Flytte inn til kjæresten - økonomiske spørsmål

[vilde]

Heisann!

Jeg vurderer å flytte inn til kjæresten min, men vil gjerne vite litt om hva som er vanlig når det gjelder betaling av leie osv.

I denne situasjonen har han kjøpt en liten leilighet for kun kort tid tilbake, han betaler ganske mye i lån pr mnd.

Jeg har fortiden en dårlig jobb, så jeg ser det aktuelt å betale halvparten av faste utgifter og mat, men syns det er mye å betale 50 % av lånet hans, siden det er han som eier det.

Hva gjør dere? Vi har ikke vært i sammen så veldig lenge, så jeg har ikke lyst å kjøpe meg inn enda. Da dette er en 2roms leilighet er det jo ikke slik at han kunne leiet ut et rom og tjent penger på det. Det er enten ingenting eller penger fra meg, men som sagt syns jeg det er litt drøyt med 50%. Kjæresten min mente dette er helt vanlig, mens de fleste venninene mine kun betaler litt og deler på faste utgifter hvis samboeren står som eier.

Håper noen kan komme med litt tips og råd

vilde

[Gjest Lea]

Jeg synes ikke at du skal betale 50% av lånet hans.

Men jeg synes at du skal bidra med NOE. Det kommer muligens husleie i tillegg til dette lånet.

Da vi flyttet sammen var det jeg som eide leiligheten, men jeg hadde ikke så høyt lån. Jeg hadde fast jobb og han gikk på skole og adde deltidsjobb.

Vi delte det sånn: Jeg betalte lånet, han betalte husleia (som var ganske lav) og alt det andre delte vi 50/50.

[JohnnyCash]

Siden dere ikke har vært sammen så lenge så ville ikke jeg betalt 50%.. hadde jeg kjøpt en leilighet og kjærsten min skulle flytte inn til meg så hadde jeg syntes at hun ikke skulle betale mer en en mikro studenthybel.. og da snakker jeg lissom max 2500kr..

men hadde det vært snakk om forlovelse og slik at dere kjøpte noe sammen så hadde det jo ikke vøri snakk om annet...

Håper dere får ordnet det...

:-D

[OppNed]

Jeg hadde definitivt ville betalt 50% av lånet på leiligheten og blitt oppført som medeier.

Maiken

[Gjest Mzfire]

Nei jeg syns ikke det er riktig om du må betale 50% av lånet. Men jeg er enig med de andre her og som du selv sier at å betale husleie og bidra med mat og slikt er akseptabelt.

Dere har jo ikke vært sammen lenge heller, så jeg syns det er drøyt å bli medeier med det første, hvis du ikke vet at det er han du vil gifte deg med. Så bortkastet om det skjærte seg og du hadde vært med å betale lånet hans.... sånn tenker jeg..

[OppNed]

...og hvor setter dette henne økonomisk den dagen dette forholdet evt tar slutt?

Ikke gå i den klassiske fella. Ta charge på din egen økonomi. Biff på lørdagskvelden og pene duker på bordene betyr nada når det kommer til fordeling.

Maiken

[Gjest Zalomine]

SAMBOERAVTALE!

(roper hun som ikke har en slik. Men vår situasjon er annerledes)

skriv ned og undertegn hvordan dere vil fordele det. Så kan hun gjennom "biff på lørdagen, fine duker, matlaging og klesvask" opparbeide seg "medeierrett" litt etter litt.

Hvordan de deler på lånet, det får de nå avgjøre litt etter individuell økonomi mener nå jeg da, men skriftlige avtaler sikrer dem vel begge, ved et eventuelt brudd!

Som sagt, vår situasjon er annerledes. Vi tjener begge lite (midlertidige, ikke relevante, jobber som nyutdannede), og vi bare LEIER leilighrt, som vi leier sammen, da vi inngikk leieavtalen etter at vi allerede var samboere. Vi har en felles økonomi der den som har penger på konto betaler, enkelt og greit. Dette har vi ingen skriftlig avtale på, burde sikkert hatt det, emn for oss virker dette greit.

