Hvordan takle ekstremt selvopptatte folk?

[Gjest gjest nå]

Nå har det seg slik at jeg har en god venninne som desverre er fryktelig selvopptatt. Hun vier som regel 5 minutter til meg, og bruker to timer på å snakke om seg og sitt. Jeg blir bare så satt ut, og vet ikke hvordan jeg skal få "tvinge meg til" litt mer "plass", hvis dere skjønner. Jeg liker henne godt, men blir utslitt av å bare være en lytter. Normale samtaler er jo to-vegs, ikke som en monolog. Ikke tror jeg hun ser det selv. What should I do?

[Gjest BagLady]

Nå har det seg slik at jeg har en god venninne som desverre er fryktelig selvopptatt. Hun vier som regel 5 minutter til meg, og bruker to timer på å snakke om seg og sitt. Jeg blir bare så satt ut, og vet ikke hvordan jeg skal få "tvinge meg til" litt mer "plass", hvis dere skjønner. Jeg liker henne godt, men blir utslitt av å bare være en lytter. Normale samtaler er jo to-vegs, ikke som en monolog. Ikke tror jeg hun ser det selv. What should I do?

←

Jeg hadde ei venninne som var sånn. Godt mulig at hun er slik ennå også

[Scorpina]

Sier det samme BagLady.... Kutta henne ut (se bla tråden "hvordan kutte ut venninne")

[Gjest gjest1]

For et sammentreff - jeg også. Kutt henne ut på en diskret måte (unngå henne), det er det eneste som funker.

[Wonders]

Ikke spør henne åssen det går med henne, hva hun driver med for tiden, om hun har noe planer...Avbryt henne, å legg til noe relativt når hun snakker, avspor henne, og legg fokusen på deg selv.

Må ha litt gutts til å få det gjennomført suksessfullt og ikke , men du må lære henne hvordan du liker å bli behandlet, ikke kritiser henne får å kjøre over deg om du heletiden har fokus på henne...

[Gjest gjesta]

jeg tror også jeg hadde prøvd å finnt ut hvordan jeg kunne ha en toveissamtale med henne, istedet for å kutta henne helt ut. Kanskje er det noe som plager henne som hun trenger å prate om, eller det har kun blitt en vane.

Hadde ei sån venninne selv, og hun var veldig opptatt av andre først, men så ble det bare henne, henne, henne og litt mer henne. Men dypt nede tror jeg hun brydde seg om andre, det hadde bare blitt en vane å snakke om henne selv.

Men jeg ble lei og tok ikke kontakt mer. angrer litt på det egentlig, men jeg var også sliten selv.

Har du energi og vil så heller prat med henen som en annen sa her, ta over, styr samtalen inn på andre tema og venn henne til å ha en samtale som omhandler noe annet.

men det er vanskelig, veldig vanskelig faktisk.

[Gjest Gjest]

Hva med å fortelle henne at du synes forholdet mellom dere er litt skeivt og at du savner det å føle at hun interesserer seg litt for deg og ditt liv også?

Hvis det ikke blir bedre etter det, bør du revurdere vennskapet, men en liten sjanse til å rette det opp synes jeg hun bør få.

[Gjest Gjest_fabuleringer_*]

Enig med de overnevnte. Slike bekjentskap klarer man seg best uten, i alle fall skjermer man seg fra å omgås dem i timesvis. Kjenner et par sånne selv, og jeg trappet gradvis ned kontakten. Det er slitsomt å sitte og fornekte seg selv hele tiden og føle at andres liv er så mye mer, tilsynelatende, interessant enn sitt eget.

Gjør deg en tjeneste og "dump" henne. Hvorfor tviholde på en dårlig venninne?

[Gjest Cosmic Girl]

Ikke spør henne åssen det går med henne, hva hun driver med for tiden, om hun har noe planer...Avbryt henne, å legg til noe relativt når hun snakker, avspor henne, og legg fokusen på deg selv.

Må ha litt gutts til å få det gjennomført suksessfullt og ikke , men du må lære henne hvordan du liker å bli behandlet, ikke kritiser henne får å kjøre over deg om du heletiden har fokus på henne...

←

Denne likte jeg godt !

[Gjest Vilja :-)]

Har vært borti dette slaget, men jeg synes ikke noe om idèen om å skulle forkaste et vennskap uten å i det minste forsøke å gjøre henne oppmerksom på at du oppfatter dette som et problem, og ergo la henne få anledning til å gjøre noe med det. Du sier jo at du liker henne godt, så for all del, la henne få sjansen til å vise deg at hun ikke er noen selvsentrert fjott som ikke evner å ense andre. Du er inne på det selv - hun vet neppe om at hun oppfattes som selvopptatt. Det kan hende det bare har blitt sånn, selvsensuren har kommet litt i bakgrunnen, og at hun trenger en påminner om hvordan balansen i vennskap skal være - gi og ta, lytte og betro seg, etc.

[Gjest gjest nå]

TUSEN TAKK for gode svar!

