With or without you

[Gjest Gjest]

Etter 3,5 år sammen er det slutt... igjen. Jeg sitter igjen med blandede følelser. En del panikk og sorg, en del lettelse. Men hvorfor må dette være så vanskelig? Det har vært frem og tilbake mellom oss i 3,5 år, har vel vært slutt totalt 3 ganger... Vi er så forskjellige vi to, og vi kommer til samme sted hver gang. Men jeg er så glad i deg at det gjør vondt, jeg synes du er så fin og snill mot meg, og at du har så mye bra ved deg. Men vi krangler, og følelser kommer og går. Jeg synes ikke det skal være sånn i et forhold at man stadig er i tvil og at man går frem og tilbake på om man ønsker å være sammen eller ikke. Jeg vil ha en følelse av å være lykkelig, og ikke et snev av tvil om at dette er det rette før jeg gifter meg. Jeg har aldri den følelsen med deg Det er alltid litt tvil i bakhodet... Så når jeg gjorde det slutt nå for 3. gang følte jeg meg ganske sikker på at dette var riktig. Men så kom sorgen... Jeg har jo mista det som har vært viktigst for meg de siste årene, jeg har mista min beste venn og det fineste jeg hadde. Men samtidig er hverdagen lettere, jeg er gladere, krangler ikke med noen, tar egne beslutninger... Men gleden er overskygget av sorg akkurat nå. Jeg har så lyst til å se deg igjen for å se om det fortsatt er noe der, men samtidig vil jeg ikke se deg fordi det setter meg flere steg tilbake i prosessen å komme over dette hver gang. Men hva om det er noe der? Hva om vi kan fikse? Da må vi finne ut av det fort før du går videre.... og tenk om du møter en annen! Jeg ville dø hvis det hadde skjedd... Hvorfor kan ikke jeg møte en annen? Så ville jeg glemme oss, og bli lykkelig forelsket igjen. Tenk om jeg ikke møter en annen, tenk om jeg blir sittende alene mens du går videre, og tenk om jeg DA finner ut at du er den rette. Jeg blir gal av å tenke, hvorfor blir det ikke bedre? Jeg er så redd for å miste deg helt.... men vi får det jo ikke til å fungere, så hvilket valg har jeg annet enn å la deg gå?

With or without you

i can't live

with or without you

[Gjest splæsj]

Det er vondt, særlig i begynnelsen. Siden det har blitt slutt flere ganger tidligere, tyder jo det på at det kanskje ikke er ment for å vare. Etter at det har blitt slutt flere ganger, går jeg ut i fra at du visste hvilke følelser som ville dukke opp nå. Så lenge sårene er ferske tenker du ikke klart. Gi deg selv litt alene-tid, klarne tankene, osv, så går det nok bedrwe skal du se. Vær bare litt tålmodig.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde det akkurat på samme måte. Det ble slutt flere ganger, men vi elsket hverandre fortsatt veldig mye. Følelsene var der, men det fungerte bare ikke. Han dro sin vei og er fortsatt borte. Han kommer ikke tilbake til byen før neste år. Før han dro gjorde vi det slutt igjen. Det var forferdelig vondt. Som å gjenoppleve sorgen på nytt. Samtidig følte jeg lettelse, fordi kanskje jeg endelig kunne prøve å komme meg videre siden jeg ikke hadde mulighet til å se ham på lenge. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å gi slipp på ham. Det har nå gått 3 måneder, og jeg har det bra. Vi tar sjelden kontakt. Han har ringt meg en gang, og vi snakket i flere timer. Det var godt å høre stemmen hans, men forferdelig vondt da vi la på. Det var som å bli satt tilbake til start igjen. Nå har vi ikke snakket med hverandre på lenge. Det går som regel greit, men det går ikke en dag uten jeg tenker på ham, og på forholdet vi hadde. Så mye turbulens, men samtidig mye lidenskap. Det gjorde vondt å tenke på ham i begynnelsen, men ikke fullt så vondt nå lenger. Jeg ønsker ham alt godt, selv om jeg er litt redd for at han vil møte en annen og glemme meg. Samtidig vet jeg at han aldri vil finne noen som meg igjen, og oppnå det vi hadde sammen. Det var veldig spesielt. Som sagt, jeg føler meg bedre nå. Jeg er på vei til å slutte fred med meg selv, og mine følelser. Jeg har akseptert at det er slutt, og jeg prøver å bearbeide mine følelser. Jeg tror mennesker som har en indre velvære, utstråler det til andre mennesker. Jeg har blitt møtt en annen. Han er utrolig snill og viser at han liker meg. Samtidig vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg er betatt av ham og har ikke følt meg så bra på lenge, men sliter fortsatt med mine følelser for eksen. En del av meg elsker ham fortsatt, så jeg tør ikke å la andre komme innpå meg helt ennå. Likevel er det jo slutt med eksen...Jeg vet at hvis jeg går videre med han nye, vil det ikke være noen vei tilbake med eksen. Den muligheten ville sluttet å eksistere. Men jeg ser heller ingen løsning med eksen dersom vi skulle prøve på nytt for n'te gang. Jeg er sliten og lei av å tenke på det og vil egentlig bare gå videre og bli lykkelig.

Kjære trådstarter. Jeg håper at du vil få det bedre med tiden. Ta den til hjelp for å bygge deg selv opp igjen. Til å se ting klarere, og til å nyte livet ditt. Etterhvert vil du nok se at livet faktisk er herlig!

Klemmer fra meg

[Gjest gjest1]

Jeg blir gal av å tenke, hvorfor blir det ikke bedre? Jeg er så redd for å miste deg helt.... men vi får det jo ikke til å fungere, så hvilket valg har jeg annet enn å la deg gå?

Jeg har det akkurat slik og det er sååå forferdelig vondt

Jeg trodde virkelig ikke at det var noen andre som hadde like sykt forhold som meg...

Si meg, hvortid tror du tenkingen går over og hvortid tror du man har kommet over ham...?

Jeg er så fryktelig lei av å ha det sånn som det her...