Dette er forsåvidt den jeg er sikker på at jeg skal dele livet med, og gifte meg med etterhvert, men ingen hastverk. (og neida, heller ingen garantier, jeg vet jo det da!) Men vi har lenge hatt en feles økonomi, siden vi flyttet sammen egentlig, dette "mine og dine penger" har vi ikke hatt noe forhold til. Ingen av oss følte det naturlig, rett og slett.

Alle får finne sine egne løsninger. Men når det gjelder fast eigendom og lån, SKRIFTLIGE AVTALER!

[Gjest Anonymous]

Slutter meg fullt og helt til Fredagsbarn. Uansett hvordan dere nå ender med å løse dette, bør dere ha noe skriftlig. Jeg vet det er uromantisk å mase med samboerkontrakt, men det er nødvendig. Hvis det mot formodning skulle bli slutt er bruddet ille nok om man ikke skal krangle om penger i tillegg.

Vi er i en helt annen situasjon, for samboeren min og jeg kjøpte leilighet sammen, men vi har nøye regnet ut hvor stor andel hver av oss eier hvis det skulle bli slutt nå, til neste år eller om for eksempel fire år.

Hvor mye og hva du skal betale avhenger jo litt av om han tjener mye mer enn deg eller omvendt. Men du må jo bidra. Du kan ikke snylte for mye på ham. Du bør betale halvparten av faste utgifter som strøm, telefon, avisabonnement, etc. Hvor mye av husleien du skal betale avhenger litt av hvor stor den er, synes jeg.

[Fakse]

Det smarteste av deg vil egentlig være å eie halvparten av leiligheten. Det er i dag ikke så veldig mye mere komplisert å selge en leilighet enn å si opp en leiekontrakt, så det er ikke noe å være redd for. Da vil du få skattefordelen av å betale ned på et lån, samtidig som du sakte men sikkert vil opparbeide deg en egenkapital slik at du vil ha et sterkere utgangspunkt til å skaffe deg noe eget dersom forholdet skulle ryke over styr.

Dersom du ikke vil eie halvparten av leiligheten er det IKKE retferdig at du betaler halvparten. Et avdrag på et lån består av to deler. Den største er vanligvis rente, den mindste er avdrag på selve lånet. For å finne det retferdige beløpet for deg å betale må dere først trekke fra det som er avdraget på lånet. Dette skal du selvfølgelig ikke være med på å betale, da det i praksis er det samme som at han setter inn penger på sin egen sparekonto. Da sitter derer igjen med det beløpet han betaler i rente. Men siden han betaler renter får han også skattefradrag for dette. Dermed må dere først trekke fra det han får i skattefradrag, siden dette er penger han i praksis får tilbakebetalt fra staten. Husker ikke hvor stor prosent av skattebeløpet man får i fradrag for øyeblikket; noen andre som husker? Når dere har trukket fra både skattefradraget og avdrag på lånet vil dere sitte igjen med et beløp som du skal betale halvparten av. Betaler du noe mere enn dette subsidierer du hans sparing, og det er overhode ikke retferdig.

Håper at dette ikke ble for kaotisk, dersom det er noe du lurer på eller ikke forstår, må du gjerne spørre igjen.

[Amica]

For all del: Ikke betal uten å få noe igjen for det!!!

Hadde en venninne som opplevde et brudd. Han hadde betalt på leilighet, hun alt det andre (mat, telefon o.l.). Dette fordi hun hadde studielån, og han fast inntekt. De hadde ikke noen form for kontrakt.

Da han en dag sa: Vi har jo ikke hatt det så bra i det siste (ukjent for henne...), jeg har funnet meg en annen, du må flytte innen en uke, ja da måtte hun flytte da...

Ingen ting å gjøre med det, og en erfaring rikere.

Vær lur og tenk fremover.

