Hvordan få til det lykkelige samliv?

[Gjest Gjest]

Jeg spør dette, da det hele tiden er en utfordring i et forhold. Etter min menig er et forhold gi og ta. I det øyebklikket den ene vurderer sine behov som viktigere enn dens andre, begynner det å bli en ubalanse. DEn andre vil da ikke føle seg sett/ivaretatt, og det er starten på et problem/ubalanse.

Skjønner jo at kommunikasjon er nøklen, men selv om man kommuniserer hva man ønsker, må det jo begge var inneforstått med at de har det bra, med den løsningen man velger rundt forskjellig ting som berører forholdet. At den ene parten ikke bare sier ja pga. at hvis man ikke gjør det, vil den andre føler at det er så viktig for at den skal være lykkelig i livet, uten å være helt inneforstått.

Det er her utfordringen ligger. Man kan kanskje ikke alltid i et forhold forvente at at ens behov og dens andre blir likestilt til en hver tid. DEt kan være perioder der den ene må få prioritere sine behov for dens andre. F.eks. utdannelse. Det er jo naturalig at den som ikke studerer kan forvente like mye av den som studerer og at den som studerer har fått latt sitt ønske gå litt foran for kanskje andre ønsker i et forhold (ønsker til den andre). Men det er her det kan begynne å bli litt vanskelig. Skjønner jo som tidligere sagt at man må gi å ta, men hvis man føler at man begynner å ta hensyn til den enes ønsker mere enn sine egne, da begynner det å bli vanskelig. Så hvordan klarer man å finne en best mulig balanse? Det kan jo selvfølgelig kun det enkelte par svare på.

Men likevel hvordan mener dere man kan få det optimale samlivet, likevel føle at man får oppleve de ingrediensene som man føler skal til, for å få et lykkelig liv/samliv? Hadde satt stor pris på innspil på dette spørsmålet!!

PS: Føler jo at dette er noe som berører et fohold til en hver tid. Det er jo ikke bare for en periode. Det er jo hele tiden nye ting som dukker opp, som gjør at denne balansen berøres, slik jeg ser det. SÅ derfor er det jo veldig aktuelt å finne nøklen på dette spørsmålet

[Gjest Gjesta]

Jeg husker ikke hvor jeg leste eller hørte dette, men jeg synes dette sitatet bærer i seg en sannhet som mange glemmer: Det handler ikke om å gi og ta, men om å gi og å ta imot.

Du spør:

Hvordan mener dere man kan få det optimale samlivet, likevel føle at man får oppleve de ingrediensene som man føler skal til, for å få et lykkelig liv/samliv?

Jeg ser ikke motsetningsforholdet her mellom et optimalt samliv og et lykkelig liv? Har du et optimalt samliv vil du per (min) definisjon også ha et lykkelig liv - ellers ville jo samlivet ikke være optimalt.

[Malama]

Har ikke opplevd dette som et problem enda, følgelig vet jeg ikke helt om jeg kan svare.

Men jeg er enig med spinone, det er slett ikke et motsetningsforhold mellom lykke og et orpimalt samliv. Om man ikke har et lykkelig liv har jeg tungt for å se hvordan samlivet er optimalt. (og at han er lykkelig er viktig for at jeg skal være lykkelig, og motsatt, så alt i alt er dette bare ting som henger sammen positivt, ikke står i motsetning til hverandre)

Men altså: i løpet av de 5 årene vi har levd sammen har dette IKKE vært et problem, så det berører ikke vårt samliv hele tiden, ikke om problem i alle fall. Vi TAR hensyn til hverandres ønsker og noen ganger om vi ikke ønsker helt det samme må en av oss "gi seg", men i de store tingene er vi grunnleggende ganske enige, så det har ikke vært noe srtot problem enda. Og vi "gir og tar imot" begge to, uten å tenke over det bevisst.

Dette har aldri vært noe jeg har tenkt over.

Og jeg klarer ikke på noen måte å se motsetningen mellom et lykkelig liv og et optimalt samliv. Kanskje fordi et optimalt samliv for meg virker som definisjonen på et lykkelig samliv, og et lykkelig samliv er vel det som gir meg lykke i livet generelt

[Lassie]

Jeg har lært et par ting som jeg iallfall prøver å oppfylle, noe jeg synes er viktig for å få til et godt og lykkelig samliv.

- Si DU oftere enn JEG. (Med andre ord; sett den andre før deg selv)

- Gå aldri til sengs uvenner (Meget godt råd!!)

- Sett alltid kjærligheten først

Tror dette er noen gode råd å ta med seg i samlivet, de er en stor del av det som gjør at man får muligheten til å ha det bedre sammen, det tror iallfall jeg.

[Gjest Gjest]

trådstarter svarer!

Jeg har kanskje ikke klart å formulere/fremstille det jeg mener så bra. Er ikke den beste til å ordlegge meg.

Men jeg er enig med det dere sier at et lykeligsamliv=et lykkelig liv. Som dere sier så gir man og tar imot hele tiden i et forhold, ten å tenke over det.

Grunnen til at jeg skrev det innelgget, som kasnkje ikke fikk helt frem det jeg tenke, var at jeg vile høre hvordan andre oppfattet hva som skal til for å få et lykkelig samliv og litt egene tanker rundt dette med samlivet. Det har jeg jo fått en del svar på, noe jeg synes er fint.

Leser gjerne fler!

[Donnie Darko]

Jeg har sett meg lei av uttrykket "gi å ta" man kan ikke "ta" noe. Man kan sette grenser for seg selv: ja, men man kan i bunn å grunn bare "gi og ta imot"

Hvis den andre parten ikke "gir" da nytter det ikke å "ta"

[Gjest Gjest]

Fint at en gutt også svarer! Tror nok at gutter kan se på ting litt anderledes enn oss jenter. Bra å se ting fra forskjellige hold