Mødre.........

[Emilia]

Æsj....Må bare får ut litt frustrasjon her......Forventer hverken svar eller sympati....

Min mor, bror og jeg eier en hytte sammen. Mine foreldre bruker den veldig mye og de gangene jeg har spurt om og få låne den en helg eller en uke av ferien, får jeg alltid høre at mine foreldre skal være der, men vi må gjerne komme.

Nå i sommer visste min mor når vi skulle ha ferie og jeg hadde sagt, ikke spurt , når vi skulle være på hytta. Ikke lenge etterpå sier min mor at de har tatt seg ferie samtidig og skal være på hytta. Arrrggghhhhh.......!

Nok en gang hyttetur med mor og far, i tillegg til at vi bor vegg i vegg!

Min mann og jeg fant da ut at for husfreden sin skyld skulle vi ta fart og jobbe masse på hytta den uka. Min mann tok fri fra jobben to dager før helgen for og komme igang.

Min bror var spurt flere ganger om når de skulle på hytta og han svarte enten vet ikke eller at de ikke hadde tenkt seg ut på hytta.

En uke før vi skal ha ferie, sier min mor til meg at vi kan ikke reise på hytta før tidligst søndag, da broren min med fam. skal ha hytta den helgen. Er det mulig?

Da spurte jeg rett ut om hvorfor de absolutt skulle den helgen. Da svarte mamma at min bror visste jo ikke at vi skulle ned den helgen! "Nei, men det kunne du kanskje gitt de beskjed om?" Ja ja, men de har jo ikke så mange helger og ta av de vet du? Nei, det vet jeg ikke!

Er ikke poenget å innrette seg? Vi hadde spurt flere ganger om de skulle og de hadde jo sagt enten nei eller at de ikke visste!!!

I tillegg så blir min mor sur da jeg sier min mening ang dette og blir sur fordi at da sa vi at vi ikke kom ned før tirsdagen i første ferieuka. I følge henne så var det så mye som skulle gjøres og da trengte vi alle de dagene vi kunne bruke.

Ja og så? Kanskje du kunne sagt det til min bror og ikke til meg!

I tillegg var mamma barnevakt for min bror/svigerinne i vår andre ferieuke. Da dro vi hjem.

Hytta er kun 65 kvm. og ikke allverden av plass. Nå har mine foreldre vært borte en mnd og har ikke sett mine barn så mye.

Til helgen skulle de være hjemme og mamma skulle ta seg litt av min minste så jeg fikk litt fri.

Har hatt tre netter barnevakt på de tre siste årene og ellers har jeg ikke barnevakt.

Min mann og jeg klarer stort sett og samkjøre det slik at vi ikke trenger barnevakt.

Og mye av grunnen er det at de gangene jeg spør mamma har hun ikke mulighet (så der har jeg gitt litt opp) og når min bror ringer og spør er det alltid ja.

Da hun sa i går at hun skulle ha minsten min, spurte jeg om ikke hun skulle ha bror min sin unge, men nei, da skulle hun si at det ikke passet.

Gjett hvem som akkurat ringte og sa at hun skulle være barnevakt for min bror til helgen? Joda min mor! Da jeg spurte henne om ikke hun kunne si nei, fikk jeg høre at det kunne hun ikke.

Men skulle ikke du ta minsten min litt da? Jo, men hun kunne ha begge sammen hun!!!

Poenget er at mine barn passer hun aldri og hvis hun gjør det, så er det alltid når hun har min brors unge her. For da har de hverandre/selskap.

Er det så vanlig at mødre gjør sånn forskjell på barn/barnebarn?

Mamma kan ikke si nei til bror min, og mine barn tar hun for gitt iogmed at vi bor som vi gjør. Men nå har jeg bestemt meg for at nok er nok. Nå skal jeg si ifra hva jeg mener hver gang, om vi så blir uvenner. Dette gidder jeg ikke mer.....

[LilleBille]

Tror nok desverre ikke det er så uvanlig.

Det er nok ikke mye du kan gjøre med det - annet enn å innse at de gjør forskjell - og prøve å ta det opp på en skikkelig måte.

Det er viktig at du ikke gjør det i forbindelse med en "konflikt" - men du kan nok ikke regne med at de ser at de gjør forkskjell.

Så da er det på mange måter bare å lære å leve med det - og innse at de gjør forskjell

Men desverre .. barna merker det etterhvert når de blir store nok - og kommer nok da også til å velge vekk besteforeldrene sine - og begrense seg til pliktbesøk (og besteforeldrene kommer da nok ikke til å forstå hvorfor...)

[Gjest gjest1]

Om jeg forstår deg riktig bor du i samme hus som dine foreldre? Kan bli endel gnissninger av det, bor selv i generasjonsbolig og har mange ganger angret på det.

Vi opplever mye av det samme som du beskriver. De få gangene vi har mulighet til å bruke hytta ender vi opp med fullt hus og tut-og kjør hele helgen.

Fikk fullstendig nok etter en fellestur i fjor, hvor jeg var barnevakt, hushjelp,kokk snekker osv. Fikk ikke satt ned rompa mi i fem minutter i fred og ro før noen maste eller ropte på meg. Og det var ikke mine barn som maste....

Jeg sprakk fullstendig på slutten av helga og øste utav meg hvor vanskelig det var å aldri få lov til å være alene på hytta. Og at det for meg ble lite hyggelig å bli redusert til arbeidshjelp mens min bror og hans kone satt og sov i solveggen hele dagen mens jeg laget mat til alle, saget ved, hentet vann, tømte dass og aktiviserte unger over en lav sko.

De ble litt satt ut med det samme og syntes vel jeg var urettferdig og egoistisk. Men når de fikk tenkt seg om så de poenget mitt. Vi har nå gjort det slk at jeg sier fra om vi ønsker å være alene. Og det er lite sure miner. Nå bruker ikke vi hytta så mye pga at vi begge ofte jobber i helgene. Men den ene turen hittill i år var gull verdt. For første gang på flere år koste jeg meg skikkelig på hytta!

Men det kan kanskje være en ide å ta det opp før du bobler fullstendig over slik jeg gjorde.....

[Gjest Gjest]

Når det gjeldet hytta, ville jeg ha sagt klart (men vennlig) fra i god tid at dere trenger litt tid for dere selv på hytta. Hør med dem før dere tar ferie, men go beskjed om at hvis de ikke respekterer det, bør de vurdere å kjøpe dere ut.

[Gjest Gjest]

Ta å lag en eller annen form for ordning sammen med dem. At feks dere drar en helg hver i mnd eller hvor ofte dere drar. Og si direkte i fra (uten noe "ønske" "kan vi" ord) at dere vil reise den ** alene. Kun deg og din familie (mann, barn). Hvis det ikke blir en form for ordning, så vil du at de skal kjøpe deg ut, som gjest over skrev.

[Emilia]

Hei og takk for at dere tok dere tid/ork til og lese igjennom det lange innlegget.

Joda, vi bor i generasjonsbolig og det i seg selv er helt ok. Jeg er veldig tydelig med hva mine foreldre har noe med og hva de ikke har noe med.

Men når det gjelder hytta og min bror, så er ikke min mor til å snakkes til.

Min mor blir bare furten og så snur hun ryggen til og snakker ikke til oss på lang tid. Eller så kan det gå en dag og hun later som ikke noe. sånt gidder ikke jeg.

Broren min er like ille. Svigerinna mi sier det er helt håpløst og ta opp ting med han. Men jeg har gitt klar tale om at for neste år, så skal det avklares i god tid ang hytta og at alle må bidra når det gjelder alt fra vask til klipping av gress.

Vi kan til nød få låne hytta, men da må vi gjøre en hel masse i tillegg. Når broren min er der, rydder de ikke en gang opp etter seg hvis vi kommer etter. Som svar på det får vi at det skal jo alikevel brukes igjen. Og som svar på at de ikke gjør noe mens de er der, så får jeg høre at de trenger og slappe av.

Og mora mi sier ingenting til broren min, men flyr rundt første feriedag og vasker og ryddder.

Hadde jeg overlatt hytta slik hadde jeg fått høre det.

Min mann og jeg er enige om at vi skal bidra med og få hytta i topp stand og så kommer jeg til og be om at de enten kjøper meg ut eller så skal hytta selges.

