innlegg om spiseforstyrrelser

[fruenge]

I den senere tid har det vært en del tråder fra folk med spiseforstyrrelser.

jeg vil bare minne om at dette er en alvorlig sykdom som i værste fall kan føre til døden. Sykdommen må og kan kureres, ved hjelp av profesjonell hjelp. Den kan ikke kureres ved at vedkommende bare tar seg selv i nakken og skjerper seg, eller kontrollerer maten.

Et par av svarene er direkte motbydelige og tydelig skrevet at jenter som selv har SF og sitter med kroppen vekselsvis i dassen og på treningssenteret.

SF er ikke en selskapssykdom man hygger seg med, det kan nesten virke som om enkelte fjortiser drar det frem etter forgodt befinnende.

Du som har SF, få hjelp, det er det beste du kan gjøre for deg selv.

www.iks.no, www.ros.no Her finner du mer info.

[Gjest Hege]

Du sier mye sant her, Fruenge. Det beste, og også det eneste riktige, er å få hjelp av fagfolk. Mange vil ikke innse at de har et reellt problem, og da blir det vanskelig å hjelpe, desverre.

[Usikker]

...må bare legge til en kommentar her:

Når man innser at man trenger hjelp, det være seg for spiseforstyrrelser eller andre ting, da har man kommet godt i gang med helbredelses-prosessen!

Og har man innsett dette - SÅ må man ta neste skritt - SØKE HJELP!

Snakke med noen - søke lege (kanskje bør du ha med deg noen til legen også???? som kan "snakke for deg"......... )

Kanskje må du få en til å ringe legen og bestille time for deg også - det er ikke bestandig den telefonsamtalen er enkel å ta........

For alvorlige problemer så tror jeg det er viktig å oppsøke fag-folk!

Her snakker jeg av egen erfaring - så jeg vet det hjelper. Men - ikke forvent en "snarlig helbred" - mange ting tar tid.

Lykke til. 8)

[fruenge]

Ja, det med helbredelse som tar tid er jeg helt enig i. Selv har jeg hatt syksommen i over 20 år, og fått hjelp i 3 av de. Så når det røyner som værst og jeg blir utålmodig minner jeg meg på at jeg har slitt med dritten i 20 år og jeg må gi tilfriskningsprosessen mer enn 3 år.

Vær tålmodig- en påminnelse til både meg selv og andre.

[Gjest Kira]

Man har ikke noen kontroll over en spiseforstyrrelse. Hjernen sier ifra at den ikke skal ha mat. Mens magen fortsatt er sulten. Hjernen kan også si at den skal ha maten, men allikevel skal den kastes opp igjen.

Tvangspising går vel under "spiseforstyrrelse" vil jeg tro. Men det er lettere å kureres. Da fester dem under en operasjon et såkalt "bånd" rundt magesekken. *sett for mye på TV* Men sant er det.

[*Lillian*]

Tvangspising går vel under "spiseforstyrrelse" vil jeg tro. Men det er lettere å kureres. Da fester dem under en operasjon et såkalt "bånd" rundt magesekken. *sett for mye på TV* Men sant er det.

Tvangsspising er like mye en SF som bulimi og anorexia.

Lettere å kurere? Tror ikke jeg er enig i det.

Hadde det vært så enkelt å kurere det som du sier her, bare ta en operasjon og få et "bånd" rundt magesekken... Da hadde ikke jeg starta på mitt 7. år med tvangsspising, Kira.

Da hadde jeg vært frisk for lengst.

En spiseforstyrrelse stikker dypere.

Lillian

[fruenge]

Ok Kira, nå trenger du litt informasjon skjønner jeg. Og ellers alle som har samme oppfattelse.

Å være frisk av en spise forstyrrelse betyr ikke nødvendigvis at man spiser mye eller lite. Men dette er gjerne en konsekvens. En spisefostyrrelse handler om mer enn mat, kropp, utseende og vekt. Før man forstår det er det nyttesløst å bli frisk.

