Gjest Anonymous Skrevet 2. januar 2003 #1 Skrevet 2. januar 2003 Sitter her med en vond klump i maven.. for ca 3 mnd traff jeg en fyr som jeg overhodet ikke var interessert i begynnelsen. Vi er fra samme by, men pga jobb bor jeg nå et annet sted. I begynnelsen var jeg som sagt litt avvisende, men ble sakte meg sikkert sjarmert og er nå for første gang på lenge forelsket! En deilig følelse, men akk så vond akkurat nå når jeg har innsett han kanskje ikke er det i meg… vi har tilbragt en del tid sammen i julen, ikke så mye som ønskelig, men hatt det veldig fint sammen. I dag morges dro jeg tilbake igjen til jobben, og i går kveld ringte jeg ham for å ta en prat. Jeg ville vite hvor landet lå, hva han ønsket videre osv… jeg sa hvor jeg sto - at jeg var interessert i ham, og ønsker å bli bedre kjent, men at jeg visste det at jeg jobber i en annen by (dette er ikke permantent, er pga et prosjekt) gjør ting litt vanskelig. Han sa han hadde tenkt en del på dette, og at jeg har mange av egenskapene han så etter hos sin drømmedame, men at vi ikke kjenner hverandre godt nok. Vi skal holde kontakten, og jeg skal treffe ham neste helg. Har ikke sagt jeg er forelsket i ham, ønsker ikke å skremme ham bort heller.. hva skal jeg gjøre?? Tror nemlig dette kan skli ut, noe som er synd, for jeg tror vi hadde fått det veldig bra sammen - noe han har sagt også... Han sa han ville kjenne etter om han savnet meg nå når jeg er borte - hvordan han føler det nå når vi er fra hverandre. Har mest lyst til å kaste meg over telefonen, men er kanskje best å holde litt avstand.. huff, dette er pyton! er det noen som har noen taktiske råd å komme med??
Gjest Anonymous Skrevet 4. januar 2003 #2 Skrevet 4. januar 2003 HOLD AVSTAND...................inntil videre!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Enten er han interessert, og følelsene skremmer han litt. Eller du betyr ikke noe større for han. Slik tolker i allefall jeg dette. For all del, hold avstand!
Gjest Laila Skrevet 4. januar 2003 #3 Skrevet 4. januar 2003 - Sliter med de samme tankene - skal også møte igjen en herlig og snill mann neste helg som jeg var sammen med en del i romjula......(det var han som tok initiativet) -og jeg er så himla forelska at jeg holder på å gå i spinn.- Men tør sjølsagt ikke si det til ham - og siden han er av den litt beskjedne typen, så regner jeg med at han ikke tør si hva han føler for meg heller......... Det går helst i søte meldinger på sms...."kyss og klem og savner deg"...... Han sier at han har lyst å bli bedre kjent med meg - men klok av skade og erfaring, tør jeg liksom ikke helt tro på det. Nå er jeg livredd for at jeg skal "skremme" ham bort, ved enten å være FOR interessert, eller ved å ikke gi tydelig nok uttrykk for hva jeg mener. Foreløpig går jeg for det siste - ikke sende for mange sms-er,men sånn passe.......så hvis jeg skal gi deg et råd, må det være det som jeg nå prøver sjøl:- vis interesse, ja, men ikke overdrive!! Denne helgen er han på ski-tur med noen venner og jeg kjenner sjalusien river og sliter i meg........selv om jeg trodde jeg var så voksen og moden at jeg skulle takle slike ting uten problemer. Akkja, den kjærligheten........
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå