overlevering av bruden..

[Gjest brud_07]

Lurer på hvem som skal overlevere meg til brudgommen, når både min far og bestefar er døde? Har en farfar også, men han har jeg ikke kontakt med.. Har heller ikke eldre brødre.. Og ikke onkler.

Er bare 24 år, mistet både min far og morfar tidlig.

[Leo]

Det er heller ikke helt uvanlig at brud og brudgom møtes i våpenhuset og går opp midtgangen sammen. I ditt tilfelle må jo det være ideellt!

Endret 5. august 2006 av Leo

[Gjest Gjesta]

Jeg ville nok valgt mamma da tror jeg. Eller forloveren min. Eller i siste instans gått sammen med mannen min. Hvis jeg ikke hadde en annen god mannevenn, da....

Jeg vet ikke...

[c",)]

En mor kan også overlevere bruden.

[Gjest Brud_07]

Får satse på mamma da, eller at vi går opp kirkegulvet sammen..

[Gjest Gjest]

Har dere bodd sammen en stund først?

Hvis dere har det virker det mest naturlig at dere går inn sammen og dropper hele overleveringen. Hele symbolikken i overlevering er jo borte når man allerede bor sammen. Går man så langt at en forlover overleverer er symbolikken så borte at hele greia virker malplassert.

[Gjest gjest1]

Lurer på hvem som skal overlevere meg til brudgommen, når både min far og bestefar er døde? Har en farfar også, men han har jeg ikke kontakt med.. Har heller ikke eldre brødre.. Og ikke onkler.

Er bare 24 år, mistet både min far og morfar tidlig.

←

Som de andre her sier; mor, samboeren eller en god kompis?

Hvis min far ikke lever hvis jeg skal gifte meg kommer jeg til å spørre en av onklene mine, trolig den yngste broren til pappa

[Gjest Gjest]

Du har ikke eldre brødre, men har du kanskje en yngre bror? Ellers er moren din eller en nær venn av familien et alternativ.

[tobo]

Gå opp sammen!!!

Veldig lenge siden far faktisk ga bort datteren sin til den kommende mann.

Gjør ingenting å modernisere ritualet en smule, synes jeg

Håper dere får en hyggelig dag.

[Gjest Brud_07]

Til dere som spurte:

Ja vi bor sammen (har også et barn)! Og ja jeg har flere yngre brødre

[Trampe]

Broren trenger ikke å være eldre. I min situasjon er pappa ute av bildet, og var ikke tilstede i bryllupet. Jeg ble fulgt opp av min lillebror, som er 19. Det var en veldig spesiell opplevelse, og jeg er kjempeglad for at jeg valgte han fremfor onkler og bestefedre.

[Gjest Gjest_Marit_*]

Jeg skal få min mamma til å gi meg bort. Men i tillegg til henne skal tante være med opp gulvet med meg. Grunnen til det er at fra jeg var veldig lita var jeg veldig mye hos tanta mi. Hun har ingen barn selv, så hun har vært min reservemamma. Min mamma ble alenemor da jeg var 2 år, og hun måtte jobbe veldig mye for å få endene til å møtes. Derfor føler jeg at det var veldig riktig å spørre tanta mi om hun også vil gi meg bort. Hun ble veldig glad for det. Jeg gleder meg til dagen kommer!

[Elise_]

Jeg gikk opp helt alene. Hadde ikke lyst til å velge mellom pappa og stefar til å følge meg opp.

(Men vi giftet oss ikke i kirken da.)

[Gjest Gjest]

Hos meg var det mamma som fulgte meg opp kirkegulvet. :-) Har en far i live, men har ikke kontakt med han...

[Gjest Gjest]

Jeg gikk opp sammen med samboeren min, og ned med mannen min Det var veldig hyggelig og naturlig. Men nå har jeg aldri likt det med at jeg skal gis bort til mannen, da. (ikke kritikk til de som føler det naturlig... )

[Malama]

Mor eller yngre bror virker naturlig i ditt tilfelle ja, dersom du vil "overleveres". Ellers kan dere gå opp sammen, eller du kan gå alene.

