"Vanskelig å komme inn på"

[Gjest Synnøve, 29]

Er voksen jente, og tror jeg regnes for å være omgjengelig, hyggelig, ordentlig, grei osv. (avhengig av hvem man spør selvfølgelig. Enkelte har nok noe negativt å si også, slik er det med alle).

Det kan likevel skje at noen sier (gjerne på fest): "det er vanskelig å komme inn på deg"..."du åpner deg nok ikke for alle og enhver", og "du er skeptisk" (gjerne gutter som kan si slikt). Er mannen irritert nok (fordi han ikke får napp?) kan han også finne på si "du ser så sint/sur ut"... (La meg legge til: dette skjer ikke ofte, men det skjer. Som oftest ellers er jo ting bare fryd og gammen).

Det får meg til å lure på: hva mener folk egentlig med å si noe slikt?

Noen synes jeg er åpen og forutsigbar, mens andre kan synes jeg er vanskelig å komme inn på samt vanskelig å vite hvor de har meg. Hvorfor er det slik?

Synes ikke det er lett å forstå seg på slikt jeg...

[Gjest Gjest]

Folk har jo forskjellig oppfatning om et annet menneske.. Noen synes du er omgjengelig, andre synes ikke det. De kjenner deg kanskje da på forskjellig måte. Møtt deg i forskjellig "setting." Kanskje du ikke utsråler like mye åpenhet som du selv tror til alle. Kan hende du trekker deg litt tilbake, nesten ubevisst, for folk som du ikke er trygg på, møter på fest osv.. Det med at du har fått høre at du ser sur og sint ut kan jo komme av at du har trekk i ansiktet som gjør at du ser morsk ut når du ikke smiler.... Vet ikke jeg..

[Gjest Bare innom]

Kan det være at du tar på deg en "observatørrolle" før du blir kjent med folk?

Kanskje du holder deg litt på avstand i begynnelsen til du blir trygg?

Kanskje de oppfatter deg som litt overfladisk før de blir kjent med deg?

Jeg blir ofte tatt for å være arrogant før folk blir kjent med meg, nettopp fordi jeg holder meg litt på avstand i begynnelsen til jeg vet hvilke mennesketyper jeg har med å gjøre.

Men de som kjenner meg ler hver gang dette skjer. De vet at er det noe jeg IKKE er, så er det arrogant.

[Gjest Gjest]

Tror dere begge har gode poeng...

Ja, tar absolutt på meg en observatørrolle inntil jeg blir kjent med folk. Men åpner meg ikke for hvem som helst når som helst heller! Og det må vel være lov...

Pleier også å smile og være blid/utadvendt, men mulig at ikke andre oppfatter det på samme måte som meg selv

Hm...noe å tenke over.

[Wonders]

Godt noen tok opp dette. Jeg har noe av samme greie, noen ganger.

Fordi jeg ikke er interessert.

At jeg underbevisst ikke ønsker å passe inn, ja at jeg faktisk observerer og vil bare bli sett på, ikke snakket til.

Typisk på fester, gutta GLANER, jentene er stumme og gransker meg, til de ser en av gutta komme bort til meg å jeg sender de tilbake til kameratflokken sin med halen mellom beina, DA smiler jentene plutselig...

Ja det er ok å være vanskelig å komme inn på i noen settinger.

Jeg er varm og venneflokken er alltid rundt meg , så om noen oppfatter meg som arrogant, har de ikke fått sjansen til å bli kjennt med meg, for det er opp til meg, og det er ikke alltid det passer meg...

Endret 30. juli 2006 av M.P

[Gjest Gjest]

Jeg har opplevd at folk syns jeg ser lei meg ut. Jeg smiler ikke så mye men det finnes da mange som ikke går rundt og smiler heletiden.... Jeg ser litt sur eller sint ut når jeg ikke har noe spesielt uttrykk i ansiktet, men bare sitter i egne tanker, leser, hører på noe, eller når jeg går rundt alene. Og når jeg funderer på noe, så kommer av og til sint-rynkene mellom øynene frem.

