Avstandsforelsket...

[Gjest meg]

Hva i all verden skal jeg gjøre nå ? Har såvidt pratet (såvidt flørtet) med en hyggelig fyr, for en stund siden. Likte ham øyeblikkelig ! Har sett ham i forbifarten, i bil. Ikke snakket noe mere med ham. Jeg får ham ikke ut av systemet, og jeg har virkelig prøvd hardt. Jeg har tvunget meg selv til å ikke kjøre forbi huset hans, ikke "tilfeldig" dra dit jeg vet han kunne ferdes, og trodde altså at jeg hadde klart å la ham forsvinne ut av hodet mitt for godt.

...helt til jeg så ham igjen på et offentlig arrangement, hvor han var en av arrangørene. Jeg fikk tatt ham nøyere i øyensyn og han er enda mere tiltrekkende enn jeg husket ham. Jeg kjente det bølget opp i absolutt hele meg, og måtte bare innse at jeg var skikkelig avstandsforelsket... Siden har jeg vært forferdelig rastløs og urolig. Det veksler mellom søte drømmer, og realisme: han er jo sikkert gift eller noe... Alle de søte er som regel det. Hva gjør jeg nå da ? Noe må skje !

Har søkt på navnet hans på nett, for å finne ut alder eller noe, men der var det heller sparsomt med opplysninger. Vet hvor han bor. Har ikke sett ham sammen med noen dame noen gang. Alltid alene, eller sammen med kamerater.

Jeg har vurdert muligheten av å bli med i hans organisasjon...men altså: der har jeg ikke noe å gjøre. Det ligger ikke for meg. Tror jeg. Kjenner ingen som er med der...eller noen som kunne kjenne ham... Dette er håpløst altså !

Å ta kontakt (som en tøff jente her inne har gjort), klarer jeg ikke...

Hjelpes meg. For en sommer dette har vært !

Gud bedre; han er så kjekk ! *sukk*

[Viviwoom]

Det er jo mange måter å ta kontakt på, hvis du synes det er litt skummelt å snakke med ham direkte. Eventuelt kan du jo sende en SMS, eller noe, og f.eks spørre om han har lyst til å ta en kopp kaffe en dag. Men hvis han har flørtet med deg, så er jo det ett bra skritt på vegen. Og det er nok mest effektivt å snakke med ham direkte... Se det slik: det høres ut som om dere egentlig ikke har så innmari mye kontakt privat, så hvis han svarer nei, er det ikke som om du er nødt til å omgås ham hele tiden etterpå

[Gjest Gjest]

Utrolig.... Første gang jeg er inne her også leser jeg om en som sliter med det samme som meg. Jeg er også forelsket, jeg kjenner han litt også. Har hatt litt kontakt på e-post i tilegg til at han har solgt meg og min mann noe. Jeg er altså gift, han er gift vi har begge barn, hans mye yngre enn mine. Herregud det er helt vilt, vondt og forferdelig. Har ikke fortalt han hvordan jeg har det, får sånn utrolig dårlig samvitthet for hans familie.... Herregud hvor dum går det ann å bli. E-postene våre er helt uskyldige faktisk, bortsett fra i mitt hodet.

Jeg har også prøv å få han ut av mitt hodet, uten hell. Har hatt ferie i 3 uker uten at det hjalp, hjemme har jeg en mann som er noe "skrekksalgen og mistenkelig" uten at han tør spør om noe. Han er forreste også syk, skal ha en skrekkelig operasjon i høst.

Er klar over at dette ikke er noe trøst til deg som også sliter, men faktisk synes jeg det var litt trøst i å lese om andre som har det som meg.

[Gjest Gjest]

Jeg kan da ikke bare gå bort til fyren og be ham på kaffe (som jeg ikke liker), sånn uten videre ?!? Kan jeg ikke se for meg at jeg skulle greie det...

Tenk om den lille flørten for lenge siden bare var noe han gjør med alle damer i forbifarten ? Han la muligens ingenting i det.

I opprømthet og fortvilelse la jeg tre kabaler i går kveld og "dealen" var den at: om èn av dem gikk opp, fikk jeg se ham igjen i løpet av uka... (i nøden spinner vi drømmer av hva som helst!)

Altså: jeg "traff" på ham i formiddag: Jeg kom kjørende og en bil kom i stor fart opp dit hvor den hadde vikeplikt for meg...og det var Ham... *grøsse av velbehag og skjelve noe så inderlig i knærne* Han bremset kraftig og så rett på meg, men det var ikke noe gjenkjennelse eller smil i ansiktet hans. Jeg kjørte videre med ham bak meg. Saktere enn jeg trengte... Han kjørte sakte...og så kom vi til et sted hvor veien delte seg. Valgets kval: hvor kjører jeg nå da ??? Jeg kjørte hovedveien, som han som oftest pleier å kjøre....og bannet høyt da han svingte av til høyre og forsvant.

Fikk helt vondt i magen altså...

[Gjest *kosejoker*]

Jeg kan da ikke bare gå bort til fyren og be ham på kaffe (som jeg ikke liker), sånn uten videre ?!? Kan jeg ikke se for meg at jeg skulle greie det... 

Tenk om den lille flørten for lenge siden bare var noe han gjør med alle damer i forbifarten ? Han la muligens ingenting i det.

