Samboeren min har flyttet fra meg

[Gjest Gjest]

Snuf, samboeren min flyttet ut i går. Sa han trengte space og å klarne hodet. Vi har vært inne i en dårlig periode, men jeg har klart å ordne opp i "min" del av problemet. Han sier han er inne i en ond sirkel og ikke klarer å brytet det mønstret så lenge vi bor sammen. Han sier han gjør det for å redde forholdet, at det er den eneste måten vi kan ungå ett brudd på. Han var her å hentet endel ting etter jobb i går (jeg orket ikke å være hjemme da), snakket litt med han på msn på dagen i går, ellers har jeg ikke hørt noe. Han insisterer på at vi skal dra på sydenturen vi har bestilt i august, men også at vi skal betale en lengre reise i februar!!

Er superforvirret, føler egentlig at det er slutt, men at han prøver å gjøre det på en snill måte. Samtidig ga jeg han flere muligheter til å si at det var slutt, men han insisterer på at det han ønsker er å redde forholdet, og at vi skal være kjærester, bare ta ett steg tilbake en periode. Da vi møtte hverandre gikk alt superfort, han flyttet omtrent inn med en gang og det har vært veldig intents fra dag en, også har vel hverdagen kommet..

Er så forvirret, en del av meg sier det er slutt og at jeg må være realistisk, en annen del at jeg må gi han den tiden han ber om også ta det derfra. På en måte har jeg bare lyst til å si at det er slutt, slik at jeg kan begynne den lange veien videre. Men det er jo han jeg ønsker å dele livet mitt med, og om han trenger litt tid alene, så må jeg gi han det.

Sukk, vet ikke hva jeg skal gjøre, har bare lyst til å møte han, prate meg han også skal alt bli bra igjen. Men det eneste jeg kan gjøre akkuratt nå er å la han være i fred. Er så vondt.

[Superlammet]

Vel, det er kjipt, vondt og forvirrende. Det kan nok hvem som helst forstå. Men gi han tid og forsøk å spill litt ball på hans premisser. Istedet for å insistere på at det er slutt, og istedet for å la ting gå enda lenger ned kan du jo spørre hva han vil nå? Er det noe du kan gjøre for at det skal bli lettere for han? Vil han møtes som om dere var vanlige kjærester, og ikke samboere? slike ting kan være greit å få orden på. Høyst sannsynlig syntes han at det gikk litt for fort, og vil derfor ha litt mer luft under vingene og ta ting gradvis. Kanskje han følte at problemene oppstod fordi ting gikk for fort, og vil gjøre hva som helst for at noe slikt ikke skal skje igjen?

[Gjest Gjest]

Det går godt an å være både kjærester og gift, og ikke bo sammen. Jeg praktiserer det selv. Min mann og jeg er to egenrådige og aktive mennesker, på hver vår side. Vi har klart å komme frem til hva som skal være "vårt" felles liv, og lever ellers et fullverdig liv, hver på vår kant av distriktet vi bor i. Fordelen er at vi slipper å krangle/gnisse og bli uenige om de hverdagslige tingene. Vi kan praktisere det å være kjærester når vi er sammen. Og stort sett så går det veldig fint. Men det er klart at dette ikke passer for alle. Det må to til for å gjennomføre det. Men jeg anbefaler det varmt til dem som ikke er helt fornøyde med "vanlig samliv". Tenk nytt og tilpass etter deres behov. Det går an.

[Gjest Gjest_Pet_*]

Enig med de som sier at dere kan fortsette å være sammen. Hvorfor må man på død og liv bo sammen? Synes det er tøft gjort av samboeren din å foreslå dette, han vil jo fortsette å være sammen med deg og er glad i deg, men fikser ikke å bo sammen nå. Jeg tror ikke jeg kommer til å flytte sammen med noen igjen, men det betyr ikke at jeg ikke elsker kjæresten min, det betyr bare at jeg foretrekker å bo alene.

