mer om dette en den kommende dåpen.. Sa at barn trenger å ha foreldre som er gift.. Vi lever da tross alt i 2006

Vi gifter oss ikke pga hva presten sa altså, bare så det er klart

[Gjest Hedda Gabler]

Vi fikk fire barn sammen før vi giftet oss, og opplevde aldri annet enn gode ord fra kirkens side, heldigvis.

Synes det hadde vært ok om presten spurte en gang på en hyggelig måte, men å mase hjelper sjelden på noen. Men det kan jo hende han var oppriktig bekymret for sjelene deres...

[Arkana]

Jeg synes ikke det er rart å få barn uten å være gift. Derimot synes jeg det er litt rart med de som får barn "uten videre", men nærmest vegrer seg for å gifte seg. Å få barn sammen binder to mennesker sammen mye mer enn et ekteskap, så jeg skjønner ikke helt den tankegangen. At presten ikke ble imponert over forlovelsen deres kan jeg jo forstå litt, mange par (spesielt de som er veldig unge, er mitt inntrykk) forlover seg for forlovelsens skyld og har ingen videre planer om ekteskap. Selv ønsker vi å være gift før vi får barn, føler det er mest praktisk juridisk og økonomisk sett.

[Gjest Camelia]

Vel, min 5-åring er i hvertfall ikke noen større uting enn hva 3-åringen er. Har ikke opplevd én eneste gang at noen har ment noe om dette. Men så giftet vi oss borgerlig, da.

[Gjest gjest1]

Jeg er forlovet, og vi vil gifte oss før vi får barn. Før en får barn bør en vurdere partneren som en en ønsker å tilbringe livet med. -Og av hele sitt hjerte være villig til å gjøre det en kan for å greie det. (Men det er klart at en kan prate sammen, og komme fram til avgjørelsen privat. En trenger ikke gå gjennom staten og få papirer på det).

Gjennomsnittsalderen for å gifte seg i dag er 29 år, mens gjennomsnittsalderen for å få barn er 27. Det kan se ut som om flertallet gjør det i samme rekkefølge som dere.

Når det gjelder det presten sa, er jeg enig i at det ikk er er hans sak. Prøv å ikke tenke så mye på det. Ta det for hva det er. Han er prest, og har de meningene som er dominerende innenfor kristne kretser.

[Pastor Knut]

Jeg bare lurer på en ting..

Er det fremdeles mange som synes det er rart/feil å få barn før en er gift?!

Jeg er selv samboer, vi har en baby og skal gifte oss neste sommer (da er hun halvannet år)

Da vi hadde barnedåp, spurte presten sikkert 3-4 ganger om ikke vi burde gifte oss snart siden vi hadde et barn da han var på hjemmebesøk.. Det er da ikke hans sak uansett.. Opplevde det faktisk som ganske frekt. Følte han så litt ned på oss som `bare` er samboere når vi har et barn.. Jeg sa vi var forlovet også, men han virket ikke særlig imponert Han pratet jo nesten mer om dette en den kommende dåpen.. Sa at barn trenger å ha foreldre som er gift.. Vi lever da tross alt i 2006

Vi gifter oss ikke pga hva presten sa altså, bare så det er klart

←

Min personlige mening er at det er helt greit om man har barn før ekteskap. Av en eller annen merkelig grunn henger det fortsatt igjen en rubrikk på dåpsmeldingen som sendes presten (normalt er dette skjemaet til internt bruk for presten). Der er det krysset av om man er gift eller ikke. Det er to grunner til at denne dumme rubrikken fortsatt henger med på skjemaet: 1) statistikk og 2) presten kan av samvittighetsgrunner nekte å døpe barn født utenfor ekteskap (akkurat som presten av samvittighetsgrunner kan nekte å gifte personer som er skilt).

Så selv om vi lever i 2006, som du sier, henger altså dette gamle grumset igjen,og for noen prester er det visst viktig fordi dåpen er et sakrament som presten er forpliktet til å forvalte i samsvar med "rett teologi". I praksis kan man kanskje enkelt si det slik at jo mer konservativ teologisk en prest er, jo større sjanse er det for at vedkommende synes denne dumme rubrikken er viktig.