DEt finnes et uttall av spiseforstyrrelser, men for enkelthets skyld deles de inn i tre hovedgrupper, anoreksi, bulemi og tvangsspising. Ja, tvangsspising er en diagnose, etter internasjonale diagnosekriterier.

Hvilken spiseforstyrrelse som er lettest å kurere vil jeg ikke engang gå inn på, for det er ingen jævla konkurranse om hvem som har det fælest.

Det jeg kan si for min egen del, som lider av tvangsspising er at i tillegget til at jeg er syk og all dritten det fører med seg så ser jo alle at jeg ikke klarer å kontrollere mat fordi jeg er overvektig. Og tenkt deg så flaut da, når små barn klarer det, men ikke jeg. Og alle skammen og stresset fordi jeg vet at det jeg gjør kan ta livet av meg er bare så vond. nestne for vondt til å holde ut.

Men for dere der ute så er det så mye lettere å se en som har anoreksi, alle synes synd på et beinrangel som går rundt og holder på å brekke på midten. (Unnskyld fargerikt ordvalg, men humor er viktig!)

Og ikke nok med det, når de fleste jeg møter på min veg tror jeg er lat og attpå til dum fordi jeg er overvektig ja da er det til å grine av.

Men jeg gjør faktisk ikke det, heldigvis har jeg kommet meg nesten helt over det, og synes heller synd på de som ikke vet det jeg vet.

En annen ting er at jeg har det i kjeften og du skal være god for å målbinde meg. Årevis med forklaring og kommentarer har gjort meg slik.

Og nå er ikke jeg av de tykkeste, bare for å si det, du finner meg både på helsestudio og på dansegulvet.

Og denne strikken du skriver om Kira, er gastric binding. Man blir ikke frisk av en spiseforstyrrelse på denne måten, fordi sf handler om det som sitter i huet og hjerte ditt og ikke i magen. JEg kjenner flere som har tatt operasjonen. Og vet du hvorfor den så ofte mislykkes? Fordi ta en tvangsspiser, tror du vedkommende slutter å spise fordi hun er mett. Nei vi kan fortsette selv om vi er så overmette at vi ikke kan bevege oss. For sulten slipper alikevel ikke taket, den kommer nemlig fra et helt annet sted. Og med båndet rundt magen så gjør du bare vondt verre, du utvider og utvider til den til slutt ikke har noen funksjon. Og i mellomtiden har du hatt i tillegg til skam, skyldfølelse hat og depresjoner vondt i magen fordi en jævla strikk skal hjelpe deg til å spise mindre. Nei du, en slik operasjonen skulle vært forbudt for folk med spiseforstyrrelser.

Håper du og noen andre ble litt klokere nå.

[Mette]

Takk for nyttig informasjon Fru enge. Håper at de fleste på forumet er inne og leser innlegget ditt, slik at vi tenker oss nøye om før vi svarer noen med sf neste gang.

[fruenge]

Værså god Ramyline

Dette er et tema jeg kan mye om etter å ha slukt litteratur om emnet i mange år i min streben etter å bli frisk. I tillegg ahr jeg nettverk av likesinnede hvor jeg har møtt mange og ikke minst terapi jeg har gått i.

Jeg sier ikke at dere ikke må svare folk med SF, gjør for for guds skyld det. Men et svar kan og være et innlegg og ikke nødvendivis et forslag til løsning. For når jeg ser svar til en som tydelig strever med anoreksi og bulimi som er ala hvis du tar deg selv i nakken så klarer du å la være å overspise. Tren jevnlig og spis små måltider så beholder du kontrollen så gråter jeg. Mye fordi overspising er et subjektivt begrep og det kan være alt fra 2 kg is til et kvart eple. DEt er bare det som ble for mye. Og når en anorektisk person egentlig mener at hun ikke skal spise i det hele tatt så er det så bort i natta og komme med disse rådene. Man forteller jo at personen ikke er flink nok.

[Gjest Kira]

Teite Kira! Har masse å lære.