Jeg kan ikke ha hytte sammen min mor og bror, det blir kun konflikter av det uansett hvordan jeg evnt går frem.

I det daglige har jeg ingen kontakt med broren min og vi er aldri sammen i ferier, kun jul og bursdager, og det syns jeg er et ork. Vi kan være i samme stua i fem timer uten og veksle et ord.

Pappa kunne jeg tatt det opp med, med da blir mora mi gal pga det og. Og pappa skal da helst ha famileråd og vinkler ting både hit og dit og så er vi like langt etter fire timer......

Men mann min er ikke nådig når han mener noe, og han når han en sjelden gang kommentere noe, så tar mine foreldre det faktisk til seg. Men det skal litt til før han sier noe og det hender han må i klartekst si hva han mener.

Nei, jeg får se hvordan det går, men kommer vel til og si ifra mye tydeligere enn jeg har gjort til nå.

Mannen min og jeg skal en uke til syden uten barn om ikke lenge, første ferie uten barn på over seks år. Mamma skal ha ungene, men jeg må vel spørre om hun skal ha ungen til bror min først....

[Emilia]

Her er jeg igjen!

Nå har helgen vært og min mor har vært barnevakt......Hvor har de tilbrakt helgen....Jo mer eller mindre inne hos oss og jeg har nesten ikke fått gjort noe.

Prøvde og si at tante hadde masse og gjøre, men det bare preller av min mor. Og i tillegg så er niesa mi en ordentlig bortskjemt unge som mamma duller så ille med.

Hun erter og er ordentlig ufyselig mot vår yngste sønn og hadde det ikke vært for at han tar igjen, så hadde jeg vel sprekt for lenge siden.

Hun tar lekene hans og griner hvis han også vil være med og leke. Hun setter seg i stolen hans og geiper til han...ædda bædda....Da sprakk mann min, og satte henne på plass. Men da begynner hun og grine og løper til bestemor som syns vi er grusomme.

Når de er ute stikker hun gress opp i ansiktet hans og stikker det i øyet hans. I tillegg så slo hun etter han i helgen, men det hun ikke var forbredt på var at han slo tilbake og sparket i tillegg.

Nå har han slått brødrene sine tidligere, men det har vi sagt klart i fra om at det ikke er lov. Men nå ble jeg veldig i tvil hva jeg skulle gjøre.

Mora mi går og surmuler hele helgen og er overhodet ikke hyggelig. Og i og med at hun selv hadde sagt at hun kunne ta begge de minste i helgen, hadde jeg jo håpet på litt hjelp.

Men neida. De skulle på stranden og spurte vår eldste om han ville være med. Mini var det ikke snakk om at de skulle ha med, så han stod på trappa og ropte "bade" av ren fryd og trodde han skulle få være med.

Da er det ikke lett og la vær og irritere seg. Mini er to år og skjønner ikke hvorfor han ikke får være med og bade.

I dag sprakk jeg totalt. Min mor kom inn til meg på kjøkkenet og begynte og skjelle meg ut fordi min mann og jeg skal til syden. Første ferie uten barn på seks år, men vi har hatt barnefri etter det.

Det syns hun var dårlig prioritering av en eller annen grunn.

Og da sprakk jeg og lurte på hvorfor i alle dager hun alltid skulle kritisere meg og hvorfor broren min aldri fikk høre noe. Når det gjelder han, så sitter hun enten og klager til meg eller så er det selvfølgelig kona hans det er noe galt med.

Da slang hun plutselig ut av seg at jeg var så stygg mot niesa mi og at hun var så lei av og legge ut for ting når det gjaldt meg. Problemet er at jeg får aldri lov til å betale tilbake.

I følge min mor så hadde de aldri hatt så dårlig råd før de flyttet sammen med oss

Og det skulle liksom være min skyld? Min mor og far arvet over fire millioner for en tid tilbake og at de har totalrenovert hus og hytte, pluss kjøpt seg ny båt. Det er jo ikke noe jeg kan noe for.

Nei, her er det helt klart noe som har skurret i lang tid og det er jeg som blir den store stygge ulven.

Men det er greit, jeg er så sliten av dette.

Jeg ba min mor ryke og reise og kastet henne ut. Hun prøvde og komme seg inn igjen, men jeg smalt igjen døra bak henne og låste.

