Far betaler for barnet han ikke får treffe!

[vilja]

Kan noen mødre nekte at faren ikke får se ungen sin????

Kjæresten min har en sønn han ikke får treffe. Han var i barnedåpen hans for 6 år siden. Han har et bilde forstørret av han, og det står på komoden der han bor.

Han er veldig glad i barn, han vurderte å få jobb i barnehage. Han er onkel til 3 stykker, som han passer av og til.

Hu x`en har giftet seg og har fått en unge til eller fler. Det kan jo være negetive forhold som jeg ikke vet om her da med han, men han er jo så stabil! .....-Og eller at de mener at de er en familie, og ingen skal rippe opp i deres familie!

Han har også prøvd å spore dem opp. -Men de flytter visst ofte......Han har siste adressen deres da arbeidsgiveren hans hjalp han med å finne adressen.

Han har satt advokat på saken. Advokaten mener at han betaler moren 100000 nok kr til denne moren, for å slippe ut av avdragene)

Dette fordi at 100000 på engang frister henne, og at min kjære slipper barnebidraget. (Han får ikke treffe ungen allike vell).

(Tror han betaler 2500 eller noe slikt pr mnd i 12 år, ettersom sønnen er 6 år. Altså 2500*12*12= 360000)

Sønnen hans får jo vite at han har en far en annen plass når han er 18 år! -Og da slår jo slikt tilbake på en selv!!!

Er det mulig? -Tenk hva slikt gjør med en? -Kan bli rar av mindre. Synes ikke slike har stor respekt for folk. De blir jo minnet på at den eldste ungen har en annen far hver dag, som han blir mer og mer lik(?)

-De må jo få kvaler av slik!

Hva kan gjøres? Erfaringer?/Tanker?/kometarer?

[Elisjeba]

Jeg tror han kan kreve å treffe sønnen sin med mindre det er rettslig bestemt at han ikke er skikket til det. Dersom det har forandret seg og habe nå har et helt normalt og stabilt liv så kan jeg ikke se at det er noe i veien med at han kan møte sønnen.

Har en venninne på 18 som i sommer møtte moren for første gang siden hun var ca 5 år gammel, det var hun selv som tok initiativ, og hun ønsker at hun ikke hadde blitt holdt borte fra mora i alle disse årene, til tross for temmelig kalde følelser mellom moren og faren.

[Gjest Martin]

Det er bare dette å si om slike mødre: En dyp og tarvelig egoisme hinsides alt.

Det er en kurant sak å få samvær, i alle fall på papiret. Han krever megling med dama (må til for å få meglingsattest, som kreves) og så saksøker henne. Det er gratis å saksøke i saker som angår barneloven.

Det er ikke nødvendig med advokat for å få dette til. Om mannen ellers er oppegående, vil han uansett få minimumssamvær, sikkert etter en opptrappingsplan når han ikke har sett ungen disse årene.

I retten må det tas høyde for at hun vil sambotere samværet, og at hun skal ilegges bøter om det skjer.

Hva angår bidraget, bør han tenke seg to ganger om før han går med på å betale seg ut av bidraget på den måten. For det første tviler jeg på at han virkelig kan det, altså at moren ikke siden kan komme tilbake når pengene er borte og kreve mer, og dessuten kutter han den siste strengen til ungen.

Be kjæresten din å gå på www.F2F.no. Der er mange råd å få.

[Silfen]

Det er ikke en kurant sak å få samvær.

Har selv en onkel som sliter med å få se sin sønn. Etter moren kastet ut anklager om incest er det blitt enda vanskeligere og han møter veggen hos det offentlige. Han har ikke lenger råd til advokatutgifter og er så langt psykisk nede at han ikke orker kjempe.

Julegavene til barnet ble levert tilbake urørte.

Det er ikke en kurant sak å få samvær.

[Gjest Martin]

Jeg sier ikke det er en kurant sak å få samvær når rabiate mødre skal bestemme, men det er det gjennom rettsapparatet der samværet er hjemlet i barneloven.

Som far/mor har du selvsagt rett på samvær med barnet ditt, minimum annen hver helg, en ukedag og annen hver jul/påske.

Det trengs ingen advokat for å få dette til, det er bare å oppsøke tingretten der man bor, de har plikt til å hjelpe en med å dra i gang rettsprosessen.

Altså: Utfallet av en rettssak vil gi samvær, vel og merke om far evnt. mor er i stand til å ta vare på barnet.

[Gjest Anonymous]

Verken mor eller far har rett til samvær.

BARNET derimot - har rett til samvær med BEGGE sine foreldre. Det er barnets rett som her skal i varetas, ikke foreldrenes!

[Lindis]

Henger meg på med Martin her.

Din samboer har lovmessig befestet rett til samvær med barnet sitt en dag i uken og annenhver helg + annenhver jul, påske o.s.v. Dette kan ikke moren nekte ham!

Stå på, og ikke gi dere!

[vilja]

Tusen takk for svar!

Vi prøver å få satt hjulene igang!

*klem*

[Ann Forup]

å jeg bliver så forbandet over tåbelige kvindfolk, og mænds dårlige mulighedder for at se deres børn men penge skal de ryste op med suk

dere må nok igennem retsystemet for at faren skal få lov at se barnet, men der er stor chance for at svart bliver nej og at han bare må betale barnebidrag, gunden til dette nej ville kunne lyde således. at på grund af at barnefaren ikke har set baren på så mange år så ville/kunne det blive traumatisk for barnet... lyder ganske brutalt at sige det men er ofte det som bliver grundlaget for at faren ikke får lov.... men for al del få fat i en super advokat og kør på og ikke gi op...

ønsker jer lykke til vidre

[Gjest Brunhilde]

Verken mor eller far har rett til samvær.

BARNET derimot - har rett til samvær med BEGGE sine foreldre. Det er barnets rett som her skal i varetas, ikke foreldrenes!

Det er dette som er riktig! Det er faktisk ganske viktig å se forskjellen her - så jeg gjentar: BARNET har krav på samvær med begeg foreldrene, ikke motsatt!

[Gjest Zalomine]

Stemmer, stemmer, stemmer, og jeg henger meg på den. Far har ingen rett til å se barnet, men barnet har rett til å se far. Og denne retten skal ikke mor kunne ta fra barnet uten noen grunn, og det har vi lover for. Så ja, han kan gjennom rettsapparatet krevet at barnet får sin rett til å se sin far. Mødre har ikke lov til å hindre barnet i å se sin far uten grunn, og hun skal kunne ilegges dagbøter dersom hun nekter dem det samværet de har rett på. Men da må avtale om samvær foreligge, og det må han nok gå gjennom retten for å få til, tenker jeg.

Dette har jeg ikke noe særlig erfaring med, men støtter meg til de som har sagt fornuftige ting lenger oppe i tråden, bare påpeker at det er BARNETS rett dette handler om!

Lykke til! Det fortjener både far og sønn!

[Psst...]

Siden jeg ikke kjenner saken, skal jeg ikke uttale meg om rabiate mødre eller rabiate fedre. (Denne var til deg Martin).

Hvis barnefar vet at det ikke finnes alvorlige grunner til at mor nekter samvær, er jeg forøvrig enig med de andre. Han kan kreve samvær gjennom retten, og også kreve en opptrappingsplan (nødvendig da barnet ikke kjenner ham). Han vil neppe bli nektet samvær pga traume (med mindre mor har foret ham med forferdelige fortellinger om far, og i slike tilfeller kan hun nok kalles rabiat), men det kan være at samvær vil bli begrenset i starten.

Mitt råd blir også å be om tvunget mekling, for deretter eventuelt å ta saken til retten.

[Tule]

Hei

det er ikke så enkelt, far har bare rett til samver vis han har sikrets seg forledrerett ved fødselen eller har vert gift med moren, ellers har bare moren foreldrerett, det står i loven, det fins også en bok om dette adjø pappa om en far som til slutt kiddnappet sin datter fordi moren nektet hamn samver, jeg syns at vis han har rettigeht bør han kjempe for samver om ikke annet for barnets skyld, det er felt at vi bruker en så forledet lov som mener at kvinnen er en bedre forelder en mannen, det er tull at den ene forelderen skal kunne vurdere den andre dette bør kun kunne gjøres i en domstol en mor so tenker slik syns ikke jeg er bra til opg vere omsorgsforelder, jeg håper det kan endre loven

Hilsen

[Gjest Zalomine]

Ja, dette er en detalj det er lett å glemme av.

Alle ugifte fedre: Husk å sette et lite kryss på et papir med fødselen om at dere har delt foreldreansvar for ungen. Ellers "tilhører" den bare mor. Det er ikke nok å være oppgitt som far, om dette lille krysset mangler. DESSVERRE!

[Psst...]

Til Tule og Fredagsbarn: Man har rett til samvær selv om man ikke har delt foreldreansvar. Hvis man står oppført som far og ellers er tilregnelig og stabil, skal det svært mye til for at retten vil nekte far samvær.

Dog er det et poeng for en interessert far å ha delt foreldreansvar, for da kan han bl.a. nekte mor å flytte til utlandet med barnet. Han vil også ha noe å si når det gjelder hvilken religion evt sekt barnet skal tilhøre.

