Etter fødselen...

[Klips]

... kanskje feil forum da vi her inne fremdeles har babyen innenfor skinnet, men noen har vel vært gjennom en fødsel alt?

Det jeg lurer på er nemlig:

hva med alt det vi ikke blir fortalt?

Kona til en venn av mannen min fortalte forleden om etterrier, som hun hadde ligget med hele natten etter fødselen, til sin egen store overraskelse.

En venninne hadde tilfeldigvis hørt fra to andre at man lukter vondt en stund etter fødselen. Og blør... eller var det annen utflod hun snakket om... nå går jeg litt i surr. Grine skal man også gjøre.

Så alle går rundt og er engstelige og føler seg ekle osv. fordi ingen forteller om alle disse tingene som skjer ved fødselen.

Kanskje noen her inne kan gi oss førstegangsfødende noen hint?

Det er ikke over fordi ungen er ute, er det vel?

Noen som kan fortelle noe om alt det som vanligvis ikke blir fortalt?

[Nala]

Er nok ikke over bare fordi ungen er ute nei. Men dette varierer nok veldig fra person fra person. Kan jo fortelle litt om egne erfaringer, så får du et lite bilde av hvordan én nybakt mamma hadde det i alle fall Og på forhånd beklager jeg eventuelle ekle detaljer... :blunke:

Jeg revna litt etter fødselen og måtte ha flere sting. Dette var det to gynekologer som tok seg av. Lå der i tre kvarter og ble sydd etter at ungen var ute. Det var jeg ikke forberedt på i det hele. Var jo klart over at man kunne revne, men ikke at syinga skulle ta sånn tid. De fleste andre jeg har hørt som har blitt sydd har blitt sydd av jordmor og det har tatt kort kort tid.

Ettersom jeg var sydd var det ondt å gå og sitte i lang tid etterpå. Ble så klart gradvis bedre, men denne "ondten" satt i i minst to uker.

Etterriene opplevde jeg ikke som spesielt plagsomme. Nesten som små kynnere. No problem. Men en jente jeg delte rom med hadde onde etterrier og måtte få smertestillende (så det er hjelp å få).

Blødningen man får etter fødsel heter renselse. Jeg visste at det ville komme, men fy så mye det kom. Og så lenge. De første dagene var det som en kraftig kraftig mens. Hjalp ikke det døyt med vanlige bind. Måtte bruke de vanvittige bindene/bleiene de har på sykehuset samt nettingtrusene de har der. Gled deg. De er utrolig sexy. NOT

Renselsen ble gradvis redusert, men jeg hadde den i nesten seks uker. Kjedelig. Og i ettertid har jeg hatt mer utflod enn tidligere. Men trøsta er at det gir seg jo etterhvert da :D

Du sier at noen forteller at man lukter. Hmmm, eneste jeg opplevde var at jeg svetta mer i dagene etter fødsel. Hormonell som pokkern, vil jeg tro. Men det ga seg. Og det finnes jo mye bra i deodoranter (og de kan være greie å ta med på barsel).

Jepp, det var det jeg kom på av ekle greier. Høres kanskje lite delikat ut, men herregud det er verdt det!! Og så går det jo over :D

Jeg sier bare: GLED DEG!!! Er FANTASTISK å sette sitt eget barn til verden!

Klem,

[Linemor]

Dette er litt mine egne erfaringer og erfaringer fra de jeg pratet med før fødselen.

etterrier var ikke jeg plaget med, men noen er veldig plaget og det kan vare i flere dager og de kan være ganske så ille. sying tar nok litt tid for alle, og jeg har hørt at det er best vi de syr enkeltsting for di da er det lett og fjerne et sting hvis det er vondt, og det kan det være.

Hormonene raser i kroppen etter en fødsel, så den morroa er ikke over. noen føler ingen glede med det nye barnet og blir ganske fortvilet, men det kommer.

Jeg blødde mye etterfødsel men det var ikke vondt bare litt ubehagelig når jeg satte meg opp, det skal blø en del de første dagene for og rense opp. noen har jo vasnkelige fødsler og opplever at ungen blir fjernet fra rommet rett etter fødsel hvis de f eks ikke puster og det er en grusom følelse.

men en fødsel er en kjempe fin ting, og prøv og gled deg til den, det er vondt ja, men den gleden som kommer er jo ubetalielg. alle fødsler er forskjellig, prat med jormoren din om sp.