Jeg kan ikke huske og ha vært så sint og irritert før.

Jeg har snakket med pappa og han visste selvfølgelig ingenting. Men da mann min ringte og konfronterte han, måtte han jo innrømme flere ting.

Mann min, mamma og pappa skal prate sammen i kveld. jeg orker ikke delta og har sendt en veldig lang mail til pappa om akkrurat hvordan jeg har det og hvordan det føles og bli forskjellsbehandlet hele veien, enten det gjelder ungene eller meg.

Og at hvis dette ikke blir ryddet opp i nå, så velger vi og flytte. Og da blir alle båndene til mine foreldre brutt.

I tillegg skrev jeg til pappa at jeg ønsker og bli kjøpt ut av hytta.

Så da får vi se hva som skjer.

[Hu i Svingen]

Oi, dette var ikke småtterier. Håper foreldrene dine innser en ting eller to etter samtalen med mannen din, det høres forferdelig ut å ha det sånn som du beskriver.

[Gjest *kosejoker*]

Huff, høres ut som du er oppe i en virkelig trist situasjon for øyeblikket.

Skriv hvordan det går etter at de har snakket sammen da, jeg skjønner godt at du irriterer deg over forskjellsbehandlingen. Jeg synes heller ikke det er noe du kan noe for, det er da ikke din feil at niesen din er en liten drittunge og at sønnen din tar igjen. Moren din burde åpne øynene sine litt!

[Scorpina]

Åh kjære vene ja. Dette var ikke småtteri. Men - jeg må virkelig berømme deg for å ta skjeen i egen hånd og lage litt opprør i denne "enveis-familien" din. Skjønner godt at du truer med å flytte. Tror pinadø jeg ville ha gjort det samme. Ingenting er mer utmattende og slitsomt som dårlig stemning/forhold i en familie.

Tror dere alle sammen har godt av å være litt fra hverandre...

Håper det ordner seg for dere og at "familiemøtet" som er planlagt vil bære frukter i positiv retning for deg og din mann

[Saeria]

Uff, så trist.

Håper det kan komme noe godt ut av alt dette.

[Gjest Sativa]

Var det sånn før dere flyttet "sammen" også eller? Eller har konfliktene blitt verre etter at dere begynte å bo så tett sammen?

Jeg og datteren min bodde en periode hos mamma, og det gikk rett til helvete. Vi måtte faktisk flytte ut for å ikke ødelegge forholdet helt. (hun var ikke enig i det da, så det tiltet jo for henne først da hun fikk vite at vi skulle flytte)

[Gjest gjesta]

Lykke til.

[Emilia]

Hallo igjen!

Mann min hadde en lang samtale med pappa i går, (jeg måtte avgårde og hjelpe vår eldste niese med opprydding av en leilighet, og eks`n hennes er ikke helt beregnelig, så jeg måtte være med henne siden hun skulle ha takst i dag.)

Mamma viste seg overhodet ikke, har bare sendt en mail om at i og med at jeg kommer med så mange påstander mot henne, så ønsker ikke de å reise på ferie med oss i påsken. Helt ærlig så tror jeg dette var en avgjørelse hun har tatt på egenhånd og jeg tror dette skuffet pappa masse.

Jeg sendte et kort svar om at det var greit og sendte kopi til pappa. For ut ifra den samtalen pappa og mann min hadde, så var det veldig lite pappa var klar over. Han var blitt veldig overrasket, noe skuffet han og det var mye han overhodet ikke var klar over.

Jeg skrev tross alt 6 A4 sider til han om hvordan mamma er mot meg. Og han har tydligvis tatt opp en del med mamma, hun har ikke vist seg siden i går morges og det er helt tydelig at hun er kjempesur.

Han innrømmet at han ikke var klar over at det var så mye som hadde skjedd.

Da min mann tok opp med pappa at sånn hadde mamma holdt mot mormor også og nå var det jeg som fikk gjennomgå. Og da pappa svarte at det hadde han ikke tenkt over, da sprakk det for min mann og han ga pappa klar tale om at dette visste han og dette var han fullstendig klar over.

Min mann sa videre at han tolererte ikke at mamma dro med seg alt det sure og negative og brukte det mot meg.