[Gjest Bellatrix]

Han vil nok at dere fortsatt skal være kjærester. Noen ganger kan litt tid fra hverandre hjelpe på. Avstanden kan få dere begge til å tenke litt klarere. Gi han tid. Reis med han til syden. Å betale for en langtur i februar kan dere kanskje vente med, men ikke si at det er over. Med mindre det er det du virkelig vil da?

[Gjest Gjest]

Si meg, er det noen som virkelig kjenner til noen eksempler på at par har funnet tilbake igjen til hverandre etter at de har tatt et skritt tilbake i forholdet?

[Nabodama]

Min venninne flyttet ut etter ca to år som samboer, de er fortsatt kjærester, og det fungerer mye bedre med den løsningen for dem.

[Gjest Gjest]

Min venninne flyttet ut etter ca to år som samboer, de er fortsatt kjærester, og det fungerer mye bedre med den løsningen for dem.

←

Hvor lenge er dette siden, og hvor lenge har det fungert med den nye løsningen? Er den nye løsningen ment som midlertidig eller permanent?

[Gjest *kosejoker*]

Å, jeg skjønner du er forvirra og synes ting er vanskelig akkurat nå

Men jeg har stor tro på at dere klarer å holde på forholdet. Som du sa, gi han tid. Virkelig, gi han tid. Kjæresten min trengte litt tid og rom; jeg klarte ikke å gi han det, og endte opp med å være helt knust etter at han ikke klarte mer. Så hva du enn gjør, gi han tid, og la ting gå på hans premisser en stund nå.

[viren]

Vi hadde en pause i forholdet hvor vi bodde fra hverandre (riktignok varte den bare en mnd). Noen ganger er det å få litt avstand og tenkepause det som skal til tror jeg. I allfall flyttet vi sammen igjen og har nå vært samboere i 4 år, er forlovet, har barn, og har det fantastisk.

[bob marley]

min første samboer ba meg flytte ut fordi hun trengte litt space,men hun ville at vi fortsatt skulle være sammen, men det ble vansklig å fortsette med forholdet etter dette, så det ble slutt!

[Gjest Gjest]

Jeg bodde sammen med kjæresten min da han plutselig ville flytte ut. Vi klarte ikke å fortsette som kjærester rett og slett fordi at når han flyttet ut, så var det et steg tilbake i forholdet vårt og ikke fremover.

Jeg ville også funnet ut hva han mener med at han trenger tid for seg selv når han flytter ut. Skal han date andre? Hva mener han med at dere skal være kjærester? At du skal være tilgjengelig?

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner til mange som har funnet tilbake til hverandre etter en tid hver for seg.

En pause i gorholdet kan tippe begge veier, såklart.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Huff, har det så vondt akkuratt nå. Føler at det er slutt, selv om han sier det ikke er det.

Har ikke snakket med han i dag, men har medldet en del. Er så mye jeg lurer på. Han vet heller ikke helt hvordan ting blir, vi skal møtes til uken (han skal på en guttetur i helgen som har vært planlagt i en evighet). Men at det han tror og ønsker er at vi skal finne tilbake til hverandre. Han sier han elsker meg enda, og tenker på meg og ikke har det lett. Han har ikke meldt flytting og har ikke planer om å gjøre det med det første.

Alikavel føler jeg meg tom og trist, og at jeg har mistet han. Har bare lyst til å prate med han, men prøver å gi han tid og plass. Men er vanskelig. Håper alt faller litt mer på plass etter at jeg har truffet han til uken, og kanskje ved at vi prater litt sammen på telefon før det..

Vi skal være kjærester, målet og håpet hans er at vi klarer å bryte den onde sirkelen og få det bra sammen igjen. Vi skal selfølgelig ikke treffe andre eller noe.

[Gjest trådstarter igjen]

Ringte han nå, ang en regning. Men fikk pratet litt med han og. Han vet ikke helt hvordan han ser for seg ting i praksis fremover nå, hvordan vi skal omgås osv. Er helt nytt og trist for han og, og han vet ikke hvordan ting blir. I leileligheten han bor i nå (en utleieleilighet stefaren har) er det bare en seng, og han skal ikke gjøre det om til ett hjem enda.

