Hvordan forhold har du og din kjære?

[Gjest Lanyah]

Overskiften sier det meste, hvordan er du og din kjære mot hverandre? Hva gjør dere, og hva sier dere til hverandre...? Hvor lenge har dere vert sammen...? Mye sjalusi, krangling...? eller hva?...

Er bare nysgjerrig på hvordan andre forhold er?

[bubbel]

Vi har vært sammen litt over ett år , vi er vennlige mot hverandre , krangler ikke , men ja vi diskuterer. sender hverandre kolige blikk , og kjærtegn ved enhver anlednng.

Jeg stortrives. kunne ikke hatt det bedere

[Gjest Gjesta]

Overskiften sier det meste, hvordan er du og din kjære mot hverandre? Hva gjør dere, og hva sier dere til hverandre...? Hvor lenge har dere vert sammen...? Mye sjalusi, krangling...? eller hva?...

Er bare nysgjerrig på hvordan andre forhold er?

←

Vi har vært sammen i 12 år. Har selvfølgelig vært en del krangling på de årene, noe annet ville være å lyve. Men egentlig er vi veldig snille mot hverandre. Vi sier alltid at vi er glad i hverandre før vi sovner og vi gir herandre et lite nuss hver morgen. (selv om jeg er drit trøtt, så jeg registrerer det knapt.. ) Jeg er bitte litt sjalu, men ikke så mye at det er et problem for noen av oss. Men han vet hvor grensen går.. Jeg sier klart i fra hvis det er noe jeg ikke liker. Ettersom vi er midt i hus bygging, bruker vi nesten all tiden på det. Ellers så er vi veldig flinke til å gå i fjellet, ta en fest, være sammen med venner eller reise bort. Er egentlig veldig fornøyd jeg. Så glad i pusen min atte.. Men vi har absolutt våre utfordringer vi som alle andre! Nå om dagen er barn et viktig tema. Skal vi ha/skal vi ikke ha.. Ikke helt enige enda..

[Arkana]

Vi har vært sammen over syv år. Kan skrive under på det bubbel skriver. Vi krangler aldri, men det hender iblandt at vi er uenige og diskuterer litt. Stort sett er vi veldig like av personlighet, og jeg tror det er mye av grunnen til at vi har det så godt sammen og trives så veldig i hverandres nærhver. Sjalusi har vi aldri opplevd, vi blir ikke lett sjalu noen av oss, heldigvis. Kjærtegn, kyss, komplimenter o.l. gir vi hverandre flere ganger daglig. Vi har det rett og slett godt sammen.

[Rhiakath]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i fem måneder. For tiden er vi i et avstandsforhold, men om tre uker flytter jeg til samme by som han bor i, og da er det heldigvis slutt på avstandsforholdet. Avstand i seg selv tærer på forholdet, samtidig som det gjør oss sterkere. Vi har lært hvor mye vi betyr for hverandre og hvor viktige vi er for hverandre; vi har lært å savne rett og slett.

Personlighetene våre er veldig like. Blir stadigvekk overrasket over hvor like vi er, og det tror jeg bare er en fordel, da jeg har vært i et forhold til en total motsetning og det fungerte veldig dårlig. Vi tenker likt, like verdier, ønsker det samme for fremtiden osv.

Krangler/diskuterer litt; blir veldig opptatt av den andre sier i et avstandsforhold og da er det lett å bli såret om noe kommer ut feil. Krangler sjeldent pga uenigheter.

Når vi er sammen er vi veldig kosete. Liker det slik og håper ikke det dabber av selv om vi ser hverandre oftere. Flinke til å gi hverandre oppmerksomhet og komplimenter. Syns vi har det veldig bra sammen.

[Gjest Gjest]

Vi har vært sammen i hmmm... tre år? Kjent hverandre i tre og et halvt tror jeg. Samboere i to. Vi har kranglet en god del, særlig tidligere i forholdet. Begg har nok sine såre punkter og det har vært noen misforståelser og sånt. dette har kommet seg veldig. Vi krangler fortsatt av og til. Me for det meste er vi veldig gode venner og har nok veldig like måter å se ting på på mange områder. Vi har hatt mange fine diskusjoner. Ti hverdags er vi nok litt sløve med å finne på mye sammen, men tilbringer likevel mye tid bare vi to da; spiser god mat, ser film, drikker vin, er utendørs. I feriene er vi flinkere. Vi kan både "gjøre ingenting" sammen OG reise sammen, har vi funnet ut. Vi liker stort sett hverandres venner godt også.