[Silfen]

Det eneste som kom som kastet på meg var morkake og sying. Det var med første. Var totalt uforberedt på at jeg ikke var ferdig da barnet var ute.

Å amme var en annen sak. Ingen hadde fortalt meg at det gjorde så utrolig VONDT!

Renselsene mine har vært som en litt lang mensperiode. Begge varte i ca halvannen uke og jeg har ikke merket noe til kjempeekkel lukt.

Jeg vet ikke om du har tenkt å være på barsel eller sykehotell, men uansett; spør og grav alt du orker. Hver eneste lille ting du lurer på; spør!

Om du får epidural, så må du beregne at venekateteret sitter i en god stund etterpå. Det er utrolig irriterende å ha det der når man har lyst å bruke begge hender på å kose.

Etter du har født, før du skal flyttes til barsel, må du gå på do og tisse. Om du ikke får til å tisse da, kan det godt være de setter kateter på deg.

[Kosejente]

I tillegg til disse "ekle" tingene som de andre her er inne på...kan jeg nevne at jeg hadde en vannvittig brystspreng rett før melken kom og brystvorter som var som åpne sår (så jeg måtte bruke brystskjold og fucidinsalve).....!!! :-?

I tillegg må du være forberedt på at du ikke får sove på sykehuset.....da d er mye "action" på sykehuset nattestid....

Det er dessverre ikke så enkelt at det er noen som stiller opp mens du er gravid og forteller deg alt du bør vite om fødsel og barseltid...

Vi gikk på fødselskurs da vi ventet vår førstefødte. I tillegg leste jeg iherdig gjennom begge svangerskapene......bøker, magasiner ol. og bestillte meg fødselsfilmer...

Når vi er kommet så langt at vi er på vei til å bli foreldre synes jeg det er vårt eget ansvar å aktivt forberede oss mest mulig på det som skal komme.....

Når man går til jordmor får man også som regel bedre informasjon enn når man kun går til allmennlege.....

[Kosejente]

Når det gjelder det der med tissing......husker at det var noe så vannvittig vondt å tisse spesielt første dagen etter fødselen...!!!! :-?

På sykehuset der jeg var hadde de disse dusjene som du skulle bruke for å skylle vekk blod ol........en sykepleier tipset meg om å la dusjen spyle med lunka vann mens jeg tisset for at urinen ikke skulle bli så konsentrert mot stingene...

Det var også noen her som nevnte noe om "å ta stingene etterpå"......jeg ble sydd myyye første gangen.....og hadde kun 2 sting andre gangen.....begge gangene brukte de tråd som løste seg opp av seg selv.....

[Gjest Hilde K S]

Med nr tre og vannet gikk - det kom helt uforberedt på meg. Det randt og randt og det gjorde det ikke med de to første da kom det en gang i en smell ( seteleie, da stopper ikke hodet strømmen ) Men da kom ungen på 2 min. Med nr to kom det bare pittelitt. Svettinga etter fødselen er vanlig og ikke så kjekt, våkner hver natt de første ukene og dyna er helt våt.

Har hatt litt etterrrier, men etter keisersnittet var det pyton vondt. Gikk med myyye smertestillende.

Første gang du skal ha avføring kan føles som å føde på nytt. ( Ikke fullt så ille )

Brystspreng var verst første barnet, så kom det seg etter hvert.

Morkaken min har satt fast og jeg har måttet operere den ut etterpå. Pyton - du tror du er ferdig så må du i narkose..............

Bråk på rommet er vanlig, sov når du er trett.

Vær forberedt på en voldsom apetitt, veldig mange barselkvinner spiser mye.

MEN alt som kommer er verdt det og de fleste plagene er som oftes mye bedre på utreisedagen.

[Ann Forup]

ja der følger kvaler med efter fødslen også men somreglt ikke når man er førstegangs fødende men med min nr 2 og 3 var efter veerene meget værre end selv fødslen de var ikke så slemme med nr 1 det sker normalt når man lægger barnet til bryst så trækker livmoren sig sammen igen og da får man veer eller som man kalder dem sammentræknings veer da jeg lå på hospitalet var de ikke så flinke med at dele ud smertestillende så jeg har mit eget lille lager med til denne gang går ud fra at det ikke bliver så morsomt med nr 4 og det er ikke særlig at ligge og amme når du har mest lyst til at vræle hyle og skrige af smerter så der ligger en pakke pareset i rejse tasken :D selvom man ikke må tager medisin med på hospitalet men det driter jeg i for at sige det mildt....

det med man lukter tror jeg nok bare er en selv som føler det, det samme er jo når vi har mensen så føler man at alle kan lukte en på miles afstand...

det jeg syntes var lidt skummelt det var at der kom lidt store klumper med ud efter fødslen jeg troede de ikke havede fået med sig hele moderkagen men det var helt normalt heldigvis man hvad skal man vide når det var første gang...

der er faktisk ikke flere problemer jeg var udsat for har aldrig være tilbøjlig til at vræle over ingenting og har også sluppet for det i alle svangerskab og ammetid, var måske lidt emsy og kunne let skælde ud var måske lidt pr mens akigtig især når jeg sad og ammet men det var det hele...

ønsker dig forsat lykke til og ikke bliv skremt af dette vi alle skal igennem det....

[Maggie74]

Hei!

Tror som noen andre nevnte at det som skjer etter fødselen er veldig individuelt.

Personlig husker jeg fryktelig lite av de første 2-3 dagene etter fødselen. Jentungen ble tatt med keisersnitt. Det jeg husker er at jeg fikk masse (og jeg mener MASSE) epidural slik at jeg kunne være våken under keisersnittet. Epiduralen funket ikke og jeg ble lagt i narkose. Da jeg våknet opp (av ei dame som stod og røsket i meg) hadde jeg en baby i armene. Min mor og da mann stod og stirret redselsfullt på meg. Så ut som de hadde sett et spøkelse eller ti. Jeg forsvant ganske fort inn i drømmene etter det.

Etterriene var et helvete. I og med at epiduralen begynte å virke noen timer for sent, var jeg lam fra halsen og ned utover natta (jentungen kom kvart på syv på kvelden). Livmoren ville ikke gjøre jobben selv og jeg fikk medisiner for å få den til å trekke seg sammen. Jeg kunne ikke bevege armene stort for det hang IV inn til begge hendene. Ene siden hang det blod og på andre siden hang det saltvann/sukkervann (??). Etterriene var sterkere enn hvilken som helst annen ri jeg hadde hatt og jeg ble pumpet full av smertestillende. Jeg følte at jeg lå og skreik i timesvis (stakkars sykepleier som prøvde å få meg til å slutte å hyle. Delte rom med 6 andre mennesker som var nyopererte også! *hehe*).

De neste dagene gikk med på å sove, prøve å amme, og ikke minst sove. Jeg mistet 2,5 liter blod. Da jeg skulle prøve å komme meg på do for første gang bad jeg gud om å få lov til å dø. Heldigvis satt de inn kateter igjen! Da jeg skulle dusje for første gang ville sykepleieren være med meg inn. 'Barske meg' ville gå alene. Våkna opp på gulvet, jeg. Men så fikk jeg blodoverføring 3 dager senere og ting var straks lysere. Det eneste ekle som var igjen da var den haugen med levret blod som hadde samlet seg i livmoren etter at jeg hadde vært så mye sengeliggende. Da det blodet var ute var formen fra livet og ned nesten smertefritt. Blødde normal mensblødning i nesten ett år etterpå, men jeg lærte å takle det også.

*hehe* Nå er det vel ingen som tør begi seg inn på fødsler og slikt. Men i ettertid. Selv hvor skrekkens det kan være å fortelle om det... Det var verd det. Jeg har jo verdens deiligste 8-åring hos meg! Smerter og gugge som jeg opplevde de første ukene etter fødselen er glemt. De var ikke spesielt plagsomme heller egentlig, for jeg hadde jo jenta mi å konsentrere meg om. Hun tok opp hele min hverdag og konsentrasjon fra det sekundet kroppen min var fri for smertestillende. Klarte ikke få øynene vekk fra henne.

Maggie

- småsentimental midt på natta -

[Klips]

Takk skal dere ha jenter.

Bekymrer meg ikke for fødselen jeg, får ta det når det kommer (ikke så mye annet valg nå ), men det hadde vært ille å få alle disse tingene dere snakker om uten å ha hørt om det. Nå slipper jeg å uroe meg og tenke "skal det virkelig være slik?"

Og når det gjelder å finne ut av disse tingene selv... det er jo det jeg prøver på da! Jeg synes bare ikke denne informasjonen har vært så tilgjengelig, men det er kanskje fordi jeg har lest mest om å være gravid foreløbig.

Men nå som jeg føler at jeg begynner å få dreisen på å være gravid får vi vel ta for oss neste trinn.