[Gjest Zalomine]

Vel, jeg er ikke 100% inne i det der, men jeg vet i alle fall av fedre som har angret på at de ikke satte det lille krysset som de ikke visste måtte settes (her inne jeg vet om dem fra da, så jeg hsuker ikke detaljene)

Men da det tross alt er BARNETS rett til å treffe sin far, ikke motsatt, så ser jeg egentlig det som helt logisk at den som er oppført som far normalt skal ha samvær med sine barn ja.

Uansett, det er ikke dumt å ha delt foreldreansvar da

Vel, dette håper jeg at jeg aldri trenger å bekymre meg for for min egen del

[Tule]

Hei

jeg tror ikke far har samversrett dersom han ikke har foreldrerett, det er det det heter, mor kan da nekte far det ser vi i boken adjø pappa vis far har samversrett kan han nekte mor og flytte utenlans med ungen uansett, da er loven selvimotsigende når man sier at barnet ha rett til og se sine forledre, de bør endre loven slik at alle fedre har lik foreldrerett som kvinner det er feil art kvinnene skal kunne bedømme den andre forelderen det er det kun da en uavhengig domstol som bør gjøre jeg mener da veien til domstolen bør vere kort, jeg syns det bør vere nok at man tar på seg farskapet da bør man få delt foreldrerett alt annet er feil og det bør de ta på alvor

Hilsen

[Psst...]

Til Tule:

Dette har jeg sakset fra Barne- og Familiedepartementet:

Hva vil det si å ha foreldreansvar?

Foreldreansvar i lovens betydning, er den rett og plikt foreldrene har til å bestemme for barnet i personlige forhold. Foreldrene skal utøve foreldreansvaret ut fra barnets behov og interesser. Den eller de som har foreldreansvar er også barnets verge.

Innholdet i foreldreansvaret

Det loven mener med personlige forhold er blant annet om barnet skal adopteres bort eller om barnet skal kunne gifte seg før det har fylt 18 år. Hvis foreldrene har felles foreldreansvar må begge samtykke til viktige beslutninger om barnet, f eks om barnet skal kunne melde seg inn i eller ut av foreninger eller trossamfunn, om barnet skal få utstedt pass eller om barnet skal kunne flytte til utlandet.

Når det gjelder samvær med barn, sier loven følgende:

Barneloven § 44

(Barnet sin rett til samvær)

Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld.

Barnet har krav på omsut og omtanke frå den som er saman med barnet. Den som er saman med barnet, kan ta avgjerder som gjeld omsuta for barnet under samværet.

Som du ser kan man godt ha samvær uten å ha foreldreansvar. Alle kan derimot sabotere samvær (både fedre og mødre), men det finnes også ris bak speilet i det ene tilfellet. Hvis den med hovedomsorgen saboterer samværet, kan man kreve at det blir innført dagmulkter slik at man må betale for hver dag samvær ikke gjennomføres. Hvis derimot samværsforelder saboterer samværet, har man ingen restriksjonsmulighet.

Jeg kjenner ikke saken til han som skrev den boken du henviser til, men hvis det i dette tilfellet var mor som saboterte samværet ville han altså ha mulighet til å kreve at det ble satt iverk sanksjoner mot henne. Et annet tenkt tilfelle er jo at han var blitt fratatt retten til samvær, og det er det i tilfelle en domstol som gjør. Det skal imidlertid vektige grunner til før de går til et slikt skritt. En annen sak er jo hvordan barnet opplevde å bli kidnappet; Det er jo kun fars side som kommer fram i denne boken, og ved å kidnappe barnet var han vel ikke stort bedre enn en saboterende mor.

[Gjest Tule ikke innlogget]

Hei

i det klippet du viser til står det ikke noe om samver dersom en ikke har foreldrerett, det var det den saken gikk ut på, dommeren tilkjente faren først samversrett men ble presset av mors advokat til og gå tilbake på det fordi han var uerfaren, faren kiddnappet barnet fordi det ville vere hos ham og det hadde det bra hos ham de bodde i sydhavet men ble funnet, jeg syns det er rart de kan gi slike mødre omsorgen men vis far ikke har rettigheter er jo ikke det noe bedre.

Hilsen

[Psst...]

Hei Tule.

Det er riktig at det ikke står noe om foreldreansvar i det klippet jeg sendte om samvær, nettopp fordi man ikke trenger foreldreansvar for å få samvær.

Når det gjelder den saken du refererer til, vil jeg ikke uttale meg om den. Her kjenner vi bare en side, og jeg har heller ikke sett noen rettsdokumenter i saken. Alt trenger ikke være sant, selv om noen sier det... Det jeg vet er at dommeren må ha lagt noe til grunn da han nektet far samvær, og så får diskusjonen heller gå på sannhetsgestalten i disse grunnene. Han ble ihvertfall ikke fratatt samvær fordi han ikke hadde foreldreansvar.