Det har nok vært noe sjalusi fra min side i starten, dette skyldtes ikke at jeg hadde grunn til det, men mer generell usikkerhet hos meg. Ellers stoler vi på hverandre. Vi sier stort sett hver eneste dag at vi er glad i hverandre eller elsker hverandre, og er flinke til å kommentere positive ting den andre gjør der og da også. I dårligere perioder er det selvsagt ikke like idyllisk... da er det mer irriterende småting vi henger oss opp i...

[Gjest Gjest]

Vi har vært sammen over syv år. Kan skrive under på det bubbel skriver. Vi krangler aldri, men det hender iblandt at vi er uenige og diskuterer litt. Stort sett er vi veldig like av personlighet, og jeg tror det er mye av grunnen til at vi har det så godt sammen og trives så veldig i hverandres nærhver. Sjalusi har vi aldri opplevd, vi blir ikke lett sjalu noen av oss, heldigvis. Kjærtegn, kyss,  komplimenter o.l. gir vi hverandre flere ganger daglig. Vi har det rett og slett godt sammen.

←

Det var akkurat det jeg skulle til å skrive Har til og med vært sammen like lenge. Det er herlig å ha kjæreste

[Gjest Gjest]

Vi har vært sammen i litt over to år, og vi kjent hverandre nesten et år før vi ble sammen.

I begynnelsen var det litt sjalusi, mest fordi vi begge pga fortiden vår var usikre og hadde litt vanskelig for å stole på noen. Dette har blitt mye bedre med tiden, ettersom vi begge har oppdaget at ikke alle er utro...

Nå har vi det veldig bra. Det hender selvfølgelig vi er uenige og har små krangler, særlig om husarbeid, men det positive overveier så absolutt.

Vi er veldig kosete av oss begge to, så vi kysser og klemmer hverandre veldig ofte, sier ofte hyggelige ting til hverandre. Vi har et par fritidsaktiviteter som vi driver med sammen, men ofte ser vi også bare litt på tv, snakker sammen, leser litt og slikt etter jobb og andre plikter.

[Buster]

Ja her er det ikke lett å skrive som man samtidig skal være helt ærlig, eller?

Tror at vi i bunn og grunn har et veldig godt forhold på de fleste måter, men vi er nok ikke så flinke overfor hverandre som man burde være. Jeg merker at jeg ofte blir såret eller lei meg av kommentarer som kommer. Føler meg oversett og til tider lite verdsatt, men slik er vel normalt i forhold som har pågått en tid. Merker at ting som forventes av meg ikke er noe som blir levert tilbake, noe som selvfølgelig er svært skuffende.

Er jeg lykkelig? Ja jeg er nok det og det er faktisk drømmedamen min jeg er samboer med, og ville ikke byttet mot noe. Tingene som ikke fungerer blir vel bedre med tiden.

[Gjest Lea]

Vi har vært sammen i nesten ti år (dæven det er lenge ).

Og vi har det bra sammen, selv om vi ryker i tottene på hverandre både tidt og ofte. Ettersom vi egentlig er veldig forskjellige, så er det kanskje ikke så rart. Men vi utfyller hverandre på en fin måte da. Når den ene er hysterisk eller bekymret, så er den andre rolig og støttende.

Egentlig snakker vi ikke så mye sammen om sånne dype, store ting. Det har vi egentlig aldri hatt behov for (type meningen med livet, religion og politikk). I stedet går det i hvordan vi har hatt det på jobben, planer om ferie, personlig økonomi osv.

Sjalusi er det lite av. Jeg er ikke sjalu mens han er nok litt mer sjalu enn han vil innrømme. Det er uansett ikke noe konstant problem hos oss.

Egentlig gjør vi ikke så mye sammen heller. Han har sine interesser og jeg har mine. Men vi drar jo på ferie sammen, spiser ute, ser på TV og sånne ting. Vi har ikke noen felles hobby utenom hus og hjem. Og det er nok slik jeg (og han?) aller helst vil ha det også, ettersom vi som regel tråkker litt oppå hverandre her hjemme.

Men som sagt; Vi krangler ofte og mye (En del av det kan sikkert kalles diskusjon). Begge har kort lunte og sterke meninger. En liten utblåsning må til nå og da uansett. Ellers hadde jeg sikkert blitt tullerusk.

[Gjest Gjest]

har vært sammen med kjæresten i seks år, vi har vært samboere i fire. Vi er begge 26 år. Vi har det veldig fint sammen, og veldig morsomt! Vi har samme humor, og samme meninger om mye, samme ambisjoner og fremtidsplaner. Vi koser oss sammen, og syns det er deilig å finne på noe bare vi to, eller bare være hjemme, når det har blitt lite tid sammen.

Det som er negativt er at jeg føler at følelsene har dabbet av, syns vi er mer bestevenner enn kjærester. Vi har nesten aldri sex, han vil, men jeg er ikke spesielt interessert. Vi kan gjerne klemme og kose, men jeg føler noen gang at han klenger.

Jeg vet ikke om dette er ting som skjer i alle forhold etter en stund?

Jeg føler noen gang at han er mer glad i meg enn jeg i han, og det "skremmer meg" at jeg har veldig lyst på en annen (ja, SÅNN lyst!)

Alt i alt har vi det veldig fint og er verdens beste venner, men etter seks år lurer jeg på om jeg vil at han skal bli far til mine barn, og hvor mye vekt jeg skal legge på et sørgelig, mangelfullt sexliv... :icon_neutral:

[Gjest Gjest]

Vi har vært sammen i over fire år, og når jeg tenker på det, så er det minst tre år for lenge. Jeg går hele tiden og tenker "idiot" inni meg, når han sier noe. Og selv sier jeg minst mulig, for ellers blir jeg bare misforstått, og så blir det krangling.

Det høres ikke bra ut, og er ikke bra. Men så er det barn i bildet da... kanskje jeg skal se etter på Finn om det er noen visninger å gå på denne uken.

[Gjest Lanyah]

Virker som de fleste av dere har et fint forhold! Det er bra!

Tror det er veldig vanlig å krangle, og jeg har alltid sagt at det er sunt å krangle etter på jeg og kjæresten min har kranglet, det styrker forholdet!

Siden jeg har hørt om deres forhold, kan nå jeg fortelle litt om mitt!

Vi har vert sammen i 3 år, i begynnelsen var vi veldig betatt av hverandre. Sånn som de fleste nyforelskede er, hehe! Vi ble kjent med hverandre på en skikkelig måte, vi visste bare hvem vi var fra før! Gjennom tre år har det vert mye krangling, sjalusi og diskusjoner. For nå i rundt 1 år, har jeg følt at han siste prioriterer meg, noe jeg føler, han sier det IKKE er sånn...! Men alt annet går foran meg, helt sant! Men jeg bøyer meg bare, og blir glad når han først kan være med meg. Når vi er på fest, og jeg prater med andre gutter eller noe, tar meg en sving med en kompis, da har han ein tendenst til å flippe helt ut! Skjeller meg ut åpenlyst..., etter på angrer han sånn å skylder på fylla...! Jeg tilgir...! Han har ingen grunn til å være sjalu! Men jeg er også sjalu på han..., vet ikke hvorfor...! Er redd han skal begynne å like andre...! Min kjæreste svikter meg mye, lover å lyger...! Han sårer meg ofte..., jeg stiller ALLTID opp for han, men føler han gjør ikke det for meg...! Så sitter jeg å tenker..., hva i all verden gjør jeg i dette forholdet?...

Men det er liksom bare meg og han!, jeg har ikke følelser for andre og kunne heller ikke fått det...!

Vi drar på turer sammen, tuller mye, og snakker om ALT! Vi snakker åpent om sex, men jeg føler jeg har dabbet av når det gjelder sex..., ikke han, men jeg...! Samme som hun ene gjesten skriver...! Men tror bare det blir en periode i livet vårt, håper jeg...! Tror det er fordi jeg savner nærhet, vi er lite sammen om dagene (bortsett fra når vi er på tur), fordi han jobber og har sine interesser.

Jeg skulle ønske vi kunne flytte og gjøre noe mer ut av forholde enn det vi har nå, han er veldig opptatt av penger..., så han vil være hjemme hos mor og far og jobbe et år, mens jeg vil flytte vekk å jobbe litt, skulle ønske han kunne bli med meg...!