Når dette er sagt vil jeg understreke at prester flest døper alle barn når de blir bedt om det, uansett om foreldrene er gift eller ikke.

Det er ingen grunn til å føle seg forvirret over dette, for det er slik at prester er forskjellige. Akkurat som andre mennesker. Av de mange prestene jeg kjenner, vet jeg bare om én som konsekvent før i tiden ikke døpte barn født utenfor ekteskap. Men han har kommet på bedre tanker og døper og døper og døper nå om dagen :-)

Forhåpentligvis vil den dustete rubrikken i dåpsmeldingsskjemaet også en dag være historie. Akkurat like mye historie som det gamle vrøvlet om ekte og uekte barn.

Min oppfatning er at alle barn bør døpes når foreldrene vil at de skal døpes, og om foreldrene er gift eller ikke, det kan presten holde seg langt unna. Det viktigste er at foreldre og barn har det godt sammen og er glade i hverandre.

Endret 6. august 2006 av Pastor Knut

[Solstua]

Jeg synes ikke det er rart å få barn uten å være gift. Derimot synes jeg det er litt rart med de som får barn "uten videre", men nærmest vegrer seg for å gifte seg. Å få barn sammen binder to mennesker sammen mye mer enn et ekteskap, så jeg skjønner ikke helt den tankegangen. At presten ikke ble imponert over forlovelsen deres kan jeg jo forstå litt, mange par (spesielt de som er veldig unge, er mitt inntrykk) forlover seg for forlovelsens skyld og har ingen videre planer om ekteskap. Selv ønsker vi å være gift før vi får barn, føler det er mest praktisk juridisk og økonomisk sett.

←

Er veldig enig med Arkana - det er nettopp slik vi har tenkt også. Vi har hele tiden tenkt at i ekteskapet er vi "bare" to, det er kun oss selv å ta hensyn til - dermed er det mindre alvorlig (vi synes selvsagt det er alvorlig å gifte oss). Når det kommer barn inn i bildet er det et annet menneske som er innvolvert, som en har ansvar for.

Men jeg synes selvsagt at alle skal gjøre det som passer en best - det har jo vi gjort :rosasmil:

[Gjest BagLady]

Jeg er enig med Arkana, det å få barn sammen innebærer en mye større forpliktelse enn å gifte seg. Men det er ikke alle som ser det sånn da. Men juridisk sett er det mye som blir enklere når man er gift, det er klart.

[Rannva]

Vi fikk barn før vi giftet oss, men ikke før vi hadde bestemt oss for å (prøve) å være sammen resten av livet. Giftet oss da vesla var 15 mnd og venter nå nr 2.

[Gjest Gjesta]

Selvfølgelig ingen uting. Det er vel ikke så mange som synes det i 2006?..

[Elise_]

Det er litt kjedelig å måtte finne barnevakt på bryllupskvelden/natta når alle de man kjenner best er i bryllupet. Det er det eneste "negative" jeg kan si om det at vi fikk barn før vi giftet oss. Men vi har hverken døpt barnet eller giftet oss i kirken, så det er kanskje det som er grunnen?

[Gjest Cosmic Girl]

Jeg synes ikke det er rart å få barn uten å være gift. Derimot synes jeg det er litt rart med de som får barn "uten videre", men nærmest vegrer seg for å gifte seg.

←

Helt enig. For oss var det forøvrig viktig å gifte oss før vi får barn, men det er en personlig beslutning vi begge følte for. Hva andre velger, er fullt ut deres sak. Jeg mener ikke det er rart å få barn uten å være gift

[Gjest Gjest]

For oss var det veldig viktig å gifte oss før vi fikk barn. Grunnen er at vi ikke orket alt styret med å ordne oss de viktige kontraktene og testamentskrivingen vi ellers måtte gjøre før barnet kom. Når vi først hadde bestemt oss for å få barn så var det et mye større valg enn det å gifte oss. Å leve helt kontraktsløst seg vi på som total dumskap og det ville vi ikke gjøre.