I opprømthet og fortvilelse la jeg tre kabaler i går kveld og "dealen" var den at: om èn av dem gikk opp, fikk jeg se ham igjen i løpet av uka... (i nøden spinner vi drømmer av hva som helst!)

Altså: jeg "traff" på ham i formiddag: Jeg kom kjørende og en bil kom i stor fart opp dit hvor den hadde vikeplikt for meg...og det var Ham... *grøsse av velbehag og skjelve noe så inderlig i knærne* Han bremset kraftig og så rett på meg, men det var ikke noe gjenkjennelse eller smil i ansiktet hans. Jeg kjørte videre med ham bak meg. Saktere enn jeg trengte...  Han kjørte sakte...og så kom vi til et sted hvor veien delte seg. Valgets kval: hvor kjører jeg nå da ??? Jeg kjørte hovedveien, som han som oftest pleier å kjøre....og bannet høyt da han svingte av til høyre og forsvant.

Fikk helt vondt i magen altså...

←

Hvorfor kan du ikke prøve? Du vinner ikke om du ikke satser...

[Viviwoom]

Har du ett eller annet påskudd for å snakke med ham, da? Så kan du bare liksom nevne sånn i forbifarten at du tenkte på å gå for å spise litt lunsj, og kanskje han har lyst til å være med? Som om det var noe som liksom bare ramlet helt uskyldig inn i hodet ditt

[Gjest Gjest]

Fordi jeg er gift...

[Viviwoom]

Fordi jeg er gift...

←

Ehm... Okay, det er jo en ganske god grunn...

[Gjest Gjest]

Føler med deg altså, det er ikke det, men hadde jeg vært han og visst hva du tenker og driver på med hadde jeg nok blitt litt skremt. Hvertfall hvis jeg ikke en gang hadde husket hvem du var...

[Gjest Gjest]

(i nøden spinner vi drømmer av hva som helst!)

←

Fint sagt

[Gjest Gjest]

Upps : der hadde noen skrevet noe mere. Jeg kan ikke det fordi jeg er gift. Det er noe så inni hampen rotete i hodet mitt akkurat nå. Han kjører alltid bil. Er alltid på farten og ser ut til å være en usedvanlig aktiv krabat. Jeg kan da ikke kaste meg ut i veien og stoppe mannen heller...

[Gjest *kosejoker*]

Ehm... Okay, det er jo en ganske god grunn...

←

[Gjest Gjest]

Du er gift. Du har såvidt snakket med ham. Han virker ikke som om han akkurat føler det samme for deg, iom at han ikke virker som han kjenner deg igjen en gang. Du skal ikke bare la det ligge og komme deg videre da?

[Gjest Gjest]

Føler med deg altså, det er ikke det, men hadde jeg vært han og visst hva du tenker og driver på med hadde jeg nok blitt litt skremt. Hvertfall hvis jeg ikke en gang hadde husket hvem du var... 

←

Hadde du blitt skremt ? Krmt...hvorfor det o.s.v. Ville det ikke vært litt smigrende at noen fant deg så utrolig attraktiv at de faktisk ble forelsket i deg ?

Jeg hadde blitt oppløftet om noen gjorde et seriøst fremstøt i min retning. Blitt i godt humør, om ikke annet...

[Gjest Gjest]

Du skal ikke bare la det ligge og komme deg videre da?

←

Jovisst skal jeg det ! Men hvordan...? Jeg får ham ikke ut av tankene.

[Viviwoom]

Jovisst skal jeg det ! Men hvordan...? Jeg får ham ikke ut av tankene.

←

Det går over med tiden. Må bare smøre deg med tålmodighet og vente. Med mindre du er villig til å risikere ekteskapet ditt...

[Gjest *kosejoker*]

Tror du må tenke over hvor betatt du egentlig er. For min del hadde jeg nok ikke risikert ekteskapet (nå er jeg langt ifra gift, men..) hvis jeg ikke hadde visst at han følte minst (!) like sterkt for meg.

[Gjest Gjest]

Jovisst skal jeg det ! Men hvordan...? Jeg får ham ikke ut av tankene.

←

Hvor gamle er dere?

[Gjest Gjest]

Vel,- ekteskapet mitt henger i stadig tynnere tråder, uansett...

Jeg har resignert innsett at min mann og jeg ikke passer sammen.

Som personer er vi altfor forskjellige. Det har vært dødt lenge.

Det jeg har sett av "ham" viser meg at han er/gjør svært mange ting som min mann ikke er eller noen sinne har gjort. Ting som jeg liker. Derfor blir jeg en smule oppgiret: etter alle disse årene, treffer jeg på en som er litt mere som meg. Det er tiltrekkende. Jeg er solgt.

Nå er jeg ikke så naiv at jeg tror at denne typen er en prins på en hvit hest og Mr. Perfekt personlig. Han kan meget godt ha sine mørkere sider, han også...

Men jeg er så fortapt her.

Takk for hurtig respons og godr råd, i alle fall.

Det gjorde godt å få luftet det litt.

[Gjest Gjest]

Hvor gamle er dere?

←

Jeg er en voksen dame. Han er også voksen. Kan være litt yngre enn meg, kanskje... Umulig å si.