Sarah Salamander :-) Skrevet 1. august 2006 #1 Skrevet 1. august 2006 Selv om jeg ikke tror det er så veldig sansynlig er det likevel skummelt å tenke på Typen har vært i Libanon tidligere. Nå er det jo snakk om at det kan bli aktuelt å sende norske styrker dit igjen. Da vil det være svært aktuelt å bruke folk som har vært der før. Typen min kan jo i prinsippet være en aktuel kandidat... Spurte han om han hadde sagt ja hvis han ble spurt. "ikke uten at du hadde sagt ja" var svaret.... Hadde DU turt å si ja dersom du kom i den situasjonen. For å være helt ærlig er jeg veldig i tvil.......
Amalie_85 Skrevet 1. august 2006 #2 Skrevet 1. august 2006 Nei, jeg hadde ikke klart å la han dra! Være hos meg han.......
Frk. Stella Skrevet 1. august 2006 #3 Skrevet 1. august 2006 Der hadde jeg satt foten ned. Dvs jeg "kan ikke" nekte ham det - men jeg hadde bedt han INNSTENDIG om å la være. Jeg velger å tro han hadde hørt på mine ønsker, selv om jeg vet han faktisk kunne tenkt seg å dra...
Gjest gjesta Skrevet 1. august 2006 #4 Skrevet 1. august 2006 Heldigvis ikke aktuellt. Det hadde jeg hatt store problemer med.
Gjest gjest1 Skrevet 1. august 2006 #5 Skrevet 1. august 2006 Det er ikke snakk om å ''få lov til'' å gjøre noe her i gården. Jeg har ingen bestemmelsesrett over noen andre enn meg selv, og selvsagt hadde han dratt hvis han ville det selv.
Gjest Gjesta Skrevet 1. august 2006 #6 Skrevet 1. august 2006 Heldigvis er mannen min et voksent menneske som jeg slipper å ta beslutninger for. Om dette var en sak han følte sterkt for, ville jeg måtte respektere det. Klart det er tungt når de man elsker står i fare, men de må selv ha råderett over eget liv, slik jeg må ha over mitt. Uten en sånn frihet i forholdet mitt tror jeg jeg ville blitt kvalt.
Gjest Gjesta Skrevet 1. august 2006 #7 Skrevet 1. august 2006 Det er ikke så sikkert at hverken dere eller typen kommer til å ha noe dere skal ha sagt når alt kommer til stykket. Er han ansatt i forsvaret (med noen ytterst få unntak) kan han beordres til tjeneste i krig eller fred hvor som helst i verden. Alternativet er sparken.
Gjest Gjesta Skrevet 1. august 2006 #8 Skrevet 1. august 2006 Btw: De fleste norske militære i utlandet representerer NATO. Bare noen få er i FN-tjeneste. (I motsetning til tidligere da utenlandstjeneste var det samme som FN-tjeneste.) Tidligere var det bare observatøroppdrag/ fredsbevarende tjeneste de ble sendt på, mens i nato-regi kan de også bli sendt til såkalte "fredsopprettende" tjeneste, altså regulær krig.
Rhiakath Skrevet 1. august 2006 #9 Skrevet 1. august 2006 Jeg hadde ikke kunnet bestemme over han eller beordre han til å bli hjemme om han ville dra, men jeg ville definitivt ytret min mening. Jeg ville vært livredd for at han dro nedover. Heldigvis vet jeg hvordan han står angående slike ting fordi vi har snakket om det, og han hadde ikke kommet til å dra.
Gjest Lillibeth Skrevet 1. august 2006 #10 Skrevet 1. august 2006 Det er frivillig heldigvis, om han velger den type tjeneste eller ikke er opp til ham selv. Jeg kan ikke tro at han vil reise siden vi har barn, men uansett - det er hans valg, og jeg kan bare anmode om at han blir her, ikke forlange det!
Nabodama Skrevet 2. august 2006 #11 Skrevet 2. august 2006 Det er frivillig heldigvis, om han velger den type tjeneste eller ikke er opp til ham selv. Jeg kan ikke tro at han vil reise siden vi har barn, men uansett - det er hans valg, og jeg kan bare anmode om at han blir her, ikke forlange det! ← Det var mer eller mindre frivillig før, men nå er det sånn som Tispa sier lenger oppe.
