leila Skrevet 28. juli 2006 #1 Skrevet 28. juli 2006 Lurer på dere jenter ,er dere glad i mannen deres eller elsker dere ham? Jeg føler at jeg er "bare" glad i ham og er redd dette ikke er nok i det lange løp. Men så klart finnes det sikkert ulike meninger på hva ordet "elske" betyr.
Gjest Gjest Skrevet 28. juli 2006 #2 Skrevet 28. juli 2006 Jeg gikk fra ham da jeg oppdaget at jeg bare var glad i ham, men ikke elsket ham lenger.
monja Skrevet 28. juli 2006 #3 Skrevet 28. juli 2006 Jeg kan nok si at jeg elsker han. Men som du sier kan nok "elske" være et ganske vidt begrep.
leila Skrevet 28. juli 2006 Forfatter #4 Skrevet 28. juli 2006 Ikke lett dette her. Tror faktisk at jeg hadde svart nei hvis han fridde... fordi jeg er usikker på min fremtid med ham.
Gjest Gjest Skrevet 28. juli 2006 #5 Skrevet 28. juli 2006 Har dere vært sammen lenge? Jeg følte ikke at jeg elsket kjæresten min før vi hadde vært sammen ganske å lenge... Og fortsatt kan det være perioder hvor jeg føler at jeg "bare" er gald i han, eller hvor jeg i hvert fall ikke går rundt og kjenner på at jeg elsker han. samtidig VET jeg at jeg elsker han, ja. Men om jeg hadde sagt ja til et frieri vet jeg ikke helt. Vi er kanskje ikke 100% enige om lt med tanke på fremtiden - eller i hvert fall har vi ikke snakket så mye om det eller lagt så konkrete planer som endel andre gjør. jeg tror dette har noe å si for hva jeg tenker om et giftemål - jeg vet ikke hva det ville innebåret... På den annen side funker vi veldig bra sammen, og vi tror faktisk begge to at vi kommer til å være sammen resten av livet...
Gjest Gjest Skrevet 28. juli 2006 #6 Skrevet 28. juli 2006 Vi har vært sammen i 13 år, og har snart tre unger sammen. Ja, jeg elsker han, selv om jeg ser han har mange feil og mangler. (Det har jo jeg også). I løpet av disse årene, og ikke før heller, har jeg truffet noen som jeg kunne tenkt meg å leve sammen med, bortsatt fra han jeg har.
momo Skrevet 28. juli 2006 #7 Skrevet 28. juli 2006 Jeg elsker mannen min. Vi har vært sammen i 7,5 år og det kiler da fortsatt i magen innimellom og. Vi var heldige med den at vi var virkelig storm forelska i hverandre, og var det ganske lenge og. Og det gikk fort over til kjærlighet og, samtidig som forelskelsen fortsatt var der. Så for oss er det veldig lett og finne tilbake til den gode følelsen. Så jeg er veldig glad for at jeg har funnet han, og har det sånn.
mallina Skrevet 28. juli 2006 #8 Skrevet 28. juli 2006 Jeg elsker ham. Det visste jeg etter kun 4mndr. Jeg tror det er varierer fra person til person om når man hvet at man elsker noen.. Men nå har jo du vært isammen med ham i 13 år, og da burde du jo vite om du elsker ham. Jeg kjenner ikke altid at jeg elsker ham, men jeg hvet at jeg ikke kunne levd uten han.
