Farmor maser om at vi må gifte oss

[Babyface]

Vi venter barn i mars og er "bare" samboere, noe farmor synes er helt forferdelig. Jeg begynner å bli dri*tlei maset hennes om at vi må gifte oss, siden vi nå får barn. Det er tydeligvis ikke godt nok for henne at vi har vært sammen i mange år og er samboere og forlovet og i så måte har et godt og stabilt forhold. (Jeg kan ikke begripe at hun synes det er bedre å gifte seg et år etter man truffet hverandre, når man ikke kjenner hverandre så godt som man gjør etter flere år, men det er en helt annen diskusjon.) Vi har planer om å gifte oss en eller annen gang, men for oss er det viktigere å få barn enn å være gift. Dessuten vil vi ha et ganske stort bryllup med mange gjester når vi først skal gifte oss og det har vi rett og slett ikke økonomi til pr i dag. Hun sier at det ikke trenger å koste så mye, men hun har heller ikke peiling på hvor mye ting koster i dag, f eks bare det å kle opp brudeparet. Hun synes min kusines bryllup, som kom på 100 000, med 80 gjester og fri bar var altfor dyrt. Sannheten er at det bryllupet ikke på noen måte var overdådig eller lukseriøst, det synes faktisk ikke farmor en gang. (Selvsagt kan man droppe fri bar, ha færre gjester osv osv, men bryllupet vi ønsker oss er omtrent i samme gate som min kusines.) Hun nevner alltid et eksempel på et bryllup hun var i som hun mener umulig kan ha kostet så mye penger, fordi de hadde kuttet ut desserten og bare hadde et kakestykke til hver. Det er vel ikke akkurat desserten og kakene som koster mest i et bryllup! Dessuten sier hun i samme åndedrag at det bryllupet var ganske stusselig!

Poenget mitt er i hver fall at jeg er så utrolig lei maset hennes, at jeg nesten mister lysten på å gifte meg! Pappa er på min side og blir nesten irritert på farmor han også. Han foreslo at vi kunne reise til utlandet med forlovere og gifte oss der, sånn at farmor hørte det. Det gikk visst ikke an i det hele tatt, noe så stusselig og trist! Stusselig for hvem? For henne da, i så fall, som går glipp av bryllupet. Vi hadde jo blitt gift åkke som og det er jo hovedpoenget med å gifte seg, (selv om dette altså ikke er mitt drømmebryllup, jeg vil i hvert fall ha med foreldre, søsken og nære venner.) Farmor må bare ikke tro at hun kan diktere hvordan mitt bryllup skal være!

En annen grunn til at vi ikke kan gifte oss ennå, er at vi pr i dag leier leilighet. For oss er det viktigere å få et eget sted å bo og på den måten sikre oss mer økonomisk, enn å bruke penger på et strengt tatt unødvendig bryllup (unødvendig i den forstand at det ikke er livsviktig, men vi skal gifte oss en gang.)

Det her ble mye syting og klaging, men jeg måtte bare få ut litt frustrasjon!

[monja]

Kjære Babyface!

Jeg kjenner meg igjen i situasjonen du beskriver, bare at til oss er det omvendt. Vi skal jo, som kjent, gifte oss, men svigermor maser om barn. Nå som vi skal giftes MÅ vi jo få barn.....Hun vil så gjerne ha barnebarn. Men skal ikke vi få bestemme det selv? Vi synes ikke det er viktigere å gifte oss enn å få barn (vel, jeg synes det, for jeg har ikke lyst på unger...), men kan vi ikke få bestemme det selv? Selv om jeg har sagt til henne at jeg aldri vil ha barn og spesielt ikke siden det er slikt mas har hun faktisk ikke sagt noe mer om det. Det vi planlegger er jo en liten "avlegger" likevel, men det blir uten at hun får vite noe de første 4 månedene tror jeg - og det blir etter bryllupet.

Jeg synes du skal fortelle det til farmoren din at maset tar fra deg lysten til å gifte deg, men hun sier det jo kanskje fordi hun er gammeldags.... Da hun var ung gifta de seg sikkert i ung alder og fikk barn tidlig også? Det er ikke alle eldre som forstår tankegangen til "ungdommen nå for tiden"

Håper det ordner seg for dere, og lykke til med poden når den tid kommer..... :D

[Imax]

Din farmor er vel bare et barn av sin tid - og du av din. At dere har forskjellige meninger om rekkefølgen av giftermål/barn er kanskje ikke så rart. Får selv kommentarer fra bestemor, f.eks. da jeg tok lang utdannelse: Kan det være nødvendig da? For ikke å snakke om søsteren min som tok utdannelse ETTER at hun hadde jobbet noen år og hadde giftet seg! DET kunne da ikke være nødvendig...

Det er bare å innse at besteforeldre er besteforeldre. Var jeg deg ville jeg bare sagt "mm" og "ja-ha" på hennes kommentarer, og ikke gått inn i en diskusjon med henne. For du vet, selv om ikke hun vet det:

Det er DU og DIN SAMBOER som bestemmer, når, hvor og hvordan dere vil gifte dere.

stå på - og bær over med henne, hun vet ikke bedre...

[Babyface]

Jo da, jeg er klar over at vi kommer fra to helt ulike generasjoner, men jeg blir likevel lei av å høre på gnålet hennes. Hun er av den typen som pådytter andre meningene sine hele tiden og ikke noe er riktig før det gjøres på hennes måte. (Jeg synes egentlig dette er litt typisk hennes generasjon, de har liksom full rett til å si hva de mener i alle situasjoner. Selv finnes de ikke lydhøre for andres synspunkter.)

Jeg er ikke typen som begynner å krangle med farmoren min, men jeg vet at hun merker at jeg blir irritert når hun maser. Likevel fortsetter hun! Det verste er nesten at hun maser på samboeren min også, gjerne i store familiesammenkomster, sammen med mennesker han ikke kjenner så godt. Han synes ikke akkurat det er så morsomt, men han jatter med henne.

Jeg er glad det ikke er hun som bestemmer til syvende og sist!

[Fakse]

Selvfølgelig er det ikke noe koselig å bli masa på, men jeg har et par tanker til deg som du kanskje bør ta med i betraktninga.

Gamle mennesker tenker ofte på at de skal dø, og de har en del ting de gjerne vil oppleve før de dør. For eksempel det å bli oldeforeldre. Jeg tror bestemora di maser fordi hun ønsker å oppleve bryllupet ditt, og på en måte skal du jo være glad for det. Jeg er kjempeheldig, og har tre besteforeldre i live som alle var med på bryllupet vårt. Men det var en som mangla, og han var så absolutt savna. Når bryllupet var over fikk min bestemor brudebuketten min, slik at hun kunne legge den på grava til bestefar. På den måten var han litt med oss likevel.

Du bruker økonomi som en grunn til å ikke gifte dere enda. Dersom det er den virkelige årsaken, så vil jeg bare si til deg at du tar feil. Et bryllup med 80 gjester, tre retter og fri bar trenger ikke å koste 100000,-. Vi hadde 70 gjester, og det kosta vel omtrent 65000,- alt inkludert. Men vi kunne ha spart mye mere dersom vi ville. Kunne for eksempel ha brukt andre enn en profesjonell kokk til å lage maten, hatt mat av billigere råvarer, fått venner til å servere, sånn at de gjorde jobben gratis... Er mye å spare på annet enn kaka og desserten ja!

Men dersom dere ikke er klare for å gifte dere enda så bør dere selvfølgelig ikke gjøre det. Men da bør dere heller si det, enn å argumentere med økonomi.

[Babyface]

Grunnene til at vi ikke har giftet oss ennå er utelukkende økonomiske. Vi har rett og slett ikke råd til en såpass stor og ikke livsviktig utgift nå som vi er midt i etableringsfasen. Vi venter barn, vi har akkurat kjøpt bil og vi kommer til å se oss om etter en kjøpebolig til sommeren. Jeg tror vi vet best selv om vi har råd eller ei. Hadde et bryllup vært gratis, hadde vi vært gift for lenge siden. Jeg er fullstendig klar over at det er mange prisklasser på et bryllup, men jeg har ikke en gang nok penger å avse så det holder til brudeantrekket en gang.

Selvsagt har jeg forståelse for at farmor faktisk ønsker å oppleve at jeg blir gift, fordi hun synes det er koselig og at jeg har funnet en hun også setter stor pris på, men hun trenger ikke å mase om det hver eneste gang vi sees.

[Fakse]

Selvsagt har jeg forståelse for at farmor faktisk ønsker å oppleve at jeg blir gift, fordi hun synes det er koselig og at jeg har funnet en hun også setter stor pris på, men hun trenger ikke å mase om det hver eneste gang vi sees.

Nei, selvfølgelig trenger hun ikke det. Men jeg tror ikke du klarer å få henne til å stoppe. Vi har ikke planlagt barn, rett og slett fordi vi ikke har lysst på. Likevel maser både foreldre og besteforeldre i tide og utide. Tror ikke det er noe vi kan gjøre for at de skal slutte med det, annet enn å faktisk få barn, og det er ikke aktuelt.

Dersom dere virkelig vil gifte dere, og du ønsker å gjøre det med farmor til stede foreslår jeg at dere setter dere ned og lager en langsiktig spareplan/økonomiplan for å finne ut hvordan dere skal klare det. Det vil også stoppe maset... Dere trenger jo ikke å gifte førskommende sommer heller. Din farmor blir sikkert fornøyd med å høre at planene er i gang...

[Gjest Anonymous]

Må desverre henge meg på de som sier at det er en helt annen generasjon. Opplevde akuratt det samme da jeg gikk hen å ble samboer. Prøv det med en streng Katolsk bestemor. Samboerskap var fy fy det. Men jeg sa først bli vant med det og når sytinga begynte så startet jeg med å overse det. Var samboer i fire år før vi giftet oss.

Men nå i etterkant har jeg tenkt litt over det. Kan jammen ikke bare være lett å måtte innrette seg etter tingene som det er nå. De er vokst opp i en helt annen tidsalder så si. Før var det skammelig å bli sett med en gutt uten at man var gift eller hadde anstand, man skulle aldri være alene sammen med en og hvis folk fant ut om noe slikt så var det til stor skam for familien.

Må nesten bare råde deg til å overse det litt. Husk farmoren din er nok gammel og kommer til å tviholde på det som hun mener er rett. Eldre folk er ikke lette å omvende - selv om man noen ganger har veldig lyst til å gjøre akuratt det.

Lykke til med baby og kanskje med tiden når dere er klar ekteskap.