Prester ser vel mer enn andre hvor ille det kan gå med samboere uten kontrakt når en i et par dør.

Selv kjenner jeg ei som mistet samboeren sin og hun måtte flytte fra deres felles hjem med alle barna fordi overformynderiet grep inn. Barna arvet alt og satt under overformynderiets ansvar.

Kunne du ikke bare fortalt presten at dere har sikret dere på annet vis? Det kan jo tenkes at han bare ville dere det beste.

Er det så farlig å si det til en prest?

Jeg regner jo med at dere har sikret dere og ordnet alt det juridiske dere i mellom ettersom dere har barn.

[Ottine]

Jeg synes heler ikke det er en "uting" å få barn før man er gift; men jeg er enig i to ting som blir sagt tidligere:

- å få barn er liksom "mindre" forpliktende enn å gifte seg.. Man kan få barn, mens å gifte seg er mer "alvorlig". DEN skjønner ikke jeg.

- litt vanskelig med barnevakt på bryllupsdagen, ja... Selv om mange selvsagt vil ha med barn i bryllup. (Går ikke nærmere inn på den saken, da den har blitt debattert til de grader på bryllupsforumet! )

[Gjest Gjest]

Mine foreldre er ikke gifte, men har da to barn sammen. Har vært samboere i over 30 år, og har aldri hatt planer om å gifte seg. Føler de hadde vurdert nøye at det at det var hverandre de skulle dele livet med. Ekteskap er bare en formalisering.

[Gjest Gjest]

Ekteskapet er en formalisering, men det er også en billig forsikring i forhold til arv. Å skrive testamenter og kontrakter er jo greit det også.

[Wonders]

Ja jeg synes det er en uting. Først en vanntett ekteskapsavtale, så bryllup...så får vi se hva storken kommer rekende med.

[prinsessa]

Jeg synes ikke det er rart å få barn uten å være gift. Derimot synes jeg det er litt rart med de som får barn "uten videre", men nærmest vegrer seg for å gifte seg. Å få barn sammen binder to mennesker sammen mye mer enn et ekteskap, så jeg skjønner ikke helt den tankegangen. At presten ikke ble imponert over forlovelsen deres kan jeg jo forstå litt, mange par (spesielt de som er veldig unge, er mitt inntrykk) forlover seg for forlovelsens skyld og har ingen videre planer om ekteskap. Selv ønsker vi å være gift før vi får barn, føler det er mest praktisk juridisk og økonomisk sett.

←

:enig_anim:

[Holly Hobbie]

Rart er det jo ikke i vaare dager. Men ideelt? Tja. Ikke for oss, men saa var vi saa heldige aa kunne planlegge tingene godt. Foerst sammen i fire aar (ikke samboere, for vi bodde i forskjellige byer/land), saa giftet vi oss for to aar siden, og naa venter vi vaart foerste barn. Synes det har vaert deilig aa kunne nyte tiden som nygifte bare vi to og bli ordentlig kjent med hverandre (men som veldig faa bodde vi jo ikke sammen saa lenge foer vi giftet oss).

Men det finnes jo saa mange forskjellige situasjoner. Noen er jo praktisk talt gift men mangler kun papirene paa det, og det har ingen betydning (annet enn om noe skulle skje med en av partene) for dem eller barna deres. Men jeg synes kanskje slike par er litt sene paa avtrekker'n.

[Kelsey]

Vi venter vårt første barn nå straks, og vi er ikke gift. Men så var ikke graviditeten planlagt heller, og det skjedde bare et par tre måneder etter at vi ble sammen. Vi kommer nok til å gifte oss innen noen år, men når vet jeg ikke. Foreløpig eier vi ingen store ting sammen, den dagen vi skal kjøpe oss et sted å bo vil vi være gift fordi det er det mest lettvinne med tanke på arv osv.

Vi skal døpe barnet vårt, og for min del er det helt greit om presten spør. Men masing sånn som dere opplevde håper jeg vi slipper. Det fører jo ikke noe bra med seg uansett.