Sarah Salamander :-) Skrevet 2. august 2006 Forfatter #12 Skrevet 2. august 2006 Det er ikke snakk om å ''få lov til'' å gjøre noe her i gården. Jeg har ingen bestemmelsesrett over noen andre enn meg selv, og selvsagt hadde han dratt hvis han ville det selv. ← Jeg mener ikke at det ville være JEG som hadde tatt det endelitge valget. Selvfølgelig bestemmer vi selv hva vi skal gjøre, men det han mente er vel at dersom jeg hadde satt meg fullstendig på bakbeina og ikke taklet at han reiste så hadde han nok valgt å la være. Han jobber ikke i forsvaret nå så dette er jo bare tanker....
Gjest Gjest Skrevet 2. august 2006 #13 Skrevet 2. august 2006 Jeg mener ikke at det ville være JEG som hadde tatt det endelitge valget. Selvfølgelig bestemmer vi selv hva vi skal gjøre, men det han mente er vel at dersom jeg hadde satt meg fullstendig på bakbeina og ikke taklet at han reiste så hadde han nok valgt å la være. Han jobber ikke i forsvaret nå så dette er jo bare tanker.... ← Sånn forstod jeg at du mente det også. Jeg syntes det er fint at han ville inludere dine meninger i en så viktig avgjørelse.
Gjest gjest1 Skrevet 2. august 2006 #14 Skrevet 2. august 2006 Jeg mener ikke at det ville være JEG som hadde tatt det endelitge valget. Selvfølgelig bestemmer vi selv hva vi skal gjøre, men det han mente er vel at dersom jeg hadde satt meg fullstendig på bakbeina og ikke taklet at han reiste så hadde han nok valgt å la være. ← Ja, dèt skjønner jeg.
Gjest loren Skrevet 2. august 2006 #15 Skrevet 2. august 2006 Jeg kunne ikke sagt ja eller nei på hans vegne, men jeg ville nok ha sagt at jeg haddevært redd for å sende han ned dit.. Det er krig liksom.. hvem vil sende kjæresten sin i krig?
Nabodama Skrevet 3. august 2006 #16 Skrevet 3. august 2006 Jeg kunne ikke sagt ja eller nei på hans vegne, men jeg ville nok ha sagt at jeg haddevært redd for å sende han ned dit.. Det er krig liksom.. hvem vil sende kjæresten sin i krig? ← De som har kjæreste som blir beordret, må nok sende ham, enten de vil eller ikke. Hva tror du damene i USA gjør, egentlig? Det er vel ingen av dem som vil sende mannen til Irak, men dessverre har de ikke noe de skulle ha sagt. Jeg tror at om Norge velger å sende noen av våre menn til Libanon, så spør de ikke pent om noen har lyst. Det blir nok beordring.
Frk. Stella Skrevet 3. august 2006 #17 Skrevet 3. august 2006 De som har kjæreste som blir beordret, må nok sende ham, enten de vil eller ikke. Hva tror du damene i USA gjør, egentlig? Det er vel ingen av dem som vil sende mannen til Irak, men dessverre har de ikke noe de skulle ha sagt. Jeg tror at om Norge velger å sende noen av våre menn til Libanon, så spør de ikke pent om noen har lyst. Det blir nok beordring. ← Enig med deg i det. Om man har en mann/samboer/kjæreste som jobber i Forsvaret, da har man valgt en livsstil hvor utenlandstjeneste - i krigsområder - kan være aktuelt. Men her tror jeg vi diskuterer en mer "tenkt" situasjon - en situasjon lik slik den var for noen år siden med frivillig tjeneste i Libanon. I en slik situasjon synes jeg det er naturlig å diskutere avgjørelsen med den nærmeste familie ja...
iselin Skrevet 3. august 2006 #18 Skrevet 3. august 2006 Det mest naturlige er vel å prate om det,og komme til en enighet! Vi kan jo ikke bestemme over den andre part,som du selv sier,men si hva vi mener..Grunnen er vel at du er redd (kanskje?),ingen liker som sagt før her å sende kjæresten ut i krig...snakk om det,og fortell om følelsene runt.Håper dere finner en løsning begge er fornøyd ...
Morgan Skrevet 3. august 2006 #19 Skrevet 3. august 2006 Hmm,jeg tror neppe de kan sende noen av oss,det har de ikke lov til ifølge norsk grunnlov. Vi er kun til for en eventuell forsvarskrig. Som stridende har vi ingenting å gjøre i andre sine land.Slik har det vært i 50 år og slik skal det fortsette å være i 50 år til.
Smella Skrevet 3. august 2006 #20 Skrevet 3. august 2006 Hadde han et valg.Hadde han ikke noe han skulle ha sagt.Jeg hade sagt blankt nei og SATT meg på han.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå