Er det best å gjøre slutt på forholdet ?

[Gjest Gjest_Line_*]

Jeg har vært i et 12 år langt forhold. Hele forholdet for meg har vært fullt med problemer, ganske mye , vet ikke hva som er vanlig - begynner å lure...

Jeg er kjempefortvilt, og stresset. Vi har barn sammen, det positive i forholdet vårt. Han fungerer kjempegodt i lag med dem, og er en kjempeflink mann til å ta seg av dem. Men mellom meg og han , har forholdet vært dødt stort sett helt siden vi flyttet sammen for 11 år siden.

Jeg føler han overkjører meg fullstendig. Han snakker til meg som om jeg er et

lite barn, og behandler meg derretter. Føler ikke respekt. Jeg tør ikke røre så mye i huset, fordi han vil styre alt. Han kjefter alltid på meg, om hvor lite jeg elsker han, hvor dårlig forhold vi har, og over at jeg må forstå at jeg sløser livet mitt vekk med mine interesser ( Kan ikke ha interesser uten å få høre at jeg sløser livet mitt bort på det. ) Blir så lei av alt det der....

Vi har vært igjennnom mye, førstfødte var syk da hun ble født, men er heldigvis frisk i dag. Det var kjempetøfft. Så de første årene med første barnet var svært tøffe. Så fikk vi et barn til, heldigvis gikk det fint. Etter det siste barnet prøvde vi å få et barn til , men det gikk ikke. Ser ikke ut som om vi kan få flere barn, vi har ikke funnet årsaken til det.

Jeg ble arbeidsledig for en tid tilbake, og det han gjorde da , midt oppi alle problemene , var å treffe en annen dame. Han sa han hadde kuttet henne, men i sommerferien - på ferie , fikk han en melding på mobilen fra henne. Da innrømmet han at han hadde fremdeles kontakt med henne , men kun på mobil, - sms, og mail. Jeg ble så lei meg. Og vet ikke hva jeg skal gjøre for å føle meg vel i tilværelsen.

Hva mener andre, bør jeg ta skrittet å gå i fra han ? eller bør jeg bli - vi har jo barn sammen ?

Jeg er redd barna vil lide av at vi går fra hveandre.

Usikker

[Gjest Bellatrix]

Barna kan lide allerede av at dere krangler og ikke har det godt sammen. noen ganger er det beste å gå, for alle parter.

Endret 26. juli 2006 av Bellatrix

[SallyK]

Jeg tror jeg vet hvordan du har det. Det er en uheldig situasjon du er i nå. Er selv i en veldig liknende situasjon bare det er jeg som har hatt eventyret og ikke omvendt. Jeg har innsett at forholdet vårt har kommet til en blindvei, men jeg tør ikke gjør noe annet. Jeg har fortiden ingen jobb, men jeg tenker at så fort økonomien ordne seg fra min side skal jeg flytte ut for å finne meg selv igjen. det er kanskje noe du kunne vurdere. Barn fra denne generasjonen er ikke som oss før i tiden. Det er helt vanlig at foreldre også kan få time out. ikke som før at det var tabu. tenk hvor mye bedre de vil har det når de er sammen med deg som har det mye bedre med deg selv og far som har det mye bedre. det høres ut som dere tærer på forholdet og konsekvensen er at begge har det ikke så bra selv om dere forsøker å overbevise dere selv at det er det. men jeg er ingen ekspert. det er bare ut fra mine egne erfaringer. jeg må bare finne mot til å flytte. ( jeg går å tenke på å gifte meg med han jeg har på siden... og det er jo fryktlig å leve slik i et ekteskap med to barn som betyr alt for meg.)

ønsker deg lykke til. skal tenke på deg om det er noe trøst. Du er ikke alene og heller ikke jeg

[Gjest Gjest]

Jeg tror det er mange som overdriver hvor traumatisk en skillsmisse er for barn. Jeg er selv skillsmissebarn, og har taklet det helt fint. Husk på at du må ta vare på deg selv også! Unner deg ikke å bli værende i et såpass lite lykkelig forhold. Han høres ikke helt god ut, han mannen din.