Er veldig glad i han! Og vi forsøker virkelig å få et bedre forhold..., jeg har sagt det meste til han..., han sier han skal skjerpe seg..., men..., uten resultater...! :cry:

Jeg føler det er alltid jeg som må si ting jeg føler og har på hjertet, derfor føler jeg meg så alene...! Han tenker så mye mindre enn meg...!

[Gjest Søt]

Vi har vært sammen i 8-9 mnd, og kjent hverandre.. Ja, møttes når jeg gikk i 9. klasse og han i 10. og nå er vi 20 og 21.. Vi er utrolig glad i hverandre, og jeg føler at det ikke finnes noen andre for meg. Men akkurat nå går jeg gjennom en liten deppe periode, og er syyykt sjalu. Bare han snakker med en av jentene på jobben, så begynner jeg å grine, og vil gjøre det slutt med han. Hmm.. Ikke noe koselig. Vi krangler sjelden, for vi sier alltid ifra til hverandre før det begynner, og er rolig, åpne og ærlige mot hverandre.. Det er vel jeg som er den som bjeffer og er sjalu i forholdet, og han holder ut.. :klø:

Igår ville jeg virkelig gjøre det slutt, for jeg var så sinnsykt sjalu, og føler at han vil ha det bedre med en annen jente enn med meg, men han sier at det er kun meg han vil ha, så blir vel nødt til å tro på det? Har liksom hørt det før, og det er en grunn for at han er min X..

Men men.. Vi er veldig snille, liker å kose med hverandre, og ha det gøy. Vi er ganske mye sammen.. (Hver dag) noe som kanskje resulterer i at jeg blir litt irr, for at vi ikke kan finne på noe på hver vår kant..

Sex'en er fantastisk, og får orgasme hver gang (ikke at det er det viktigste, men siden jeg enedelig klarer det, så er det veldig godt, og han sier han legger merke til at jeg har det bra om dagen ) Han er kjærlig, hard, engel og don juan.. Hehe.. Han tar meg når han vil Han er godt utstyrt og elsker det med han..

Vi flytter sammen, eller jeg flytter inn på soverommet hans til jul, og det gleder jeg meg til, imens må jeg jobbe med den brente delen av meg.. Noen som har noen gode tips?

[Scorpina]

Hm...ja vi har vært ilag i ...åj, ja til jul blir det 14 år!!! Huttemegtu som årene har flydd.

Nuvel, i begynnelsen hadde vi litt innkjøringsproblemer. Ja, det å bli kjent med hverandre på både godt og vondt er en prosess og noe som ikke skjer akkurat over natta. Vi har lært av hverandre og innsett at INGEN er perfekte (THANK God!!!) og ikke minst, resprektere hverandre. Etter at vi ble foreldre har vi blitt enige på hvordan barneoppdragelse vi skal ha. Vi begge har hatt relativt streng oppvekst men med masse kjærlighet - og dette vil vi jo så klart overføre til vår jente. Og - jeg må si vi har gjort en dæggern så god jobb!! So far so good får jeg si

Moder'n er sånn derre "pulveheks" ....leser tarot, astrologi etc etc...og hun satte opp horoskopet for oss to. "Harmoni" var ordet hun kom fram til ved å ha lest en felles horoskop for oss - og det stemmer veldig godt!!

Min F. er jaggu mannen i mitt liv og jeg takker høyere makter for at vi traff hverandre *S*

[Gjest Tweek]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i fem måneder. For tiden er vi i et avstandsforhold, men om tre uker flytter jeg til samme by som han bor i, og da er det heldigvis slutt på avstandsforholdet. Avstand i seg selv tærer på forholdet, samtidig som det gjør oss sterkere. Vi har lært hvor mye vi betyr for hverandre og hvor viktige vi er for hverandre; vi har lært å savne rett og slett.

Personlighetene våre er veldig like. Blir stadigvekk overrasket over hvor like vi er, og det tror jeg bare er en fordel, da jeg har vært i et forhold til en total motsetning og det fungerte veldig dårlig. Vi tenker likt, like verdier, ønsker det samme for fremtiden osv.

Krangler/diskuterer litt; blir veldig opptatt av den andre sier i et avstandsforhold og da er det lett å bli såret om noe kommer ut feil. Krangler sjeldent pga uenigheter.

