Kvalme

[Gjest Gjest 1234]

Jeg er sterkt plaget med kvalme når jeg skal noe spesielt. Jeg blir utrolig kvalm når jeg skal reise vekk, begynne på ny skole, begynne i en ny jobb, ha eksamen o.l. Jeg kan være så utrolig kvalm at jeg spyr. Jeg vet ikke om det er psykisk, men det er et stort hinder i livet mitt! Er det noe man kan få for kvalmen? Orker ikke å leve sånn som dette! :cry:

[Gjest Kira]

Helt sikkert nerver... Du får snakke med fastlegen din.

[Gjest gjest 1234]

Men jeg er jo bare 21 år! Er det mulig???

[Kid-a]

Jepp, det er det... har det på samme måte, jeg... og er bare sytten.

Godt nyttår!

Kid

[Gjest Kira]

Ja, det er helt mulig!

[Gjest Diva]

Men jeg er jo bare 21 år! Er det mulig???

Tro meg og. Det er fullstendig mulig å ha slike problemer i din alder. Har hatt det selv, (er 22), både i form av fysisk ubehag (kvalme, magesmerter og brekninger, nedsatt apetitt) og psykisk ubalanse (gråt, melankoli, nedstemthet, raseri osv...)

Følg rådene du har fått. Lege / psykolog er faktisk til for å hjelpe, så ikke nøl med å ta kontakt. Bruk dem! Det hjelper seg ofte etterhvert.

Lykke til :D

Klem, Diva

[melis]

Jepp det stemmer!

Er det noe som helst som plager meg, får jeg det alltid i magen.

Om det så er nervøsitet, reising, grubling... Blir kvalm, får mageknip osv.

Dette er helt normalt!

[Thomas]

Har levd med kvbalme de siste 10 årene. Av samme årsak har jeg ikke vert å¨kino eller i teater på denne tiden og tar bare buss hvis jeg absolutt må. Oppsøker store ansamlinger av mennesker, eks. kjøpesenrte, hvis jeg absolutt må. Har forsøkt men kommer ikke over kvalmen.

Sartre skrev en bok som het Kvalme: den handler om motta for mange inntrykk på en gang. Konsenterer deg og bare tenjt på det du skal, men kvalme blir du aldri kvitt.

[aline]

Jeg har, som Thomas, slitt med samme problem i syv-åtte år. Synes bare det blir verre med åra.

Jeg kan heller ikke gå på kino, teater, konserter etc. sliter også på buss, tog, fly etc.

Det slår ut i kvalme, og går over i kjempeskjelving og kaldsvetting og svimmelhet dersom jeg ikke kommer meg vekk fra "problemet" fortest mulig.

Men i motsetning til Thomas, så vil ikke jeg godta at jeg må leve med dette resten av livet! Det ødelegger for mye av min hverdag og mine muligheter til at jeg bare kan godta dette.

Hos meg er dette nerver, som har utartet seg til å bli ren sosialangst! fordi jeg ikke har gjort noe med det! jeg har tattt alle mulige tester hos legen, for å fjerne mulige fysiske "skader".

Nå går turen til psykolog! Når dette er symptomer som kommer i spesielle situasjoner, slik som hos flere av oss, så er dette psykisk! Det er derfor fullt mulig å prøve å bli kvitt det, med behandling hos psykolog!

Jeg har ikke ett liv som passer sammen med sosialangst og psyke rundt det å reise og å være aktiv, derfor MÅ jeg bare bli kvitt dette, og gir meg ikke før jeg har klart det!

Oppsøk legen din, forklar for ham hvordan du har det, be om henvisning til psykolog, og gå dit!! Lykke til!

[Thomas]

Hei Aline!

Jeg mener at kvalmen er noe som man ikke blir kvitt, men man lærer å leve med det. Har i mange år gått til behandling hos psykiater og har kommet til at det er lite han kan gjøre for meg; jeg må selv forsøke å takle kvalmen. Men han hjelper meg på veien!

Føler at jeg etter hvert begynner å få taket på tilværelsen, studerer på universitetet og trives veldig godt med dette. For noen år siden var jeg veldig isolert og ensom. Vaelgte derfor å reise på folkehøgskole som en slags "sosial trening". Det var kjemperøft, men jeg ble mye bedre og fikk mange venner. Dette kan anbefales!!

Mitt poeng er vel: du blir ikke kvitt kvalmen, men du lærer å leve med den, nesten som et handicap.

[aline]

hm..

etter hva jeg skjønner på meg selv ihvertfall, så er kvalmen ett resultat av at jeg ikke trives helt i disse situasjonene, av uante grunner, da jeg er meget sosial som person. I mine tanker (og sterke håp) vil jeg da bli kvitt kvalmen når jeg klarer å jobbe meg ut av angsten. Jeg tror seriøst at jeg kan bli kvitt denne angsten for disse spesielle situasjonene, da dette er noe som har "vokst på meg" over mange år, mener jeg også å kunne jobbe meg ut av disse nervene igjen også, og da også bli kvitt resultatet av mine nerver, nemlig kvalmen.

Tror det må en fysisk forklaring til før jeg godtar at jeg må leve med kvalmen, men så lenge kvalmen ikke kommer av noen fysisk årsak, så tror jeg at den vil forsvinne sammen med angsten.

Vet ikke hvordan terapi virker, også litt usikker på hvordan de forskjellige typene fungerer. Jeg vet at etter å ha forklart min situasjon til flere leger, og snakket med andre som har opplevd å pådra seg slike nerver, så har jeg blitt rådet til å få hjelp av psykolog (ikke psykiater, da jeg egentlig trodde det var det jeg burdet til..) Jeg har nå også snakket med en psykologspesialist, forklart mitt problem, og fått gode tilbakemeldinger på at psykolog kan hjelpe meg.

Så jeg vil nok ikke lære meg å leve med kvalmen, jeg vil lære meg å arbeide meg ut av problemene som skaffer meg kvalmen.