Den første i venninneflokken som skal ha barn...

[Babyface]

Jeg er med i en venninnegjeng som har holdt sammen siden videregående. Vi holder kontakten via tekstmeldinger og e-mail og treffes i ny og ne, når det passer seg sånn. På videregående hadde vi på en måte samme plattform, ettersom vi alle var elever som jobbet litt ved siden av skolen, festet sammen og stort sett hadde de samme interessene. I dag har vi vidt forskjellige hverdager; noen er ferdigutdannet og jobber, noen er studenter, ei studerer i utlandet og jeg venter barn (som den første av oss). Av den grunn føler jeg at jeg lever på en helt annen planet enn mange av dem.

Det er jo bare å innse at vi har forskjellige interesser, men jeg synes det er trist å ikke ha en god venninne som er eller har vært i samme situasjon som meg, en jeg kan prate med om alt rundt dette med svangerskap, fødsel osv. Flere av venninnene mine er interessert i hvordan jeg har det osv, men det blir likevel ikke det samme, siden de ikke har noe erfaring med dette i det hele tatt. Jeg er dessuten redd for å kjede dem med for mye babysnakk. Jeg føler at vi er på ulike nivåer i livet, jeg føler meg på en måte mer voksen enn flere av dem (særlig ei som fortsatt befinner seg på fjortisstadiet, som blir forelsket i annenhver gutt som smiler til henne, som synes det er kult å drikke seg drita og fly på byen hver helg og som fortsatt er jomfru).

Jeg vet jo at folk utvikler seg ulikt osv og at en må være først til å få barn, men jeg er redd for at vi nå har blitt så forskjellige at vi lett kan miste kontakten. Det ville vært veldig trist, for alle jentene er kjempetrivelige.

En ting jeg gruer meg spesielt til er å være sammen med venninnene når babyen har kommet. Jeg kan jo ikke la være å ha med babyen hver eneste gang jeg skal gjøre noe med venninnene mine, så jeg er redd for at de skal føle at babyen er en klamp om foten og at de synes at den er en pest og en plage.

Er det noen som har opplevd eller tenker det samme som meg og/eller som har gode råd å komme med?

[Kristian (71)]

Jeg kjenner til problemet..... ikke med det å være gravid altså men å ha venner som befinner seg på forskjellige faser i livet med og uten barn.

Er såpas heldig at jeg fortsatt har en blanding mellom venner som er godt etablert med familie og barn, og venner som er single.

Men, får holde oss til den delen om de som har barn som du jo er opptatt av nå overfor dine venninner. Dette handler om gjensidig respekt for hverandre. Dine venner vil fortsatt måte leve sitt liv i den fasen de er i og du i din fase, det vil bli kræsj i interessene underveis, men det betyr ikke at venneskapet ikke kan fortsette av den grunn.

De vil helt sikkert være oppriktig interessert i din graviditet og i barnet når det kommer, og de vil/bør ha forståelse for at du er veldig opptatt av dette.

På den den annen side må du være oppmerksom på, som du jo selv sier, at det kan bli for mye fokus fra din side om din situasjon, og at du nødvendigvis må ha med barnet rundt om kring.

Uansett, som jeg sa, med gjensidig respekt kan dette ordnes. Den beste måten å holde kontakten på sikrer du deg faktisk selv du som har fått barn, ved å invitere dine venninner hjem til deg. Har de mulighet til en stille og rolig koslig hjemmekveld med en god venninne så kommer de helt sikkert.

På den annen side må du akseptere at de kanskje ikke vil/kan komme hver gang du inviterer de, de kan ha andre planer, og det har ingenting med at det er kjedelig/masete hjemme hos dere fordi det er barn der. Det skyldes faktisk ikke noe annet enn at de går videre med sitt liv fra sitt ståsted.

På den annen side må venninnene dine forstå at du ikke lenger kan være med på alle aktiviterer dere har gjort sammen lenger når de måtte ønske det, og du har en god grunn til å ikke kunne gjøre ting som de vil ha deg med på. Men det er kanskje greit å ikke si nei hver gang de spør? Med litt god planleggning lar det meste seg gjøre selv om man har fått barn også.

Det viktigste her er som alltid at dere er åpne med hverandre, du kan jo si at du er redd for at kontakten skal forsvinne fordi du nå får barn. Diskuterer litt hvordan dere tror det vil bli, og hva dere kan gjøre for å unngå at kontakten forsvinner.

[Gjest Zalomine]

Jeg kjenner ikke til problemet sånnsett, emn jeg har mange tanker om det. Har lite eller ingen kontakt med mine venner fra vgs, men venner fra studietiden (ferdig utdanna nå i sommer)

Ei som studerer juss. Ei som studerer i utlandet. Ei som har begynt i "seriøs jobb'". Og meg som altså er vaskehjelp enn så lenge, og søker "skikkelig jobb". Saken er den at jeg har samboer, de andre er single. (nei, hun i utlandet har funnet seg en norsk kjæreste der forresten, men han har jeg aldri møtt enda. Det er uansett et nytt forhold).

De andre kunne neppe tenke seg unger på noen år enda. Jeg kan tenke meg unger snart (men jeg tenker meg dem litt før sambo gjør, men uansett, vi tenker oss dem før disse andre, med fokus på KARRIERE gjør det)

Jeg tenker en del på dette. De kommer nemlig neppe til å se på det som noe "gledelig" om jeg blir gravid, men heller som en "hemsko" for MEG! De tenker iehelt andre baner enn meg, har andre verdier. Jeg verdsetter familie og unger, de kunne ikke tenkt seg noe slikt. Vet ikke helt hvordan de ville reagere, men jeg vet at ingen av dem ser på unger som noe de planlegger de første 5 åra....

Så på en måte skjønner jeg dine tanker. Men kan ikke gi mange råd, dessverre. Håper det ordner seg til det beste. Gled deg over babyen, uansett! Lykke til!