om abort..og fortelle det til ny kjæreste..?

[Gjest Gjest]

er det nødvendig, synes dere, å fortelle det til en du blir sammen med om du en gang har måttet utføre en abort? Jeg har ikke gjort det selv(enda), men om det noen gang skulle skje, kan jeg ikke se for meg at det skulle vært en nødvendighet å fortelle dette til en ny kjæreste. Ikke det at jeg nødvendigvis ville ha skammet meg(det vet jeg jo ikke..) men har han noe rett/krav på å vite det egentlig? Det er jo fortid, og alle har jo endel personlige ting og en og annen hemmelighet som man ikke vil fortelle til noen.

Så hva synes dere? Ville dere ha sagt noe om det?

[Gjest gjesta]

Jeg tror ikke jeg synes at det er noe krav, men hadde jeg tatt abort ville det nok vært en selvfølge å fortelle om det. Jeg forteller jo alt annet til samboeren min.

[Buster]

Etter lengre tids forhold faller dette helt naturlig og ville nok kommet frem før eller siden om du ikke da er en av dem som på død og liv skal dekke over alle dine feil. Det er vel nettopp av slike ting man vokser og lærer, og så lenge dette ikke er aktuelt for deg ville jeg ikke brukt noe mer tid eller krefter på å bekymre meg for dette.

[Gjest Gjest_Minni_*]

Nei, jeg synes ikke du behøver å fortelle det om du ikke føler for det. Ærlighet overfor kjæresten er ikke det samme som å fortelle alt fra din fortid. Ingen gjør det, alle velger hva som skal være med i historien om dem selv.

[momo]

Jeg har tatt en abort, og fortalte det til mannen min ikke så lenge etter vi ble sammen. Noe som var helt naturlig.

Når jeg ble gravid med han, så må man opplyse om abborten til lege, og det følger deg på papirene. Så hvis forholdet skulle bli veldig seriøst og man skal ha barn sammen, så kommer det nok fram uansett.

[Gjest splæsj]

Fortell det hvis du føler for det, men det er ikke noe du "må" fortelle.

[Gjest splæsj]

Jeg har tatt en abort, og fortalte det til mannen min ikke så lenge etter vi ble sammen. Noe som var helt naturlig.

Når jeg ble gravid med han, så må man opplyse om abborten til lege, og det følger deg på papirene. Så hvis forholdet skulle bli veldig seriøst og man skal ha barn sammen, så kommer det nok fram uansett.

←

Hvorfor det? Legen har jo taushetsplikt.

[Elze]

Jeg har tatt en abort for nesten ti år siden. Har ikke fortalt det til alle jeg har vært sammen med, men i et par seriøse forhold har det kommet frem.

Jeg er glad jeg fortalte det til samboeren min før jeg ble gravid. Selv om legen har taushetsplikt så står det på helsekortet som alle gravide får, og da vi var på ultralyd stilte jordmoren spørsmål om det svangerskapet. Hadde vært litt pinlig hvis jeg ikke hadde nevnt det før.

[Leo]

Hvorfor det? Legen har jo taushetsplikt.

←

Ja, legen har taushetsplikt men under f.eks. utredning for ufrivillig barnløshet og svangerskap/fødsel vil spørsmålet om tidligere svangerskap ofte dukke opp i sammenhenger hvor det er naturlig at mannen også er involvert. F.eks. på UL som Elze her nevner.

Jeg har selv tatt abort og det hadde oppstått ganske mange merkelige situasjoner hvis jeg ikke hadde fortalt det til samboeren min nå når vi holder på med utredning for ufrivillig barnløshet.

En abort er selvfølgelig ikke noe man forteller om på første daten, men hvis forholdet blir mer seriøst vil det nok, som andre nevner her, falle naturlig og skulle man ønske å få barn sammen kan det bli direkte vanskelig å holde det skjult. Personlig ser jeg heller ingen grunn til å holde det skjult. Det er fortid, men det er verken noe å skamme seg over eller spesielt uvanlig.

[momo]

Er jo det at det står på helsekortet, og man kan få spørsmål om det svangerskapet ved ultralyd og lignende kontroller, som da mannen antageligvis er med på.

Hvis et forhold og er så seriøst at man vil ha barn sammen, så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke vil fortelle noe sånnt. Skjønner jo at man ikke forteller det til alle.