Jeg er nå tilhenger av den gammeldagse "overleveringen" selv om vi bor sammen jeg, så min far skal følge meg opp, selv om jeg altså vil ha bodd sammen med min tilkommende i 5 år innen vi gifter oss.

Mine foreldre gikk sammen opp, selv om de IKKE bodde sammen før bryllupet (eller, jo, de gjorde det, i 11 dager. Mormor mente det var for ille at de betalte husleie for sin felles leilighet, men bodde hjemme hos sine foreldre begge to, så utn utstyrte dem med et par tallerkner og et par kaseroller og mente de kunne da bo sammen disse siste 11 dagene)

Synes du kan ha overlevering om du vil, men du må ikke.

Endret 7. august 2006 av Malama

[Gjest Gjest]

Hva legger dere i overleveringen da?

Hvorfor er den viktig for dere? Den var vel tidligere en konkret overlevering fra hennes familie. Virker det ikke veldig rart å overlevere en brud som har 2-3 barn og har bodd hjemmefra i årevis?

Og hva med å sette seg på hver sin side i kirken? Brudgommen tar svigerfar eller svigermor i hånda og fører sin brud opp og så setter de seg på hver sin side og setter seg ikke sammen før de er gift?

[Malama]

Jeg legger i det at det er fint, tradisjonelt og koseig, at min far "offisielt overleverer meg" til min tilkommende.

Ja, vi bor sammen nå, men har ikke barn da. Juridisk er likevel mine foreldre mine nærmeste pårørende, det er de som skal ha beskjed om jeg bli påkjørt, det er de som kan bestemme om mine organer skal donerss bort om det skulle bli aktuelt. Selv om jeg har bodd hjemmefra siden jeg var 19 pga studier. Fordi vi ikke har opprettet testamente er det også de som arver meg (det tror jeg vi skal gjøre noe med, nå som vi har kjøpt hus. Vi har ikke tatt det så alvorlig så lenge vi stort sett ikke eide annet enn våre private ting. Men ettersom vi kjøpte hus forrige uke har vi snakka om dette. Bare ikke kommet oss til å gjøre det. Må ta det opp igjen ja, ikke glemme det, det er et år til vi gifter oss)

Når vi blir gift er min tilkommende, da min ektemann, min nærmeste pårørende. Han er offisielt den som står meg nærmest.

Og selv om vi har bodd sammen lenge, så synes jeg det rett og slett er kosleig med den tradisjonelle overrekkelsen, selv om det ikke lenger er en PRAKTISK overrekkelse, bare en mer teoretisk en.

Endret 7. august 2006 av Malama

[Lassie]

Jeg gikk opp sammen med samboeren min, og ned med mannen min Det var veldig hyggelig og naturlig. Men nå har jeg aldri likt det med at jeg skal gis bort til mannen, da. (ikke kritikk til de som føler det naturlig... )

←

Samme her Følte ikke at pappa skulle gi meg bort da jeg ikke har bodd hjemme på mange år og lever i 2006. Har i aller høyeste grad kontakt med pappa, og han var i bryllupet og allting, men gikk opp med mannen min likevel. Det er jeg også veldig glad for nå i ettertid, det var godt å ha mannen ved siden av meg da vi var som mest nervøse. (selv om han var mer nervøs enn meg, hehe)

[Gjest Gjest]

Hva legger dere i overleveringen da?

Hvorfor er den viktig for dere?  Den var vel tidligere en konkret overlevering fra hennes familie. Virker det ikke veldig rart å overlevere en brud som har 2-3 barn og har bodd hjemmefra i årevis?

←

For meg er det ikke overleveringen som er poenget. vi har bodd sammen i over to år innen vi gifter oss, og mange år siden jeg bodde hjemme.

For meg er det mest det å gå sammen med pappa opp midtgangen som betyr veldig mye, dessuten å se ansiktet på min kjære der han venter. Men pappan min hadde tydligvis ikke tenkt på dette her... Var i en bisetning han nevnte at han var da ikke så viktig i brylluper. Han ble litt blek når jeg minte han på at han skulle gå midtgangen ned sammen med meg og var sådann en av de absolutte hovedpersonene. Men vet han vil bli innmari stolt av å vise fram dattra si på dagen.