19 mnd og raserianfall

[Gjest Gjest_milla_*]

Har en sønn på 19 mnd som begynte i barnehagen i juni.

På oss virker det som om han trives veldig godt der for det er aldri noen problem med levering og han virker strålende fornøyd når han blir hentet.

Vi har fulltidsplass, men har nesten aldri hatt han fulle dager der. Som regel fra 8.30-14-14.30. I den tiden sover han 1-2 timer.

Men når han kommer hjem slår han helt om og bare sutrer og griner. Det er svært lite som skal til for å utløse et raserianfall. Da skriker han så lenge og så høyt at han nesten kaster opp.

Vi er klar over at barn blir svært slitne av å være i barnehagen så vi prøver å ta hensyn til det, men til nå har vi ikke funnet noe som nytter. Vi har eksempelvis satt oss ned med han og bare snakket til han, eller bare sittet med han uten å snakke. Tatt fram bøker, tegnesaker leker osv. Skrudd av TV/radio for å roe ned omgivelser har vi hørt skal funke,så det gjør vi også.

Av og til blir det bare værre om vi prøver på noe. Jeg tok det hintet som at "jeg vil være i fred", så nå har jeg prøvd å si "hvis du vil ligge her å gråte så er det greit, men jeg går inn i stuen. Når du vil være sammen med meg så finner du meg der". Så går jeg. Det tar aldri lang tid før han kommer etter, men fortsetter hylingen sin rett forran bena mine. Prøver jeg å ta i han eller prøver å avlede oppmerksomheten hans med andre ting, så hiver han seg i gulvet og vrir seg unna.

Dette er helt forferdelig utslitende både for oss og for han...

De i barnehagen har aldri opplevd han slik og de sier han er en utrolig blid og tilpasset gutt.

Er det bare en periode der han tilpasser seg en ny hverdag og tester grenser? Går det over av seg selv eller er det noen forandringer vi bør gjøre?

Er det noen som har opplevd det samme som har noen gode råd å komme med?

Hilsen

en til tider utslitt mor

[snøfnugg]

Det er ikke uvanlig det.

Du kan ringe de på helsestasjonen..de har nok noen smarte tips å komme med.

[Gjest Gjest_milla_*]

Det er ikke uvanlig det.

Du kan ringe de på helsestasjonen..de har nok noen smarte tips å komme med.

←

Ja, jeg har planer om å gjøre det på mandag. Er også veldig fornøyd med helsestasjonen vår. Fått mange gode råd av dem før

milla

[Gjest Gjest]

Ja, jeg har planer om å gjøre det på mandag. Er også veldig fornøyd med helsestasjonen vår. Fått mange gode råd av dem før

milla

←

håper du poster dem i tråden, dette er nyttig for flere.

[Leanne]

har selv ei jente på 20 måneder, og det du beskriver høres kjent ut...

Om vi tar på henne, prøver å trøste eller finne på noe annet å gjøre blir hun bare sintere. Så jeg lar henne bare skrike ferdig.

Forteller henne at mamma ikke aksepterer sånn skriking ved matbordet (eller der vi er alt etter som) og at du kan få skrike ferdig her. Tar henne med ut i gangen og lar henne skrike der. Hun kommer inn igjen etter noen minutter. Da tar jeg henne på fanget og koser med henne. Så ordner det seg som oftest..

Hvis dette er noe som ikke har holdt på så lenge, så kan det jo være noen tenner på vei.. det kan jo være fryktlig vondt...

[Gjest Gjest_milla_*]

har selv ei jente på 20 måneder, og det du beskriver høres kjent ut...

Om vi tar på henne, prøver å trøste eller finne på noe annet å gjøre blir hun bare sintere. Så jeg lar henne bare skrike ferdig.

Forteller henne at mamma ikke aksepterer sånn skriking ved matbordet (eller der vi er alt etter som) og at du kan få skrike ferdig her. Tar henne med ut i gangen og lar henne skrike der. Hun kommer inn igjen etter noen minutter. Da tar jeg henne på fanget og koser med henne. Så ordner det seg som oftest..

Hvis dette er noe som ikke har holdt på så lenge, så kan det jo være noen tenner på vei.. det kan jo være fryktlig vondt...

←

Jeg har en liten mistanke om at det er noen tenner på vei. Har fulgt med, men kan ikke se noe enda.

Men det høres ut som en god ide å sette han i på en fast plass når han begynner sånn. Tror vi skal innføre det her også. Vi har også vært konsekvente med å sette han på fanget og kose med han når han har gitt seg.

Vi får se hvordan det blir i morgen ettermiddag.

milla

[Gjest Gjest]

Det samme skjer her. Det kan vare i en halvtime eller time uten at noe som helst nytter. Vi gjør som deg. Prøver å prate, men når det ikke nytter viser vi at vi ikke vil ha den type oppførsel opp etter øra våre. Barnet får trasse et sted "alene" - gjerne bare noen meter unna oss. Utenfor, men allikevel med. Så er det bare å prøve og vente og prøve og vente - og være bestemt...

[Gjest Gjest_milla_*]

Ringte til helsestasjonen i dag. De sa dette var typisk for barn rundt 1,5-2 år. De har blitt så store at de har blitt bevisst på sitt eget sinne og begynner å forstå at de kan oppnå noe med det. I tillegg føler nok mange i denne alderen stor frustrasjon fordi de forstår en del og opplever gjerne mye nytt (mange begynner i barnehagen i denne alderen), uten å ha en god måte å uttrykke det de føler på. De opplever gjerne at det er vanskelig å få oss voksene til å forstå hva de mener.

Da blir jo den lille kroppen fyllt med sinne og frustrasjon som kommer til uttrykk i lange og kraftige raserianfall.

Så til måten vi kunne møte dette på:

Det er viktig å møte barnet med forståelse for sinnet. Alle har rett til å bli sint, men dersom det utarter seg og det går utover andre i familien, må det være lov å sette grenser. Avledning og oppmerksomhet bør kanskje prøves først. Prøve å snakke til barnet med en forståelsesfull stemme, vise at du forstår og bryr deg. Dersom det ikke nytter, og du selv blir veldig trett og sliten av å høre på, så må det være lov å si f.eks. "mamma/pappa blir så sliten av å høre på deg at vi ikke orker å være i samme rom som deg. Vi setter oss i det andre rommet, og du må bare komme å være sammen med oss når du er ferdig med å gråte" . Si det med bestemt, men ikke sint stemme. Husk; du gir barnet lov til å være sint, men du velger å sette grense for hva du selv finner deg i.

Når barnet igjen tar kontakt med deg er det viktig å gi det masse positiv oppmerksomhet på de tingene som er bra. F.eks "mamma liker å være sammen med deg når vi kan leke og le sammen..." (noe i den duren...). Og hvis de bare vil sitte i fanget, så la de få det og la de få føle at du er glad i dem selv om de nettopp hadde et raserianfall.

Vel, det er jo ikke så langt unna det vi har prøvd Får gi det litt mer tid og se om det blir bedre. Satser på det

milla