Når vi er sammen er vi veldig kosete. Liker det slik og håper ikke det dabber av selv om vi ser hverandre oftere. Flinke til å gi hverandre oppmerksomhet og komplimenter. Syns vi har det veldig bra sammen.

←

Vi har nesten det samme..

meg og min kjæreste har vært sammen i snart 7 mnd. og vi bor sammen.

plutselig bodde jeg hos han, hehe.

Vi er veldig like, har mye likt i meninger, og verdier, fremtidsplaner også.

Men likevel oppdager vi ting så gjør oss ulike, men ikke så at det er ødeleggende i lengden

Vi koser mye, og kyser, og sier vi elsker hverandre når vi skal legge oss..

vi kysser når vi møtes og når vi skal dra nesten alltid..

vi gjør hverandre tjenester, og lager hyggelige ovveraskelser (i blokka mi, hadde han plutselig skrevet. denne siden er opptatt, for å si at jeg jeg elsker deg, og vi skal være sammen for alltid, og i bunnen av q-tips boksen la jeg merke til at han hadde skrevet: uuu, bare en q-tips igjen)

kan jo være han kjedet seg, men morro var det å lese

vi har perioder hvor vi krangler en del, og perioder hvor vi har masse sex.

vi er veldig komfortable i hverandres selskap, og jeg forteller han alt (nesten) og han forteller meg alt..

Vi passer alltid på å ha litt kvalitetstid sammen, noen ganger..

og vi prøver å være sosialt, og finne på masse med andre.. (vi er slappe, hehe)

[Gjest Hedda Gabler]

Jeg har vært kjæreste med mannen min i snart atten år, og vi har gått fra å ha hatt et svært stormfullt forhold til å leve harmonisk sammen, i alle fall sånn på det jevne. Vi krangler sjelden, og har begge blitt flinkere til å innrømme feil og ikke legge for mye prestisje i diskusjoner. Vi har nok blitt veldig like med årene, og humor er et veldig viktig stikkord for oss. Likevel er vi også veldig forskjellige og har vidt ulikt politisk syn. Begge har vi også feil, så klart, uten at jeg har lyst til å utbrodere dem her og nå.

Jeg er nok mer sjalu enn han, men det er ikke noen reell bekymring for min del. Vi koser og klapper en del, jeg er avhengig av en kosedose om dagen. Jeg er overbevist om at han er den beste i verden for meg.

Endret 1. august 2006 av Hedda Gabler

[Gjest Frk Åberg]

Vi har vært sammen i ca. 5 år, og vi var venner før vi ble sammen. Har bodd sammen i 2 år.

Hadde litt innkjøringsproblemer i begynnelsen, og det ble nesten slutt etter et halvt år, men heldigvis fikk vi løst flokene. Forholdet har egentlig blitt bedre og bedre med årene.

Vi er fortsatt forelska (kjenner fortsatt at det kribler når vi har vært borte fra hverandre noen dager). Krangler innimellom, men ikke så mye som før. Vi har nok blitt mer aksepterende for den andres særegenheter med årene. Men heftige diskusjoner er det stadig vekk. Ikke om alvorlige ting stort sett, og ikke nødvendigvis noe har med oss to å gjøre. Men er veldig fornøyd med dette, da jeg faktisk "liker" å krangle, fordi jeg ikke klarer å gå og murre på ting for meg selv.

Vi har mye felles interesser, og prater i grunnen om alt, fra politikk, filosofi, religion, til hverdagslige ting. Han er min beste venn, samtidig som vi har klart å beholde romantikken og lidenskapen.

Gjør også en del ting sammen, som trening og fjellturer. Men er ikke av de parene som er limt sammen til alle døgnets tider. Vi har begge behov for å være for oss selv innimellom. Sitter i grunnen ikke så ofte hjemme i sofaen sammen. Pleier ofte å gjøre ting sammen ute, bare vi to eller med venner.

Vi er nok litt sjalu begge to. Ikke noe ekstremt, og ikke fordi vi ikke stoler på hverandre. Tror sjalusi er sunt i små mengder.

Vi snakker om barn og ekteskap innimellom, men vi er begge studenter, så det blir nok ikke på en stund enda.

[Gjest Gjest]

Vært sammen i 8 år. Jeg var 15 og han var 16, nå er vi altså 23 og 24.

Vi har det toppers. Stikkord er vennlighet, høflighet, respekt, godt sexliv, kjærlighet og viktigst av alt gi hverandre frihet