....en fyr på jobben

[Gjest Gjest_fabuleringer_*]

Hei alle,

har sommerjobb et sted hvor jeg har jobbet med/blitt bittelitt kjent med en veldig hyggelig, søt, morsom gutt. Det har kommet frem at vi studerer på samme sted utenom sommerjobben.

Greia er et par-tre ting:

1) aner ikke om han har kjæreste, og jeg er dårlig til å tolke signaler på om han liker meg eller ikke + at jeg selv sender ut helt motsatte signaler enn det som visstnok er vanlig å gjøre når man er forelsket: Jeg holder ikke øyekontakt, ser aldri etter han, spør ikke om hvem han er osv. Mye fordi jeg er usikker og nervøs, stressa og alt det der - og det faktum at vi er på jobb, forsterker usømmeligheten og usikkerheten.

2) han har et type yrke som gjør at han er "attraktiv", på en klisjéaktig måte, for flere enn bare meg, og jeg føler derfor et snev av dummhet hvis JEG er den ene som tror jeg har mer sjans enn andre - og går hele veien med å prøve meg. Samtidig, skal ikke hans yrkesgruppe noen gang få seg kjæreste, dersom det alltid vil være klisjé?

3) er kollega med ei som alltid er på jobb, som er svært dominerende, brautende og ekskluderende. Jeg klarer ikke å få sagt noe når hun er der samtidig, føler at hun overkjører helt at jeg og vedkommende, omtalte gutt kan bli kjent. Kanskje er denne kollegaen interessert selv, og er mer sulten enn meg, hva vet jeg - likevel fanger jeg opp at omtalte gutt synes hennes væremåte er til dels ekstrem. Hvordan bør man forholde seg i forhold til denne kollegaen - hvordan skal jeg vise hvem JEG er, når hun alltid skriker høyere, skal være 10 ganger så morsom og latterliggjør det meste jeg gjør og sier?

Skal man bare la det passere som en flott sommer og glemme han, fordi han kan ha kjæreste fra før - og fordi det blir teit å tro at man har sjans på en klisjé?

Skal man bare akseptere at man fornekter den man vil respresentere og vise fram i lyset av noen som er mer selvsikker og høylytt enn man selv er? (Kanskje kan det tale til min fordel å være tilbaketrukken også, for alt jeg vet).

Jeg har i alle fall lyst til å treffe han igjen, rent platonisk, innledningsvis... men jeg er redd for å drite meg ut og vet ikke hvordan jeg skal gå frem med denne kollegaen stadig overhengende....

[Gjest Gjest_Minni_*]

Hei alle,

Skal man bare la det passere som en flott sommer og glemme han, fordi han kan ha kjæreste fra før - og fordi det blir teit å tro at man har sjans på en klisjé?

Nei, det er sommer - lev litt og ta en sjanse!

Skal man bare akseptere at man fornekter den man vil respresentere og vise fram i lyset av noen som er mer selvsikker og høylytt enn man selv er? Nei, synes ikke det.

(Kanskje kan det tale til min fordel å være tilbaketrukken også, for alt jeg vet).

Kan godt hende. Sammenlignet med den dundra, definitivt ja.

Jeg har i alle fall lyst til å treffe han igjen, rent platonisk, innledningsvis... men jeg er redd for å drite meg ut og vet ikke hvordan jeg skal gå frem med denne kollegaen stadig overhengende....

←

Sørg for å ha ham på tomannshånd, snakk hyggelig med ham, spør om dere skal ta en kaffe etter jobb. Den som intet våger, etc.

[Gjest Gjest]

Jeg synes iallefall ikke noe om brautende damer, det tror jeg de fleste gutter er enige i.

Det du kan gjøre er jo feks flørte med blikket, smile, være ekstra hyggelig og vise han oppmerksomhet.

Feks spise lunsj med han på jobben og snakke med han om ting så kommer det nok frem om han har dame eller ikke.

Vær hyggelig, smil og vis han litt ekstra oppmerksommhet som du ellers ikke gir til andre med feks å se på han mens han jobber for så og senke blikket og smile når han ser på deg.

Ikke vær avvsiende, men heller ikke desperat å se om han viser interesse når du snakker med han.

Så får du se om han kommer til deg og viser interesse for å prate og så er dere i gang og blir bedre kjent.

Når du eller han føler seg klar så får dere finne på noe fint sammen, feks middag en aktivitet eller lignende.

[Gjest gjesta]

Enig med gjest over. Jeg tror ikke brautende damer er noe de fleste menn setter pris på.

Også enig i at du burde få han på tomannshånd. Eller sett deg med han i matpausen eller noe sånn? Hvorfor skulle han _ikke_ velge deg, da?

[Gjest Gjest_fabuleringer_*]

Hei, og takk for tilbakemeldinger.

Jeg har bestemt meg for å la det passere. Jeg kommer ikke til å ta noe initiativ. Blir det aktuelt med noe initiativ, så får det komme fra hans' kant - men så igjen; hvorfor skulle han ta initiativ så avvisende som jeg har oppført meg?

Så igjen: Hvordan skal jeg klare å vise interesse på den måten som føles naturlig for meg (gjennom samtale) når omtalte kollega kupper samtalene, stjeler alle poengene, vitsene og er seg selv nok?

Jeg er veldig sjenert og liker ikke å gjøre noe stort ut av meg. Jeg har dårlig selvtillit, og tenker at folk bare ser på meg fordi de synes jeg er stygg og at det er noe rart med meg. Jeg tar bestandig alt i verste mening hva oppmerksomhet angår. Synes det tar seg dårlig ut å snakke for mye på jobb, drive med øyekontakt osv. - men det er kanskje et poeng at man bør snakke NOE og ha NOE øyekontakt, motfor å flykte unna alle tomannshånd-situasjoner, se unna når han kommer....

Opplever dessuten at han henvender seg mer til min meget ekskluderende, meddelsomme og snakkesalige kollega enn til meg, at han på en måte bruker alle rådene gitt til meg ovenfor når han treffer vedkommende kollega. Kanskje fordi hun krever mye oppmerksomhet og at han føler seg mer "velkommen" hos henne, uten at det trenger å bety at han "liker" henne. Tanken slår meg at han må føle at han kjenner henne fryktelig godt etter bare 3 uker.

I glansen av denne kollegaen er jeg vel så intelligent, ambissiøs og morsom, jeg har bare ikke behov for å krampeaktig bevise det hele tiden. Å overgå hennes nivå synes umulig, derfor forholder jeg meg heller distansert og trivielt til han det gjelder.

Vi har forresten funnet på noen utendørsaktiviteter sammen med andre sommervikarer, noe som har vært veldig positivt - men da har også denne dominerende kollegaen vært agressivt tilstede og stjålet showet.

Jeg har bestemt meg for at det blir med en avstandsbeundring, så sant ikke (mot formodning) initiativet kommer fra hans' side. Forutsetningen for det er igjen at jeg klarer å tenke LITT positivt om meg selv resten av de to ukene vi jobber sammen. Jeg må ha såpass selvtillit at jeg tør smile, holde øyekontakt med han og kanskje prate litt og være meg selv. Jeg for så vidt fornøyd med en avslappet og rolig rolle, men skal gjøre mitt beste for å prøve og forhindre at jeg virker avvisende og uinteressert. Jeg skal virkelig prøve å signalisere annerledes, men fremdeles inneha den samme rollen....

Skrives intet mer på denne tråd fra meg, så skjedde det heller intet mer