min mann

[Gjest gjest nå..]

Slik er det altså, min mann flørter, i festlige anledninger, i jobbsammenheng.. Danser, gir komplimanger og annen positiv oppmerksomhet som brede smil - vanskelig å forklare - han er en sjarmør - har utstråling - kan smelte en med blikket..og flott å se på også

Ved etpar anledninger har jeg blitt såret og sint og ment det har gått for langt, men som regel har jeg syntes det har vært greit - han er bare slik, og jeg får størstedelen av oppmerksomheten hans

Men her for etpar uker siden på fest hos et vennepar - damen i huset har alltid kommet godt overens med mannen min - hun er til vanlig en type det er litt vanskelig å komme inn på.. Vell, plutselig merker jeg at hun sender mannen min blikk som sender støt i hjertet mitt - skål etterfulgt av dype/intense blikk som gir signaler jeg IKKE likte i det hele tatt! Det skal sies at damen hadde drukket en del, og var tydelig i form til å slå seg løs

Jeg oppfattet ikke at min mann var unormalt oppmerksom mot henne denne kvelden, men i større selskaper er disse "dansepartnere" da de er ekstra glade i å danse begge to..

Jeg avrundet kvelden like etterpå, gav damen en klem og takket for meg/oss med en god unnskyldning til å forlate festen mitt i "moroa"..

Da jeg etterpå fortalte min mann va jeg følte kunne han ikke skjønne hva jeg pratet om, ble litt sur etterhvert da jeg sa at svigerinnen og mannen til damen hadde begynt å reagere og følge med.. Jeg orket ikke ta en diskusjon da han var litt sjenket - vi dro videre på fest og hadde det hyggelig og har ikke snakket om dette siden.

Jeg vet at det jeg så var reelt - men det er vanskelig å forklare utfordrende/veeeeeeldig flørtende kroppsspråk da?

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette, orker ikke noen krangel/ufred - men samtidig synes jeg han bør holde seg for god til å fornekte hendelsen - for ikke å snakke om at han bør avvise damen for hun har en ekstra sjalu mann som er hans venn.. Og damen da, hun er veldig hyggelig, og dette var kanskje en fylle-ting - men jeg likte det overhode ikke - synes det var respektløs oppførsel.

Må innrømme at jeg begynte å lure litt og kjenner litt usikkerhet etter denne hendelsen.. Men når jeg tenker etter så har jeg nok sendt slike blikk selv i mine single dager uten at det har vært noe alvorlig i forkant - men bare for å signalisere at jeg var "tilgjengelig" på markedet

Noen tanker??

[Gjest splæsj]

Noen tanker??

←

Jepp, jeg synes ikke det er noe å henge seg opp i.

[Gjest Chrizzy]

Jeg synes du bare skal henge deg opp i det! Det har sikkert både du og han godt av Ikke bry deg om hva andre sir, det var ikke riktig for deg! Kan hende han blir glad for at du bryr deg!

[Nabodama]

Det var respektløst gjort overfor deg.

[Frida Frosk]

Plager det deg, så ta det opp med han på nytt. Dumt å holde ting inni seg.

Jeg er selv en person som flørter mye. Mannen er ikke sjalu i det hele tatt, så han bryr seg ikke om jeg flørter med andre. Hadde ikke han likt at jeg flørtet, ville jeg respektert det og latt være å flørte når han er i nærheten.

Snakk med mannen din, fortell at du synes han gikk over en grense den kvelden og spør om han er villig til å bli enig med deg om å sette en grense til senere.

Lykke til.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Takker for svar:)

Jeg er ikke så veldig sjalu - bare når jeg blir usikker om ting er uskyldig eller ikke. Jeg vil ikke si at jeg ble sjalu i dette tilfellet, men noe irritert og ukomfortabel med situasjonen, og noe paff - tenkte et øyeblik at damen var forelsket.. I tillegg så synes jeg at man skal ta hensyn og sette grenser i forhold til seg selv og de rundt seg, for meg handler dette om respekt.

Jeg flørter også, både med og uten min mann i samme rom, men jeg sitter ikke å ser andre menn dypt inn i øynene og oppfører meg som om vi har noe spesiellt sammen - mener det er forskjell på uskyldig flørt og flørt som hinter om "noe mer"??

Jeg reagerer sjelden på min manns oppførsel, men noen damer(og menn) tar jo et smil og lett flørting som en regelrett innbydelse til noe mer - for min egen del kan jeg si at når jeg merker slike signaler så trekker meg unna - både fordi at vedkommede skal slippe å dumme seg ut - og fordi jeg er gift og mener at min mann skal slippe å se eller høre slikt.

I dette tilfellet såg jeg at damen hadde all sin "oppmerksomhet" mot han i 30-40 minutter etter at jeg oppdaget blikkene hun sendte han, hun burde ikke oppført seg slik, og min mann burde avvist/ignorert henne istede for å være knallhyggelig, det ble jo en oppmuntring for henne slik jeg ser det.

Jo, jeg bør nok ta en prat med han igjen, tror faktisk at det som såret meg mest var at han ikke innrømmet å ha merket den åpenlyse siklingen fra damens side - eller at han hadde oppmuntret henne videre.. Hvorfor fornekte det? Jeg var ikke sint eller sur, konstanterte bare min observasjon og sa at flere var begynt å følge med.

[Gjest Gjest]

Takker for svar:)

Jeg er ikke så veldig sjalu - bare når jeg blir usikker om ting er uskyldig eller ikke.  Jeg vil ikke si at jeg ble sjalu i dette tilfellet, men noe irritert og ukomfortabel med situasjonen, og noe paff - tenkte et øyeblik at damen var forelsket.. I tillegg så synes jeg at man skal ta hensyn og sette grenser i forhold til seg selv og de rundt seg, for meg handler dette om respekt....

tror faktisk at det som såret meg mest var at han ikke innrømmet å ha merket den åpenlyse siklingen fra damens side - eller at han hadde oppmuntret henne videre.. Hvorfor fornekte det? Jeg var ikke sint eller sur, konstanterte bare min observasjon og sa at flere var begynt å følge med.

←

Synes de gikk langt over streken begge to. Tydelig at han fikk problemer med reaksjonen din og derfor ikke svarte deg. Kanskje han nekter nettopp fordi han vet hvordan dette har skaket deg opp og ikke vet hva han skal si i sitt forsvar? Grip fatt i det og si tydelig i fra hva du mener om saken. Hva om det skjer igjen?

[Gjest Gjesta]

Skjønner godt at du reagerte jeg.

[Gjest gjest1]

Jeg har ikke noe problem med å forstå at du reagerte, synes faktisk at det er ganske utrolig at du klarte å forholde deg såpass rolig.

Det er respektløst av henne å sikle på mannen din og flørte åpenlyst, og det er respektløst av mannen din å ikke avvise hennes flørting på noen måte.

[Gjest Gjest]

Jeg lurer på en ting...

En gang jeg var på byen med typen min, satt en felles bekjent av oss og åpenbart la an på ham! Han sa etterpå at han syntes det var ganske ubehagelig.

Men det jeg lurer på er, kan man da bare ta denne damen til side og si "Kan du være snill og slutte å legge an på kjæresten min", eller er det bare teit?

[Gjest splæsj]

"Kan du være snill og slutte å legge an på kjæresten min", eller er det bare teit?

←

Det kan du verl gjøre, om du er sikker i din sak.

[Gjest Gjest]

Det blir jo bare helt teit å be dama slutte å legge an på mannen din!!! i dette tilfellet er det vel mannen din du bør "ta" og ikke henne. Det er vel han som har ansvaret overfor deg..slik jeg ser det

[Emilia]

Det blir jo bare helt teit å be dama slutte å legge an på mannen din!!! i dette tilfellet er det vel mannen din du bør "ta" og ikke henne. Det er vel han som har ansvaret overfor deg..slik jeg ser det

←

Henger meg på her.

[Emilia]

Henger meg på her.

←

Det jeg egentlig mente var at det er din manns ansvar og stoppe flørtingen. Hvis du må si i fra at nok er nok, så blir jo det litt feil også.

Har en mann selv som flørter/ flørtet mye før, og jeg gidder ikke og si ifra. Han må selv vite hvor grensene går og vet han ikke det...nei da kan det være det samme.

Ta igjen med samme mynt, barnslig, men veldig effektivt!