Kutte henne ut kommer jeg ikke til å gjøre, men skal jobbe med å ignorere henne litt når hun pøser på med seg og sitt. Ikke lett, dette her. Noen mennesker er så ufattelig glad i å bestandig være midtpumkt, men de må jo lære seg å fungere sammen med andre på en normal måte, da....

[Gjest Vilja :-)]

Tvi tvi med sosialiseringen av din venninne

[Buster]

Dette er kjipt og noe som er veldig slitsomt i lengden, nei jeg hadde nok gitt henne en kald skulder en stund. Mener ikke da nødvendigvis å kutte henne ut, men droppet alle spørsmålene om hvordan hun har, det, hvordan det går osv. Hadde ikke dette hjulpet og du absolutt ville beholde henne som venn hadde jeg sagt det først på en pen måte at hun gjerne kunne dempe seg litt i forhold til å ta opp for mye av forholdet eller tiden deres med å bare snakke om seg selv og at du blir skuffet over at hun ikke er mer interessert i deg og ditt.

Lykke til, men om hun ikke kommer seg ved mange forsøk så kutt henne ut en stund og se hva som skjer.

[Colargol]

Nå har det seg slik at jeg har en god venninne som desverre er fryktelig selvopptatt. Hun vier som regel 5 minutter til meg, og bruker to timer på å snakke om seg og sitt. Jeg blir bare så satt ut, og vet ikke hvordan jeg skal få "tvinge meg til" litt mer "plass", hvis dere skjønner. Jeg liker henne godt, men blir utslitt av å bare være en lytter. Normale samtaler er jo to-vegs, ikke som en monolog. Ikke tror jeg hun ser det selv. What should I do?

←

Her har du henne!

Neida, jeg er nok ikke såå ille, men jeg har nok en liten bit av det der ja....

Jeg prater myye, babler i vei. Jeg vet om det, men husker det ikke alltid i situasjonen og dermed er jeg i gang..jadda!

Men hos meg så vet folk at jeg ikke er selvopptatt da, det er bare det at når folk er stille og det ikke finnes noe å prate om, så hender det at jeg like godt snakker om meg selv og ting jeg har opplevd...

Jeg får like mye kjeft for at jeg prater for mye som for at jeg ikke bruker nok tid til å ha omsorg for meg selv, så jeg vil ikke si at jeg er bare "meg-meg-meg"akkurat da..! Jeg bruker veldig mye tid på at alle andre skal ha det bra for å si det sånn!

Men greia er også at med meg så kan folk si fra når det blir for mye, -uten at jeg blir sur! Mine nære venner vet at jeg vet at de vet at jeg vet, derfor kan de si i fra! Og jeg er heller ikke like skravlegæærn med fremmede og bekjente (iallefall ikke edru...)

Endret 4. august 2006 av Collargol

[Gjest Gjest]

Jeg foeler meg av og til som en av disse selvopptatte, har ikke lyst til aa vaere det, men naar ikke andre er like aapne og snakkesalige om seg selv saa vet jeg ikke alltid hva jeg skal snakke om. Jeg spoer alltid hvordan det staar til, men ofte sier de bare> Det gaar bra, og saa skifter de selv fokus paa meg ved aa sporre hvordan det gaar med meg. Og saa begynner jeg og har kanskje en del mer aa si om hvordan det gaar. Jeg er ikke like flink til aa spoerre og grave som noen andre kan vaere, kanskje redd for aa skremme folk vekk med for mange sporsmaal. Jeg vet jeg har et selvopptatthets problem, men prover aa bli bedre, men om ikke din venninne er klar over sin selvopptattht boer hun kanskje opplyses om det slik at hun vet hva hun maa jobbe med.

[Gjest Nuovo]

Jeg er som fluepapir på sånne venninner. Min mann kaller meg populært for psykologen.

En gang jeg selv hadde problemer jeg trengte å snakke om fant jeg ut at det er to slags av denne varianten. Noen skydde meg som pesten og vennskapet dabbet ut , mens andre fikk jeg et mye nærmere forhold til.

[Gjest enig]

Jeg er som fluepapir på sånne venninner. Min mann kaller meg populært for psykologen.

En gang jeg selv hadde problemer jeg trengte å snakke om fant jeg ut at det er to slags av denne varianten. Noen skydde meg som pesten og vennskapet dabbet ut , mens andre fikk jeg et mye nærmere forhold til.

←

her er fluepapir nr. 2 for sånne... tror jeg har ødelagt albuen for å være sjelesørger for sånne egoister som har sittet utenfor døren min og grått krokodille tårer til de er på beina igjen... når jeg har kommet med mine problemer så har jeg bare fått et ekstra surt spark når jeg likevel "ligger nede"..

så jeg har lært mine lekser... nå får de sitte og grine utenfor døren min, jeg lukker ikke opp lenger!

dropp sånne venninner det eneste de gjør er å slite deg ut! og ikke dvel med "jammen hun er jo egentlig grei"

[Wonders]

Denne likte jeg godt !

←

Takk takk, jeg er real sånn.

Endret 7. august 2006 av M.P