Skal jeg gå i konfirmasjon?

[Litt Lost]

Jeg er invitert i konfirmasjon og har da ca en mnd gammel baby. Jeg lurer veldig på om jeg skal takke ja eller ikke. Det er til min fetter. Min sambo er ikke invitert. En konfirmasjon tar gjerne en hel dag, først noen timer i kirke, deretter middag og kaffebesøk. Og jeg vet ingenting om hvordan min form vil være, evt om vi har fått en "skrikerunge" eller om vi har en som sover masse og krever jevnt over lite. Vi vet ikke hvordan jeg har det med overskudd/underskudd på søvn og krefter. Og jeg kommer ikke til å ha sambo der til å avlaste meg noe. Har jo familien der som sikkert vil bære og holde litt, men tenker mer på meg selv og hvordan min form er, babyen vil alltids klare seg.

Jeg kan jo sikkert takke ja og deretter si nei om jeg føler det ikke vil fungere. Men er så usikker på om jeg i det hele tatt har lyst bare få uker etter fødselen. Går jeg over tiden er det bare to uker etter fødsel.

Uansett skal jeg i gullbryllupsdag kvelden før... Med babyen med, men også med sambo med. Tenker litt på det også, at en slik kveld med mange mennesker og mye som skjer, blir det kanskje mer enn nok og jeg bør ta det rolig dagen etterpå?

Samtidig har vi overnattingsgjester hele den helgen.

Hva tenker dere her inne? Erfaringer? Tips, råd?

[Gjest Gjest]

Dropp kirken, si du kommer med forbehold om fin form.

[monja]

Skal jeg se ut fra meg selv hadde jeg kunnet gått så kort tid som 2 uker etter fødsel, men dette er selvsagt veldig individuelt. Du kan takke ja, men med forbehold om at formen er god. Men jeg regner med at folk flest har forståelse for at du ikke ser råd for å komme.

[Gjest Gjest]

Det høres ut som om du ikke har lyst. Og da lar du være.

[Gjest Gjest]

Jeg var i storform 1 mnd etter, men hvis samboeren min ikke hade vært invitert hadde jeg ikke gått. Du må jo amme en del under festligheten, så kjekt om far kan ta bleiene osv.

[Gjest gjest1]

Hva med å si ja med forbehold om at formen er bra? Det er umulig å si noe om hvor sprek du kommer til å være eller hvor mye du orker. Hørtes ut som en gangske slitsom helg, så det kan kanskje være greit å gardere seg?

[Litt Lost]

Det høres ut som om du ikke har lyst. Og da lar du være.

←

Ja, jeg gruer meg litt til hele den helgen. Og det er vel mest fordi jeg per i dag vet ingenting om hvordan formen min eller babyen har det en mnd fra nå eller om to mnd. uforutsigbarehet skaper usikkerhet og derfor gruer jeg meg.

Kanskje jeg skal takke ja, og ta forbehold slik dere foreslår

[Apple10]

Invitert uten samboer? Syns jeg høres svært merkelig ut, bare det ville fått meg til å takke nei, selv uten baby!

Og en baby som kanskje er rundt 1 mnd gammel? Nei, jeg ville ikke gått i konfirmasjonen. Jeg ville takket pent nei. Du risikerer at babyen er urolig og gråter til de mest upassende tidspunkter. Og uten noen til å avlaste deg... og mest sannsynlig er det bare pupp som roer babyen likevel... En konfirmasjon er ikke egentlig en "babyvennlig" begivenhet, og hovedpersonen (konfirmanten) kan ikke forventes å ha veldig stor forståelse for jevnlige forstyrrelser og avbrudd på grunn av en liten crybaby.

[Gjest Gjest]

Hvorfor får ikke samboeren din lov til å komme i selskapet?

[Veronal]

Jeg ville bedt om å få avvente til nærmere selskapet slik at jeg visste hvordan formen var. Den kan være super og den kan være rævva. Helt umulig å vite på forhånd.

Hvis du ikke har lyst så ville jeg takket nei nå.

[Gjest Gjest]

Hvis formen er bra og familien er nær og kjær vil det jo være en flott dag for å vise frem babyen - på gode dager er jo det veldig gøy!

Uten sammenligning forøvrig... jeg var i en familiebegravelse da mitt gull var to uker gammelt. Det var veldig stas både for meg, besteforeldrene og annen familie, og helt avgjort en veldig fin dag (eh.. trass i triste omstendigheter selvfølgelig). Jeg vil tro at det helt sikkert finnes noen damer som gjerne står på pinne for deg mot litt babykos!

[Gjest gjesta]

hvorfor kan ikke faren ta babyen mens du er i konfirmasjon? evt komme med han/henne litt senere, når dere er ferdig med kirke og middag. Da han du jo ha babyen der. og om andre sier vil sikkert mange holde og nusse på den.

[Grooo]

hvorfor kan ikke faren ta babyen mens du er i konfirmasjon? evt komme med han/henne litt senere, når dere er ferdig med kirke og middag. Da han du jo ha babyen der. og om andre sier vil sikkert mange holde og nusse på den.

←

Man ammer jo gjerne en en mnd. gammel baby da!

Jenta mi er en mnd. nå og jeg hadde helt klart sagt nei til en slik heldagsgreie uten pappan om jeg hadde blitt innvitert på noe slikt nå. Hadde helt sikkert gått fint, men jeg hadde ikke trivdes så godt med det tror jeg. Vi er hjemme alene når pappan jobber, men dette hadde blitt noe helt annet

[Litt Lost]

Invitert uten samboer? Syns jeg høres svært merkelig ut, bare det ville fått meg til å takke nei, selv uten baby!

←

Som andre påpeker er det konfirmanten som skal stå i fokus. Og hvorfor skal halve selskapet bestå av personer han da ikke kjenner? Ingen samboende eller inngifte av kusiner/fettre er invitert. Så dette har ingenting med min sambo å gjøre, det er bare slik familien har valgt å løse dette for sin sønns konfirmasjon. Og slik ville jeg også hatt det i min konfirmasjon, hvorfor ha gjester som jeg bare har sett ved et par anledninger og vet rent lite om - på en dag som er min og jeg vil ha kjente rundt meg.

Som noen andre sier; er ikke kjekt at en baby skal ta oppmerksomheten og at jeg må ut og inn av selskapet pga bleier, amming osv... Hmmmm, må tenke litt på dette. Samtidig synes jeg det blir litt teit å gå i gullbryllup, men ikke stille i en konfirmasjon - så jeg vil i alle fall delta i deler av selskapet.

[Kittykat]

Jeg ville ikke ha gått i konfirmasjonen. Det er jo dagen etter gullbryllupet og du er gjerne trøtt og sliten etter den dagen.

Jeg hadde gått i gullbryllupet, men det fordi samboeren er da invitert og kan hjelpe til med bleieskift, annet stell osv. I konfirmasjonen er han ikke invitert og da blir det mye kjas og mas og ta babyen og alt alene. Og det kan hende du føler deg sliten, trøtt og slapp etter gullbryllupet......

Jeg orket ikke å gjøre mye 1 mnd etter fødsel. Jeg var helt skutt og orket ikke å gjøre annet enn å slappe av hjemme sammen med babyen. Du kan gjerne takke ja, men at det også kommer an på formen din. Det er ikke teit selv om du går i et gullbryllup, men ikke en konfirmasjon. Alle burde ha forståelse for det uten at det burde være et problem egentlig. Du har jo nettopp født og trenger å lade opp litt

Endret 27. juli 2006 av Kittykat

[Gjest Gjest]

, så jeg vil i alle fall delta i deler av selskapet.

←

Det viktigste med en konfirmasjon er jo i grunn semonien... synes det høres rart ut å bare gå i selskapet jeg da...

[Gjest Bjørnsdatter]

Det viktigste med en konfirmasjon er jo i grunn semonien... synes det høres rart ut å bare gå i selskapet jeg da...

←

Tull og fanteri. Så lenge du sender en gave, så er konfirmanten fornøyd.

[Gjest Gjest]

Tull og fanteri. Så lenge du sender en gave, så er konfirmanten fornøyd.

←

For en ordbruk.

[:-) anna]

Som andre påpeker er det konfirmanten som skal stå i fokus. Og hvorfor skal halve selskapet bestå av personer han da ikke kjenner?

←

Han kjenner jo strengt tatt ikke ungen din heller da...

Jeg synes det høres litt slitsomt ut at du ikke kan ha med deg mannen din fordi konfirmanten ikke kjenner ham så godt, og for meg høres det ut som en veldig merkelig måte å invitere på. Jeg skjønner at det tydeligvis er greit for deg. For meg hadde det ikke vært greit, ettersom man faktisk kan trenge å ha den andre der når babyen er så liten. Så jeg hadde takka pent nei, med det som begrunnelse.

[Gjest Gjesta]

Det viktigste med en konfirmasjon er jo i grunn semonien... synes det høres rart ut å bare gå i selskapet jeg da...

←

I mange kirker er det rett og slett ikke plass til alle på en slik dag, og man blir bedt om at kun foreldre, søsken, besteforeldre og faddere kommer til sermonien.

Endret 29. juli 2006 av Marillia