Gjest Suesanne Skrevet 29. juli 2006 #1 Skrevet 29. juli 2006 Er det mulig å kunne fortsette i et parforhold når : - Man føler den en bor sammen med er som en dirrigerende "storebror" ? - Man føler seg underkuet - Man får dårlig selvtillit som følge av partnerens kritikk og oppførsel - Man blir deppa av å være i lag med partneren - Man blir sykemeldt , og dårlig i forbindelse med det hele, og får problemer med helsen. Er det da sjans for at forholdet kan bli bra igjen ? ..
Ciara Skrevet 29. juli 2006 #3 Skrevet 29. juli 2006 Det er jo mulig å fortsette, men til hvilken pris?
Gjest 1111 Skrevet 29. juli 2006 #4 Skrevet 29. juli 2006 Jeg ser ingen grunner til at et slikt forhold skal fungere.
Gjest Gjesta Skrevet 29. juli 2006 #5 Skrevet 29. juli 2006 Ser ikke ut som et bra forhold. Du får det sikkert mye bedre uten han og ikke minst kan du ha det så mye bedre sammen med en annen! Kan ikke være sunt å være i et slik forhold.
Gjest Gjest Skrevet 29. juli 2006 #6 Skrevet 29. juli 2006 Er det mulig å kunne fortsette i et parforhold når : - Man føler den en bor sammen med er som en dirrigerende "storebror" ? - Man føler seg underkuet - Man får dårlig selvtillit som følge av partnerens kritikk og oppførsel - Man blir deppa av å være i lag med partneren - Man blir sykemeldt , og dårlig i forbindelse med det hele, og får problemer med helsen. Er det da sjans for at forholdet kan bli bra igjen ? .. ← Mitt klare svar til deg er nei, det er ikke å anbefale at du fortsetter. Jeg forstår hva du snakker om her, og vil råde deg til å bryte ut (selv om det kan være vanskelig å faktisk få gjort det...) Jeg vet helt sikkert at du vil få et mye bedre liv uten denne mannen, og at du med tiden (etter å ha vært alene en stund) er i stand til å finne deg en mye bedre og mer riktig mann som matcher deg på en mer positiv og konstruktiv måte. Lykke til!
Gjest Gjesta Skrevet 29. juli 2006 #8 Skrevet 29. juli 2006 Er det mulig å fortsette? Alt er mulig. Spørsmålet burde heller være: Hvorfor vil man fortsette i et forhold der man blir kuet, dominert, deprimert og syk? Ikke si kjærlighet, for hva er det igjen å elske hos noen som behandler en slik?
Gjest Gjest Skrevet 29. juli 2006 #9 Skrevet 29. juli 2006 Du svarer jo egentlig på ditt eget spørsmål. Alt er vel mulig , hvis du lar det få lov. Du vil nok få et bedre liv uten denne mannen. Så jeg vil råde deg til å bryte ut av dette forholdet.
*Tigerlilja* Skrevet 29. juli 2006 #10 Skrevet 29. juli 2006 Hei. Det som er viktig er å tenke på DEG! Ikke la deg bli dyttet rundt på, hvorfor lar du han dille deg rundt? Er det slik at du også sier noe, og han overser det. Eller sier du kanskje ikke noe på det i det hele tatt? viktig med komunikasjon, har du sagt til han hva du føler?
Gjest Gjest Skrevet 29. juli 2006 #11 Skrevet 29. juli 2006 Takk for svarene Ja, jeg vet at jeg har gitt forholdet mitt alt for mange sjanser. Og når man blir syk av dette, har nok grensen gått for min del .... Har bestemt meg for å bryte ut, dette vil nok umulig gå. Det er alltid 2 sider av saken, for min del er den slik som jeg beskriver, mens han har en annen side av saken, og derfor klarer vi ikke å kommunisere sammen heller. Han klarer å fungere fint, mens jeg blir syk av hvordan ting fungerer mellom oss.. Da har det gått for langt. Viktig å finne en mann , som viser kjærlighet og omtanke ovenfor situasjoner .
latte Skrevet 30. juli 2006 #12 Skrevet 30. juli 2006 Hei...for 1 år siden satt jeg med samme spm til meg selv. Valgte å prøve ei stund til i et forhold som har vart i 12 år, vi har 2 barn sammen. Med de samme elementene som du nevner +/ - Men på slutten av fjoråret valgte jeg å sette hardt mot hardt å sette foten kraftig ned, og det endte i at jeg flytta ut. Har starta et nytt og bedre liv, på alle måter, om jeg skal være egoistisk,og det mener jeg en bør være. Men må få si at det også har vært et halvår med store omveltninger på alle vis. Jeg syns du skal følge hjertet i denne saken, det er ikke sikkert at valget blir lett, og kanskje angrer du til tider, men jeg vet at dette var rett for meg. Man trenger ikke en "storebror" men en venn og en kjæreste som løfter en fram og opp... Lykke tiil med valget ditt...
Gjest Suesanne Skrevet 30. juli 2006 #13 Skrevet 30. juli 2006 Takk for svar Latte , Håper du føler du tok riktig avgjørelse, det blir liksom feil, å leve et liv slik som dette.. Det er jo ikke et liv å ha det slik, det tar bare knekken på en... Og litt egoistisk må vi få lov å være ellers ødelegger vi oss selv fullstendig..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå