Plassering i søskenflokk, bestemmende?

[Gjest Tiit]

Vår plassering i søskenflokken, eller om vi er enebarn osv. , har betydning for vår personlighetsutvikling. Er det noen som vet noe om mer om dette? Jeg vet at det er forsket på, og skrevet om, men jeg finner ikke frem til noe om dette emnet akkurat nå.

Jeg er eldst i en søskenflokk på tre jenter, og jeg skulle gjerne sett om vi tre søsken "stemmer" i forhold til det andre har forsket seg frem til.

[waco]

Jepp det er skikkelig viktig. Man må sette tingene i bås for det er enklere sånn. Selvsagt er det en sammenheng mellom plassering i søskenflokken, alle forskertall tyder på det.

Om man var niende eller tiende var særdeles viktig på Da'Vincis og Newtons tid, som tolvte og fjortende barn skjønte dem det.

Som førstefødte over tre brødre så skjønner jeg særdeles godt viktigheten av å ha kvinner på avstand.

W

[Gjest Mzfire]

Jeg kan fortelle ut fra det jeg har lest at i en søskenflokk på tre jenter skal man gi den mellomste piken en del oppmerksomhet. Storesøster har sin rollle. Skal passe på og bestemme. de blir ofte sykepleiere b.l.a Lillesøster har også sin rolle og er den rampete, ofte og den som alle duller med. Men hun i midten kan ofte bli usynlig.

Dette er et interessangt emne.. leste ett sted om hvilken rolle dette har for hvilket yrke vi velger.

Med søsken hvor gutten er 1,5 -2 år eldre enn sin søster, kan det bli mye konkuranse og rivalisering. Gutter ligger også etter på skolen i en viss alder og det kan føre til problemer, fordet hans yngre søster er tidlig moden og vil ligge over ham. Hun vil hevde seg over hans evner og det gå ut over hans selvtillit.

Jeg husker dessverre ikke alt jeg har lest, men håper flere her kan tilføye mer. 8)

[Englepusen]

Her stod det bittelitt.. http://www.firda.no/imaker?id=4186163&meth...friendly&nodump

[Anki1971]

Har et ukeblad der det står om akkurat dette.

dette står om tre søstre:

Tre søstre kan skape problemer, spesielt for den midterste, for hun kan bli oversett av foreldrene. Storesøster og lillesøster har nemlig klare roller; storesøster blir den store, flinke piken som har ansvaret for de små. Lillesøster kan få litt av den rollen som en gutt skulle ha hatt, og kan derfor bli mer kreativ, selvstendig og handlekraftig enn lillesøstre i andre relasjoner. Hun vil lett omgås menn.

Men piken i midten leter etter sin rolle -kanskje hele livet. Som barn og ungdom trekker hun ofte seg inn i en fantasiverden, og kan være sjalu på søstrene og ha mindre selvtillit. Men det går bra med den midterste hvis foreldrene er oppmerksomme og gir henne ansvar, oppgaver og tar henne med på avgjørelser i familien på lik linje med søstrene.

Partner: Som voksne kan den midterste ha problemer med å forstå menn og sine egne sønner fordi hun var så omgitt av kvinner under oppveksten. Ikke sjelden kan derfor den midterste kvinnen velge å forbli single.

Interessant tema i grunn

[Ann Forup]

som mor til 3 jenter kan jeg sige så meget at den ældste bestemmer, nr 2 ville ha al opmærksomhed og vil det stadig selvom hun er blevet 14 nr 3 er den som må klare sig selv og er vel den mest selvstændige af dem alle og både min nr 1 og 3 er hele genier når jeg nu selv skal sige det glider igennem skolen uden problemer hvor nr 2 slider mere med skole arbejdet men til gengæld er hun kommet længst med karriere hvis man kan sige det for hun skal deltage i VM i kunsløberskøjter i canada om et par måneder så på den måde har hun jo fundet sin hylde med at få opmærksomhed.... ( mor her er jo stolt som paven og skryter som bare det ) ....

da jeg læste psykologi på skole i sin tid stod er i bøgerne at det var barn nr 2 som trængte mest opmærksomhed og i mit tilfelde stemte det...

[LilleBille]

Det er utgitt en bok om akkurat dette - mener den heter Storesøster - lillebror..

(Fant ut at jeg kunne skylde på min storesøster om "alt" som gikk galt for meg senere i livet.... - og det var jo greit å ta med seg)

Ellers er det jo klart at hvor du er i søskenflokken påvirker deg - alt etter hva slags ansvar du får.

[Sofia]

Enig i at dette var et interessant tema. Jeg er selv den midterste av tre jenter. Det er 5 år opp til storesøstra mi og 5 år ned til lillesøstra mi. Vi er nå 31, 36 og 41.

Så når lillesøster ble født var jo den største allerede 10 år, og ble veeldig "reservemamma". Allerede da..kan jeg huske at jeg ble utpreget pappa-jente. Og for mitt vedkommende stemmer det ikke at det er den siste jenta som "prøver" å bli gutt. Jeg husker godt at jeg ville hete Erik og prøvde ved flere anledninger å stå å tisse...sprøtt. Men jeg hadde jo hørt pappa si at han ønsket seg en gutt...så da så. Jeg lekte heller aldri med dukker eller typiske jenteting, men hadde bare biler og lego og sloss med guttene i gata. Jeg var den som alltid klatret høyest i alle trærne.