I bygda mi blir man sett på som en skrulling hvis man smiler til forbi passerende... Jeg er ganske nøytral egentlig, men munnvikene går naturlig litt nedover. Det er ikke no jeg kan gjøre noe med bortsett fra å anstrenge musklene rundt munnen så den ser normalt nøytral ut... Noe som kan være litt vanskelig hvis man ikke er i nærheten av et speil for å se om det ser ok ut heletiden.

Jeg er veldig sjenert også, men blir oppfattet som kald og arrogant. Det tar lang tid å bli kjent med meg, men jeg blir varmere og mer "elskverdig" etter hvert som tida går....

Jeg kan virke litt kald overfor folk jeg er intressert i, men enda verre er det med de jeg ikke er keen på å bli kjent med. Da er jeg som regel høflig, men svarer kort, smiler ikke altfor mye og viser av og til uforskamma tydlig at jeg ikke er intressert.

[Gjest Gjest]

Greit nok hvis de oppriktig bryr seg... Men det er så irriterende når folk bemerker at jeg er så stille, at jeg ser trist ut og at jeg må smile og snakke mere.

Flere som meg?

[Gjest Gjest_Maria_*]

Jeg har opplevd at folk syns jeg ser lei meg ut. Jeg smiler ikke så mye men det finnes da mange som ikke går rundt og smiler heletiden.... Jeg ser litt sur eller sint ut når jeg ikke har noe spesielt uttrykk i ansiktet, men bare sitter i egne tanker, leser, hører på noe, eller når jeg går rundt alene. Og når jeg funderer på noe, så kommer av og til sint-rynkene mellom øynene frem.

I bygda mi blir man sett på som en skrulling hvis man smiler til forbi passerende... Jeg er ganske nøytral egentlig, men munnvikene går naturlig litt nedover. Det er ikke no jeg kan gjøre noe med bortsett fra å anstrenge musklene rundt munnen så den ser normalt nøytral ut... Noe som kan være litt vanskelig hvis man ikke er i nærheten av et speil for å se om det ser ok ut heletiden.

Jeg er veldig sjenert også, men blir oppfattet som kald og arrogant. Det tar lang tid å bli kjent med meg, men jeg blir varmere og mer "elskverdig" etter hvert som tida går....

Jeg kan virke litt kald overfor folk jeg er intressert i, men enda verre er det med de jeg ikke er keen på å bli kjent med. Da er jeg som regel høflig, men svarer kort, smiler ikke altfor mye og viser av og til uforskamma tydlig at jeg ikke er intressert.

←

Jeg bor i Oslo, og må si jeg kjenner meg veldig igjen i ditt innlegg, og i omtrent alle de andre innleggene i denne tråden. Godt å høre at det finnes flere ja.

Det er ikke gøy å gå ut på byen, hvorpå man får høre fra menn ved baren (som kanskje egentlig vil sjekke opp) si "du ser så skeptisk ut" / "du ser sur ut"/ "du ser negativ og sint ut" (!! ) Som regel får jeg jo høre at jeg ser søt, blid og positiv ut - så fallet blir stor og nedturen bratt når slike kommentarer plumper ut.

Det er ikke alltid en føler for å smile og se veldig fornøyd ut...noen ganger vil en bare være litt nøytral, og det må en da få lov til i fred.

Noe sjekketriks er det hvertfall ikke å si slikt til andre!

[Gjest Gjest]

Greit nok hvis de oppriktig bryr seg... Men det er så irriterende når folk bemerker at jeg er så stille, at jeg ser trist ut og at jeg må smile og snakke mere.

Flere som meg?

←

Ja. Det er fryktelig taktløst og temmelig uhøflig av folk å kommentere slikt! Jeg synes det er direkte frekt. Folk skal få lov til å være slik de er.