[kr,sand gutt 31]

Ikke lett egentlig . og litt dumt at ting dreier seg om penger . men slik er det jo i dagens samfunn .... prosenten på skatte fordel er på 28 % hvis jeg ikke tar helt feil ......

eksempel :::: (650,000 på 15 år / 8,35 rente) selvsaft endrere dette seg ut fra lånestørrelse og rente og nedbetalings tid

innbetaling lån 6500,- til bank

- nedbetalings del 1900,- til bank

- skattfordel ca 1100 til han selv

rest og dele er da ca 4600 (renter)- 1100(s.fordel) = 3500,-/2 = 1750,- per person

Men det er jo der og da ... det vil jo for hver eneste måned og år endre seg så etter ca 2 år er regnestykket anderledes . Men da er dere kanskje medeiere eller solgt og kjøpt noe større sammen .....

etter ca 2 år er det slik i mitt eksempel

innbetaling lån 6500,-

nedbetalings del 2250,-

skattefordel 1000,-

rest og dele 4250,-(renter) - 1000,-(s.fordel) = 3150/2 = 1575,- per

selvfølgelig kommer jo da også husleien i tillegg som jeg synes burde deles 50/50 .. men det handler jo litt om hva dere tjener og kan betale ...

det er jo mere en penger et forhold handler om . kjerligheten bør se bort fra penger så langt det lar seg gjøre

[vilde]

Tusen takk for mange fine svar!

Det er ikke lett, men jeg skal nevne de viktige poenga som dere har skrevet her, så får vi nok en ordning på det!

Jeg er nyutdanna og blir helt forvirra av alt man må tenke på og alle disse begrepa :oops: Men jeg skal definitivt ikke betale 50 % nei!

[Gjest Anonymous]

Jeg flyttet inn i min samboers toroms, og vi har valgt å dele alle utgifter bortsett fra boutgiftene 50/50. Han eier leiligheten og jobber og betaler ca 5500,- og jeg er student og betaler 2000,-. Tanken min som ligger bak er at hadde jeg ikke bodd sammen med ham, så hadde jeg bodd på hybel, og hadde heller ikke eid noen leilighet da. Jeg føler ikke at jeg blir snytt i framtiden pga dette; jeg lever og bor mye bedre sammen med ham enn om hadde bodd alene (mat, standard på bolig, økonomi etc). Men neste skal vi kjøpe sammen!

[L]

Hei!

Jeg er i en tilsvarende situasjon: Madamen eier leiligheten jeg nå har bodd i i 8-9 måneder. Jeg ønsker ikke å kjøpe meg inn, selv om hun er åpen for dette. Derimot betaler jeg nøyaktig 50% av lånet hennes.

Nå skal det sies at jeg har god råd, så for meg var det en uproblematisk avgjørelse. Det faktum at jeg nå betjener store deler av lånet hennes uten at jeg vil sitte igjen med noe som helst den dagen jeg eventuelt måtte flytte ut, plager meg heller ikke. Jeg synes det er greit å avlaste henne, og hun fortjener absolutt denne lille hjelpen i det sinnsyke boligmarkedet som vi har i Oslo-området om dagen - hun ville ikke klart å håndtere lånet dersom jeg ikke hadde hjulpet henne.

På den annen side måtte jeg for en tid tilbake ta opp et billån, og da foreslo hun at vi kunne ordne det via en utvidelse av boliglånet hennes. Ettersom betingelsene for boliglån er langt bedre enn hva tilfellet er dersom du må låne penger til bil, så tjener jeg på denne dealen jeg også.

Mvh

L.

[Fakse]

Som L her sier, så er det selvfølgelig fritt frem for å dele utgifter på en annen måte enn det som vi har beskrevet tidligere. Om man vil det kan man sågar være enige om at den ene betaler ALLE felles utgifter dersom man har grunner til å gjøre det på den måten. Men dersom man vil dele utgifter likt/retferdig skal man være klar over at den som er eier bør betale en større anndel av avdrag på lån enn den andre.

[Gjest Anonymous]

For all del ....

ikke en gang tenk på å betale på et lån der du ikke har rettighet til "gjenstanden" det gjelder.

Del selvsagt på de løpende utgiftene, men når det er HANS leilighet, så for han betale gjelda på den også.

Betaler du noe på lånet, og dere går fra hverandre, ja da skal du nok at en god advokat for at du skal få noen igjen for pengene dine.

Dessuten - hvis du betaler noe på lånet, hvem skal trekke rentene på skatten??

Jeg tviler på at skattemyndighetene vil godta at får trekke rentene bare fordi du sier at du betalte dem.