Men når ungdomstiden- og ung-voksen-tiden kom, merket jeg vel mere hvordan det var å være i midten. Storesøsteren min var den "snille"..den skoleflinke, og "prektige", som tok høyere utdannelse og "ble" noe. Jeg ble ofte sammenlignet med henne, og det var ikke populært med en datter som jobbet på nattklubb og som ikke gjorde noe med livet sitt. Se på søsteren din...hun har gjort noe med livet sitt. (Stønn!!!!). Og når da lillesøsteren min begynte å yppe seg med "gutter, vin og sang", Så var det også min feil. For da hadde hun jo lært av meg... Det skal ikke være enkelt.

Nå er vi jo alle voksne og har vel klart å bli bra mennesker vi alle. Men...ikke det at jeg tror at det har noe med rekkefølgen i søskenflokken å gjøre, men jeg er den eneste som fortsatt leier leilighet, er alenemor, har dårlig økonomi, sliter med idiotiske mannfolk rundt meg og synes at livet til tider er helt for jævlig.

Mine to søstre har store eneboliger, mann, barn, bil, hytte på landet...og æsj...er lykkelige...YEK!!!!!

Mamma har forresten i ettertid mange ganger sagt...at..jeg var den som "falt imellom to stoler"...at hun ikke nådde fram til meg og den jeg var/er. Vi har i alle år hatt store feider, store, digre, svære... Forferdelig slitsomt, og ødeleggende. Vi har det greitt nå, men det har jaggu tatt sin tid.

WOW...dette ble mitt mest personlige innlegg hittil....skummelt....

Men dette kan jeg "skrive bok om"....

[Gjest Tiit]

Takk for svar alle sammen: ja, et spennende tema!!

Jeg er eldst av tre, med to år mellom oss. Så vi har hatt et ganske tett søskenforhold i alle år. Min midterste søster har av og til vært nærmest meg, og av og til vært nærmest vår yngste søster. Det har hatt med utviklnig og interesser og gjøre. Nå er det vi to eldste som har mest kontakt, fordi vi er etablert med mann og barn, og har dette felles.

Vår yngste søster har liksom alltid vært lillesøster, og er det fremdeles, selv om hun er voksen nå. Hun har "sluppet unna" mye ansvar og forpliktelser, og har visst problemer med å ta dette ennå. Ikke gjort ferdig utdannelse, ikke etablert med familie, men har masse venner og guttebekjentskaper. Hun kan få penger av mor og far, og av oss også, fordi vil liksom må hjelpe lillesøster ennå når hun ikke klarer seg helt på egenhånd (økonomisk da) Hun er absolutt litt guttejente, og har alltid hatt mest guttevenner. Men hun tar lite ansvar, virker som om hun skyr litt unna dette. Hun tar allltid ting med stor ro, løper aldri for å rekke noe (selv om huset brenner!), er veldig sjarmerende og selskapelig. En en festlig og engasjert tante til barna våre. Minstesøster tror jeg alltid har hatt prestasjonsangst for å ikke klare og leve opp til jeg og vår andre søsters gode skoleprestasjoner.

Midterste søster er veldig åpen med alle følelser; den som sier fra om alt som er av negative ting som vi andre håper skal gå over av seg selv. Hun liker å være den som "rydder opp". Virker å ha stort behov for kontroll og oversikt over det meste. Blir veldig frusterert av "lillesøster" som roter litt rundt. Hos mellomsøster er alt på stell... hun er absolutt den mest utålomodige av oss tre. Er veldig ansvarsfull overfor ulike behov i familien, og kjøper og gir ting til enhver som måtte trenge noe enten det er ung eller gammel. Mellomste søster er lite sosial, og finner ofte irriterende ting som hun ikke liker hos mange mennesker. MIn søster fikk i oppveksten ganske mye oppmerksomhet, men sikkert på en uheldig måte. Hun "ble sur" veldig fort, og fikk mye negativ oppmerksomhet. Fortsatt er mange litt redd hennes skarpe kommentar, og hun har ganske stort "spillerom".

Jeg har ikke alt på stell, og tar det egenlig med stor ro. Jeg tåler litt kaos, og at ting går utenfor A4-normen. Men bare til en viss grad. Jeg er mer pragmatisk og rolig, og ikke så veldig utålmodig slik at ting må skje på sekundet. Heller litt lat. I jobben er jeg veldig anvarsbevisst, og prioriterer den kanskje for mye i forhold til familielivet. Jeg er vel omtrent like sosial som minstesøster er, men har mindre anledning til å prioritere venner og festligheter enn hun har. Jeg føler meg trygg på mine egne vurdering og følelser, og har en god "magefølelse" for ting, som det oftest lønner seg å følge. Som barn og ungdom var jeg den som i størst grad fikk tuklet med samvittigheten fra våre foreldre. Jeg var nok den som samvittighetsmessig ble presset til å ta ansvar, som ba om unnskyldning for ting osv.

Vi er egentlig bra forskjellige ja, og noen av personlighetstrekkene vi har har jeg absolutt tro på har sitt utspring i vår plassering i søskenflokken, og hvilket ansvar vi ble tillagt av våre foreldre.