Han foreslo vi kanskje skulle møtes i kveld, han hadde litt han skulle få gjort men så skulle han ringe, så vi får se hva som skjer. Hadde vært godt å se han, fått en klem og fått pratet litt med han.

[Gjest *kosejoker*]

Ringte han nå, ang en regning. Men fikk pratet litt med han og. Han vet ikke helt hvordan han ser for seg ting i praksis fremover nå, hvordan vi skal omgås osv. Er helt nytt og trist for han og, og han vet ikke hvordan ting blir. I leileligheten han bor i nå (en utleieleilighet stefaren har) er det bare en seng, og han skal ikke gjøre det om til ett hjem enda.

Han foreslo vi kanskje skulle møtes i kveld, han hadde litt han skulle få gjort men så skulle han ringe, så vi får se hva som skjer. Hadde vært godt å se han, fått en klem og fått pratet litt med han.

←

Lykke til

[Gjest Gjest]

Lykke til

←

Sier jeg og. Men du kosejoker, det er et helt merkelig nick du har, betyr det noe?

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Sukk, tror ikke jeg treffer han i dag alikevel. Han ringte meg i sted, men mye tideligere en jeg hadde trodd. Så da var jeg ute med en venninne, så da var han bare kort og plutselig veldig opptatt i løpet av kvelden alikevel, men vi skulle prates senere. Så jeg skulle ringe når jeg var ferdig, ringte i sted men da tok han den ikke. Han ringer vel tilbake når han har anledning, men da får jeg nok ikke sett han. Tror at om jeg "insisterer" på å få sett han nå, så vil det bare føles som mas. Så får heller håpe jeg får en bra samtale med han på telefonen etterpå.

En liten positiv ting da, selv om jeg prøver å ikke tenke for positivt: Veninnne min som jeg var ute med er samboer med en av bestekameratene hans, og de hadde vært ute i går og sett på kampen og tatt noen øl. Da hadde han fortalt at han hadde flyttet ut for å få litt space, men at det ikke var slutt og at han var veldig instilt på at ting skulle ordne seg. Så kompisen hans mente aboslutt ikke det var slutt...

Men skal passe på at jeg ikke håper for mye, bedre å begynne på bånn enn å få enda en i trynet...

Nå håper jeg bare han ringer da...

[Knøttet]

Uff, veldig kjedelig situasjon du har havnet i ...

Slik du beskriver situasjonen høres det ut som kjæresten din vil bare det han selv sier: han vil være kjæresten din, men samtidig ha litt frihet. Det virker som han vil være sammen med deg, men dere må jobbe litt med det ... iallfall slik jeg ser det- selv om jeg ikke er noen tankeleser ...

Håper det ordner seg, lykke til!!

[Gjest Neffi]

Det går godt an å være både kjærester og gift, og ikke bo sammen. Jeg praktiserer det selv. Min mann og jeg er to egenrådige og aktive mennesker, på hver vår side. Vi har klart å komme frem til hva som skal være "vårt" felles liv, og lever ellers et fullverdig liv, hver på vår kant av distriktet vi bor i. Fordelen er at vi slipper å krangle/gnisse og bli uenige om de hverdagslige tingene. Vi kan praktisere det å være kjærester når vi er sammen. Og stort sett så går det veldig fint. Men det er klart at dette ikke passer for alle. Det må to til for å gjennomføre det. Men jeg anbefaler det varmt til dem som ikke er helt fornøyde med "vanlig samliv". Tenk nytt og tilpass etter deres behov. Det går an. 

←

Dette går jo ikke bra så lenge den ene parten faktisk vil dele livet med den andre. Si meg hvor lenge har dere bodd fra hverandre? Hvor ofte er dere sammen, og hvor mye av det dere gjør er "kjæreste-ting"?

Om begge ikke vil involvere den andre så er det vel OK - helt til man treffer en som "treffer spikern".