Pappa forstod mye underveis og min mann er ikke den som holder noe tilbake hvis han er hissig.

Ang hytta fikk min mann høre at hytta stod ofte tom den.... Så pappa så ikke helt grunnen til at vi ikke kunne bruke den alene.

Ja, det gjør den, men min mann er den eneste av seks voksne som jobber turnus og vi er de eneste som har to barn som driver med aktiviteter som ofte også skjer i helgene.

Da min mann nevnte at vi hadde reagert på at mamma og pappa dro hjem når bror min og kone skulle på hytta, og de gangene vi var der eller ønsket å låne hytta, så satt de klare til å være der sammen oss. Svaret til pappa var at de hadde ikke så mye til felles med min bror og hans familie.

Og så? Det kan vel ikke vi noe for og da burde vel mamma og pappa finne noe å ha til felles med sin sønn og hans familie.

Eller uansett, så må vi og få låne hytta alene.

Dette er forferdelig tungt.

Oppe i alt dette har jeg i dag snakket med naboen min og fortalt at vi ikke kan bli med dem til syden om en og en halv uke.

Begynte og gråte da jeg fortalte hva som var skjedd og hun ble jo kjempelei seg hun og.

Nok en gang fikk min mor det som hun ville, vi blir hjemme og barnevakt blir det vel lenge til jeg får igjen. Hvis jeg noensinne får det igjen.

[Emilia]

Var det sånn før dere flyttet "sammen" også eller? Eller har konfliktene blitt verre etter at dere begynte å bo så tett sammen?

Jeg og datteren min bodde en periode hos mamma, og det gikk rett til helvete. Vi måtte faktisk flytte ut for å ikke ødelegge forholdet helt. (hun var ikke enig i det da, så det tiltet jo for henne først da hun fikk vite at vi skulle flytte)

←

Mamma og jeg har aldri hatt noe kjempegodt forhold, men helt greit. Men når jeg tenker etter, så har det fungert helt fint så lenge jeg har innrettet meg etter henne. Vært enig og ikke sagt henne imot.

Hun er veldig negativ og kritisk. Snakker både stygt og negativt om andre, mens hun egentlig snakker om seg selv, for det hun henger seg opp i hos andre, det er slik hun er.

Prater høyt og nedsettende.

I tillegg så forventer hun at vi andre innretter oss etter henne. Hun skal ha siste ordet i avgjørelser og hvis ikke vi innretter oss/føyer oss, blir hun sur. Og da kommer det noen spydigheter som ikke hører hjemme noe sted.

Så konfliktene har vel alltid ligget på lur, men vi andre har holdt tett for fredens skyld. Men nå smalt det og det kraftig.

[Gjest Gjesta]

Jøsses for noen foreldre! Jeg er overrasket at du har holdt ut så lenge!

Det er nok ikke i alle tilfeller det lønner seg å bo så nære familien sin nei... Jeg hadde nok valgt å flytte, så vil det nok roe seg av seg selv etterhvert. Morten din er sikkert såret og lei seg over å få alt slengt til seg på en gang, men kanskje hun også ser at det ikke har vært helt lett for dere.

Prøv å få andre til å sitte barnevakt for dere. Dere har kanskje annen familie eller venner som stiller opp hvis dere forklarer situasjonen?

[Gjest *kosejoker*]

Enig, jeg hadde flyttet tvert. Unnskyld, men moren din oppfører seg direkte barnslig og respektløst. Faren din ser ut til å stille seg mer uforstående til henne, men det er han som burde åpne øynene hennes!

Skjønner du har det tungt nå, vit at jeg tenker på deg.

[Saeria]

Så leit!

[Majabeth]

Huff, ble lei meg nå...Har selv bodd flere år sammen med mine svigerforeldre, men vi er alle av den relativt hissige typen. Vi buser ut med det vi mener, så blir vi fort blide igjen. Jeg føler virkelig med deg som har slitt med dette i mange år. Det er ikke greit å bli den stygge ulven når man endelig sier hva man mener. Heldigvis har du en mann som støtter deg. Ønsker dere alt godt, og håper at alt løser seg til slutt.

[Gjest gjest1]

Uff, synes synd på deg tråstarter. Men et lite tips; hva med å få fast barnevakt til ungene? Noen utenfor familien...