Gjest Gjest Skrevet 28. juli 2006 #9 Skrevet 28. juli 2006 I mitt forrige forhold (10 år) visste jeg at jeg ikke ville gifte meg med ham, nettopp fordi jeg ikke elsket ham. Men jeg var inderlig, inderlig glad i ham, hadde stor respekt for ham og ønsket® ham alt godt. Jeg visste dette antagelig etter 5 år, men i et forhold er det så mange andre ting som holder en sammen så det tok en stund før jeg var klar for et brudd - og det var veldig ondt (for oss begge) selv om jeg altså "bare" var glad i ham. Min nåværende mann elsker jeg, selv om han er mye mer "slitsom" å både elske og bo sammen med enn min eks. Jeg ønsker meg hans barn og kunne nesten ikke vente til vi ble gift. Jeg tror du vet det hvis du elsker...du merker i hvert fall forskjellen når du møter den du elsker
Gjest Gjest Skrevet 28. juli 2006 #10 Skrevet 28. juli 2006 Jeg synes det er forskjell på å elske noen og å være glad i noen! Jeg var glad i min forrige samboer - men jeg elsket ham aldri. Heldigvis er det slutt nå. Håper at min neste mann jeg treffer og jeg vil elske hverandre, og intet mindre.
leila Skrevet 28. juli 2006 Forfatter #11 Skrevet 28. juli 2006 Godt å høre flere her. Jeg sliter vel egentlig med mine følelser. Jeg vet ikke om det er NOk å være glad i ham. Vi har bodd sammen i 11 år og har to barn sammen. Jeg er mer glad i ham som far til mine barn.
leila Skrevet 28. juli 2006 Forfatter #12 Skrevet 28. juli 2006 jeg gråt en skvett istad, det er slitsomt å ikke vite hva som er rett
Gjest Gjest Skrevet 28. juli 2006 #13 Skrevet 28. juli 2006 jeg elsker kjæresten min!! er første jeg kunne si dette til, og han har hatt et forhold på 5 år før hvor de bodde sammen. men han Elsket visst aldri hun.. Var bare glad i. Syns det er så rart å bo sammen med kjæresten sin som er bare er glad i!! vi sa "jeg elsker deg" etter 2 mnd, men da hadde vi vært forelsket i hverandre leeeenge da! Elsker han virkelig! har bare vært sammen i litt over et år da..
brumma* Skrevet 28. juli 2006 #14 Skrevet 28. juli 2006 Jeg elsker samboeren min! Har trodd jeg elsket før, men når alt kom til alt var jeg vel egentlig bare glad i han (eksen altså).
Arkana Skrevet 28. juli 2006 #15 Skrevet 28. juli 2006 Jeg elsker samboeren min, det er det ingen tvil om.
leila Skrevet 28. juli 2006 Forfatter #16 Skrevet 28. juli 2006 Hadde jeg blitt spurt for 6 år siden, hadde jeg svart at jeg elsket ham. Kanskje det går gradvis over til å være "glad i" når man har vært sammen en stund. Man sier jo at det ikke er grønnere på andre siden, men jeg kan jo lure. Skal man være passe tilfreds og gråte en skvett innimellom eller skal man gå?
Gjest gjesta Skrevet 28. juli 2006 #17 Skrevet 28. juli 2006 Jeg elsker samboeren min. Vi har vært sammen i snart to år, og vi skal gifte oss neste sommer. Jeg hadde ikke sagt ja til å tilbringe resten av livet sammen med han hvis jeg ikke hadde elsket han.
Gjest gjest1 Skrevet 28. juli 2006 #18 Skrevet 28. juli 2006 For første gang i mitt liv, så vet jeg hva det vil si å elske noen, og jeg elsker kjæresten min over alt i verden. :D Vi har nå vært sammen i snart et år (nå sier dere vel, det var ikke lenge...) MEN han gir meg helt fullstendig andre følelser enn noen andre har gjort. Eller, jeg trodde faktisk ikke det var mulig å finne en som jeg kunne elske så mye som jeg gjør!
Arkana Skrevet 28. juli 2006 #19 Skrevet 28. juli 2006 Hadde jeg blitt spurt for 6 år siden, hadde jeg svart at jeg elsket ham. Kanskje det går gradvis over til å være "glad i" når man har vært sammen en stund. ← For meg er det helt motsatt. Jeg ble glad i samboeren min med en gang, som etterhvert gikk over i ekte kjærlighet, og den kjærligheten blir bare større og sterkere for hver dag. Vi har vært sammen i 7 år og jeg føler uendelig mye mer for ham nå enn jeg gjorde i begynnelsen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå