Besteforeldre

[Gjest Gjest]

Vi bor i samme by som barnas farmor og farfar. Da skulle en jo tro at det var god kontakt og besøk mellom oss alle.

Men nei, de har ikke en eneste gang kommet på besøk utenom bursdager. De prater mye og høyt om den gode, nære familierelasjonen som er så viktig, men de kjenner overhodet ikke sine barnebarn.

Flink til å vise bilder av ungene til naboer er de, men det å ringe oss for å høre hvordan det går skjer meget sjelden.

Vi har tidligere besøkt de alt fra en til tre ganger i måneden, men når svigermor oppholder seg på kjøkkenet hele tiden vi er der og knapt ser på barnebarna så er det nå nok. Vi er begge i full jobb og det blir feil når det er vi, med vår hektiske hverdag som må ta all initiativ til kontakt.

Vi kommer rett og slett ikke til å besøke de før de savner oss,-det kan ta tid.

Tenker med gru på om jeg skulle la være å besøke mine barn når de ble voksne. Da kan du ikke forvente et nært forhold til familien heller.Min farmor og farfar var også slik, forentet besøk men kom aldri selv på besøk.

Er det flere som sliter med besteforeldre som ikke viser interesse? Vi har heldigvis engasjerte besteforeldre på min side og det er fantastisk å se hvilken god å nær relasjon de har til våre barn

[Gjest Gjest]

Folk er forskjellige. Kanskje de ikke ønsker så tett kontakt med dere, rett og slett. Kanskje det er et hint at de ikke kommer så ofte på besøk, og at svigermor står på kjøkkenet når dere er der? Kanksje de synes det er slitsomt å se barnebarna så mye? Kanskje gode familierelasjoner for dem er å ha det hyggelig sammen når en ses, og ikke ses hver uke (eller hvor ofte det har blitt til nå).

Det beste dere kan gjøre for deres egen del og for barnas del er å ikke hause opp forventingene om hvor interessert besteforeldrene skal være, det blir så lett så for mange forventinger og store skuffelser av denslags. Jeg tror dere bare må akseptere at besteforeldrene er slik de er. Det må jo være lov å være besteforeldre og stolt av barnebarna uten å synes at det er toppen av glede å ha dem på besøk til stadighet.

[Gjest Gjest]

Det må jo være lov å være besteforeldre og stolt av barnebarna uten å synes at det er toppen av glede å ha dem på besøk til stadighet.

←

Joda, om vi hadde vært på besøk til stadighet. Min svigermor har ikke holdt minstemann på 1 år en eneste gang.

[Gjest Gjest]

Her er det både og. Min mor har stor interesse i sine barnebarn og treffer dem (på eget initiativ) flere ganger i uka.

Foreldrene til min eks er ikke interessert virker det som. Så lenge jeg og min eks var gift, var det viktig å treffe barnebarna en gang i uka. Men nå er de ikke å regne som ekte barnebarn mer siden ikke foreldrene bor sammen, og dermed er de heller ikke interessert i dem

[Gjest Gjest]

Joda, om vi hadde vært på besøk til stadighet. Min svigermor har ikke holdt minstemann på 1 år en eneste gang.

←

Det virker ikke som om hun er særlig interessert, nei. Helt sikkert sårende både for dere og for barnet. Men igjen, det viktige er å la dem være dem og ikke forvente "det umulige"... Fint dere har noen andre typer besteforeldre på "andre siden", i hvert fall.

[Gjest Gjest]

Foreldrene til min eks er ikke interessert virker det som. Så lenge jeg og min eks var gift, var det viktig å treffe barnebarna en gang i uka. Men nå er de ikke å regne som ekte barnebarn mer siden ikke foreldrene bor sammen, og dermed er de heller ikke interessert i dem 

←

Synd for barna, men jeg vil jo si at du skal prise deg lykkelig for at de ikke er dine svigerforeldre lenger. De virker jo helt forskrudde.

[Gjest Gjesta]

Du klager over at ungene dine ikke får et nært forhold til besteforeldrene sine av deres manglende interesse, mens du selv vil bryte den lille kontakten som allerede er bare for å ta igjen???

Er du voksen så tar du dette opp med besteforeldrene å finner en løsning på problemet i stedet, uten at ungene blir mer lidende enn de allerede er.

Jeg skjønner selvfølgelig at det er sårt med den manglende interessen, men når problemet er som det er blir det like feil å ta igjen med samme mynt synes jeg.

[:-) anna]

Det må jo være lov å være besteforeldre og stolt av barnebarna uten å synes at det er toppen av glede å ha dem på besøk til stadighet.

←

Men det må også være lov å være mor som blir skuffet over at barna ikke får så nære besteforeldre som man kanskje har drømt om.

Jeg synes du skal ta det opp med dem, før du gir opp. Jeg skjønner at det kan være fristende å si at "som man reder - ligger man", men jeg synes ikke du skal akseptere at barna dine går glipp av et sett besteforeldre uten å prøve å gjøre noe med det. Om det ikke hjelper å si fra, så vet du i alle fall at du prøvde, og at de ikke kan legge ansvaret på noen andre enn seg selv.

Si at barna savner dem, og at du synes det er trist at barna ikke får et nærmere forhold til sine besteforeldre på farsiden, spesielt ettersom du vet at svigermor synes det er viktig med gode familierelasjoner. Jeg har en venninne som har slitt med det samme, og der hjalp det veldig at hun sa ifra.

(Faktisk tror jeg det er spesielt viktig at DU gjør det, fordi du kan risikere å få "skylden" for at ungene har et nærmere forhold til dine foreldre.)

Lykke til