[Amalie_85]

Jeg fortalte det til kjæresten min. Men jeg syns virkelig ikke det er noe krav i det hele og det store. Er noe du må velge selv.

[Gjest Gjest]

Nei, jeg synes ikke du behøver å fortelle det om du ikke føler for det. Ærlighet overfor kjæresten er ikke det samme som å fortelle alt fra din fortid. Ingen gjør det, alle velger hva som skal være med i historien om dem selv.

←

Signerer den

[Gjest Gjest]

Ville ventet til det rette tidspunktet, i tilfelle du blir gravid etc. Har selv tatt obort og hatt to relativt lange forhold tidligere uten at noen av dem visste noe om den aborten...

[IdaC]

Jeg ville fortalt det hvis forholdet ble alvorlig og dere ønsket dere barn sammen. For som flere andre skriver, så blir en spurt om det i svangerskapet og de skriver det på helsekortet også. Jeg ble spurt om det 3 ganger mens mannen var med, og å lyve om tidligere aborter i sånne sammenhenger er nok ikke å anbefale.

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri tatt en abort (er ikke 100 % abortmotstander, men jeg har heldigvis aldri opplevd en situasjon hvor jeg har måttet vurdere det), men om jeg hadde gjort det så hadde jeg fortalt det ganske tidlig i forholdet, og forklart situasjonen rundt. Hadde han kunnet akseptere det og levd med at jeg antageligvis for alltid hadde hatt et barn i bakhodet så fint, om ikke, så er det vel bedre at han får vite om det før det går flerfoldige år.

[Gjest loren]

Jeg har opplevd å miste i en SA en gang, mulig det oppfattes anderledes, men.. Men det er jeg åpen om , de fleste jeg kjenner vet det, og også min nåværende samboer.

Tror jeg ville vært like åpen om en provosert abort..

[Gjest Gjest]

er det nødvendig, synes dere, å fortelle det til en du blir sammen med om du en gang har måttet utføre en abort? Jeg har ikke gjort det selv(enda), men om det noen gang skulle skje, kan jeg ikke se for meg at det skulle vært en nødvendighet å fortelle dette til en ny kjæreste. Ikke det at jeg nødvendigvis ville ha skammet meg(det vet jeg jo ikke..) men har han noe rett/krav på å vite det egentlig? Det er jo fortid, og alle har jo endel personlige ting og en og annen hemmelighet som man ikke vil fortelle til noen.

Så hva synes dere? Ville dere ha sagt noe om det?

←

krav? Nei, du har hatt et tidligere liv og det har han ike noe med.

[Gjest klabbetuss]

Nei, jeg synes ikke du behøver å fortelle det om du ikke føler for det. Ærlighet overfor kjæresten er ikke det samme som å fortelle alt fra din fortid. Ingen gjør det, alle velger hva som skal være med i historien om dem selv.

Hei.

Jeg har akkurat opplevd å få servert slik informasjon i forbindelse med en UL. Kjentes som et slag under beltestedet å få slik info fremlagt under "tvang" fra jordmor.

Det føltes som om hun ikke stolte nok på meg til å si det frivillig. Jeg synes at dersom man elsker den man er sammen med, så bør slik info bli gitt direkte under fire øyne, og ikke pga at helsepersonell trenger informasjonen for å ivareta mor under svangerskapet.

Det ble en litt ubehagelig samtale da vi kom hjem med masse tårer og følelser.

Det er ikke en stor sak for meg, og jeg anerkjenner at hun har rett til å ha en fortid. Jeg har kommet over det, og elsker henne like høyt som før jeg fikk vite det.

Men vær så snill å fortell det til din mann så han slipper å høre det som tilskuer i en eventuell helseundersøkelse, det føles sårende at man ikke får vite det først. Man begynner også å lure på om det andre ting som ikke er blitt fortalt.

Hilsen en mann som elsker sin kjære.

[Gjest Cascada]

Mener dere virkelig at aborten jeg tok som 20-åring vil forfølge meg dersom jeg skulle bli gravid igjen?

[frøkna]

Nei, det trenger man ikke. Men jeg kjenner til tilfeller der det ville vært naturlig, for eksempel en venninne av meg tok en abort og sa at det var noe hun aldri ville gjort igjen. Da kan det være mer naturlig å si det.