Er det galt av meg?

[Gjest Anonymous]

Jeg har en datter på 8,5 år. Hun er selvstendig og flink og ganske ansvarlig for alderen vil jeg si, dette er slik hun er. Jeg starter på jobb kl 7 og 8 om morningen, når jeg starter kl 7 er det en skolejente som går i 9 klasse som passer henne og slår følge til skolen, men dette passer ikke hver dag for henne. Når jeg begynner kl 8 så har hun mulighet å være på SFO, men hun ønsker å være hjemme og ta en rolig dag, ikke stresse og ha så lange dager. Vanligvis så spiser hun frokost og er klar til jeg går kl 7.15 så sitter hun å ser på tv til kl 8 og så går hun, låser døren. Nå har hun vært hos sin far i jula, der finnes ingen grenser, ingen leggetid og ingen skikk overhode, det har vært andre barn på besøk,de har vært i seng rundt midnatt og våknet kl 07. Hun kom hjem på onsdag og i går skulle hun gå på SFO kl 10 siden det er skolefri og jeg skulle på jobb. Jeg vekte henne før jeg dro (tenkte at hun kunne jo bare sove siden hun skulle gå senere) så jeg vekte henne og sa hun kunne sove til jeg ringte henne. Lagde ferdig frokost og satte folie på og helte opp i juice. Klærene lå på sofaen. Jeg ringte henne kl 08, fikk ikke svar, ringte min mor og ba henne ringe henne,men ikke svar da heller, vi ringte i ett i en halv time, jeg begynte å bli så redd og fryktet det verste. Jeg spurte sjefen om jeg kunne reise hjem et ærend, turen hjem var helt grusom, jeg virkelig fryktet det verste og trodde hun var død, hun våkner alltid av telefonen. Jeg hadde så hjertebank. Da jeg kom inn gikk jeg rolig inn til henne, (kl var da 0913) og vekte henne, hun våknet da og kunne ikke helt forstå hvorfor jeg var hjemme enda, jeg valgte da å forholde meg helt rolig og sa at siden jeg skulle ut et ærend så tok jeg turen hjem for å vekke henne, sa at jeg prøvde å ringe henne,men ingen svarte, hun hadde ikke hørt telefonen. Hun kledde seg , spiste frokost og gikk på SFO. Den ligger 4 min unna gågange. Stakkars, hun var så sliten etter dagene hos sin far at hun sov som en stein. Å ta dette opp med hennes far det nytter ikke, da får jeg bare til svar at jeg ikke skal blande meg med hva han gjør, har prøvd fam rådgivning m mer,men nytter ikke.

Nå sitter jeg her med en grusom dårlig samvittighet, burde hun ikke være alene slik på morningen? Jeg har hemlig nr så muligheten for at fremmede skal ringe er minimal, hun vet hun skal se i kikkehullet om det ringer på og vi har dørcalling. Når hun skal gå ringer hun på til nabojenta og de går sammen, mor der går hjemme og de står ikke like tidlig opp som oss. Hun går nå i 3 klasse.

Har andre synspunkter, tips og råd? Andres om lar barna være alene om morningen /ettermiddagen?

[Gjest gjesta]

Nei, jeg syntes ikke at du skal ha dårlig samvittighet. Du har et alternativ til din datter, - dersom hun syntes det er skummelt å være alene kan hun være på SFO. Hun velger å være hjemme istedet. Da tror jeg du kan stole på at det er greit, hun lærer å bli selvstendig, og følelsen av å ha ansvar og mestring gjør også godt for selvfølelsen. Du har dessuten sørget for at det er trygt og godt for henne, og at hun har naboer hun kan henvende seg til.

Fikk helt vondt inni meg når jeg leste hvor redd du ble når hun ikke tok telefonen. Forstår deg så inderlig godt, har hatt den følelsen selv! Flott at du klarte å beholde roen, selv hadde jeg sikkert kjeftet masse - utløp for redselen vet du. Så måtte jeg forklart etterpå at "ikke din feil at mamma ble sint..."

Vi mammaer har visst dårlig samvittighet uansett vi og det burde vi forsøke å slutte med.

Lykke til videre.

[Gjest Hilde K S]

Barn bør ikke være alene hjemme før de er sosialt modne til det. Det antar jeg datteren din er ; for det første klarer hun å sove alene og hun velger selv å være alene. Barn som ikke er sosialt modne til å være alene er redde for dette !

Dårlig samvittighet har vi fra vi fikk to blå stort sett alle mødre..............

Trodde det skulle være gret for min datter ( straks 9 år ) å gå hjem sammen med en veninne, men hun valgte selv å være alene hjemme etter skoletid !

[Gjest Brunhilde]

Jeg syns du virker som en fornuftig mor - og jeg tror du har en flink datter!

Barna våre skal bli store, ansvarlige mennesker. Det kan de bare bli med vår hjelp og støtte - og ved at vi lar dem ta ansvar. Det virker det som om du gjør.

Jeg syns du skal forsette å oppdra datteren din som du gjør - og husk: Dårlig samvittighet rammer bare deg selv, så legg den bort!

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for svar og god støtte, det hjalp godt når man har det vondt. Når man ikke har svar foran seg og ikke får tak i den man prøver å nå så lager fantasien desverre bare negative tanker. Det var så godt å komme inn og finne henne sovende i senga. Hun sov så godt og alt var i skjønneste orden, jeg ble så lettet. Det ligger til oss mødre å bli så bekymret og få dårlig samvittighet ja

Igjen, tusen takk