Gjest Gjest_SnartFru_* Skrevet 3. august 2006 #1 Skrevet 3. august 2006 Bare en uke igjen for meg nå - og det kribler i magen. Er litt nervøs for å gå opp kirkegulvet, men tror jo det blir fint og. Mor og svigermor maser hele tdien at jeg må ga saaakter, for ellers vil jeg angre resten av livet (!), men jeg kunne gått tenke meg å bare løpe opp og bli ferdig med det Neida, det blir sikkert fint, men jeg blir litt stresset av all oppmerksomheten (ALLE ser jo på bruden i det øyeblikket!). Og så er jeg litt engstelig for ikke å være flott nok, liksom, selv om alle sier at ALLE bruder er flotte, og selv om jeg nok ikke har grunn til å bekymre meg for akkurat det.. Dere som har gjort det - hvordan var det egentlig? Likte dere det? Og dere som skal - hva tenker dere om dette øyeblikket?
Gjest Gjest Skrevet 3. august 2006 #2 Skrevet 3. august 2006 Jeg skal gå oppover om en uke selv.... og tenker nok at jeg kommer til å være litt nervøs, men samtidig gleder jeg meg veldig. Jeg tror det å gå opp kirkegulvet kommer til å være et av de mest minnerike og vakreste øyeblikkene i livet :-)
afr0dite Skrevet 3. august 2006 #3 Skrevet 3. august 2006 Jeg var også veldig nervøs for det øyeblikket! Jeg var totalt skrekkslagen da jeg og pappa stod i våpenhuset før musikken starter og dørene åpnet seg. Da vi skred inn og alle reiste seg ble jeg fylt av panikk, men så tittet jeg opp og så verdens kjekkeste mann der oppe, som smilte gjennom tårene. Og da spredte gleden og smilet seg over hele meg. Jeg enset ikke resten av verden i det hele tatt! Så selv om man er nervøs og redd, så snur det til å bli et av de mest fantastiske øyeblikkene i livet! Lykke til!!!
Gjest Gjest_SnartFru_* Skrevet 3. august 2006 #4 Skrevet 3. august 2006 Jeg var også veldig nervøs for det øyeblikket! Jeg var totalt skrekkslagen da jeg og pappa stod i våpenhuset før musikken starter og dørene åpnet seg. Da vi skred inn og alle reiste seg ble jeg fylt av panikk, men så tittet jeg opp og så verdens kjekkeste mann der oppe, som smilte gjennom tårene. Og da spredte gleden og smilet seg over hele meg. Jeg enset ikke resten av verden i det hele tatt! Så selv om man er nervøs og redd, så snur det til å bli et av de mest fantastiske øyeblikkene i livet! Lykke til!!! ← Det er godt å høre.. Jeg tror nok innerst inne at det blir fint, ja - og det blir jo litt som å gå opp til eksamen - man er nervøs på forhånd, men det er deilig når det er igang!
Havfrua Skrevet 3. august 2006 #5 Skrevet 3. august 2006 Først da kirkeklokkene begynte å ringe og dørene åpnet seg så ble jeg skikkelig nervøs. Flere har sagt i etterkant at de syns det gikk litt for fort opp kirkegulvet men jeg er ikke enig i det selv. Syns det gikk akkurat passe fort nok for min egen del, og jeg tror jeg fikk sett meg godt om på de fleste gjestene som var til stede. Ble så rørt at jeg holdt på å begynne å grine så sånn sett var det greit å få satt seg på plassen min også. Det å gå opp kirkegulvet er ett absolutt minneverdig øyeblikk, ett av høydepunktene i kirken så det er bare å glede seg.
Tittelitt Skrevet 3. august 2006 #6 Skrevet 3. august 2006 Jeg var bare trygg og glad hele dagen og gledet meg til å gå opp kirkegulvet. Og da jeg kom opp kirkebakken og min pappa sto der og ventet på meg, ble jeg så utrolig stolt! Jeg ble rørt og glad da dørene gikk opp og kirken nesten var helt full av familie og venner. Hele seremonien var så fin, men det beste var å kjenne på den tryggheten jeg hadde i meg, å sitte og bare nyte det presten sa til oss. Så senk skuldrene og nyt det hele! Sug til deg alle inntrykkene, for da vil du huske dem med glede i stedet for at alt forsvinner i nervøsitet og mageknip. Og kjenn masse på forelskelsen til mannen din! Han vil garantert være den kjekkeste du noen gang har sett!
Gjest Cosmic Girl Skrevet 3. august 2006 #7 Skrevet 3. august 2006 Jeg har det på samme måte.. Gruer meg veldig til alles oppmerksomhet rettet mot meg. Men jeg kommer til å si fra til pappa på forhånd, og til min fremtidige mann og jeg kommer til å fokusere fullt ut på han. Da går det sikkert bra! Pleier å ta dype åndedrag når jeg blir kjempenervøs, noe jeg garantert kommer til å bli den dagen. Men brudekjoler er jo ikke akkurat kjent for å gi plass til sånne dype åndedrag
Gjest -S- Skrevet 3. august 2006 #8 Skrevet 3. august 2006 Jeg hadde en nok så merkelig følelse da jeg (endelig) kom til kirken. Bilen vi hadde leid for anledningen, punkterte halvveis så jeg og min forlover måtte haike (!!!) resten av veien . Utrolig morsomt minne å ha! Men da jeg kom fram var jeg vel egentlig bare tom for følelser. Jeg ble faktisk litt utolmodig da klokkene_aldri_stoppet å klinge! Jeg var ikke trist eller noe, men jeg ble liksom litt matt av at jeg ikke følte noe; ingen glede, spenning, nervøsitet eller noe! Men da dørene gikk opp, organisten begynte å spille og folk reiste seg...da var det en sprengladning av følelser som gikk av i meg!! Helt utrolig!! Hadde det ikke vært for ørene, så hadde smilet gått rundt! Halvveis opp gulvet kom skjelveleppen og tårene og slik vekslet det resten av dagen! En helt utrolig fantastisk dag! Gled dere, kos dere og nyt dagen i fulle drag! -S-
Gjest Gjest_SnartFru_* Skrevet 3. august 2006 #9 Skrevet 3. august 2006 Setter stor pris på innleggene! Takk!
Gjest Chrizzy Skrevet 3. august 2006 #10 Skrevet 3. august 2006 Å hjelpe meg. Nå ble jeg helt satt ut. Det her har jeg jo ikke tenkt på. Begynte å grine av å lese det som stod her. Uff, hvordan skal dette gå
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå